Det store riset bak speilet til inkassobransjen dersom inkassoloven ikke blir fulgt er risikoen for å miste inkassobevillingen til å drive inkassovirksomhet. Dette skal og bør medføre at hele forretningsgrunnlaget for inkassovirksomheten forsvinner ”over natten”. Det er Finanstilsynet som tildeler inkassobevilling til personer og foretak og samtidig disse som kan tilbakekalle bevillingen.

Intrum Justitia AS fikk inkassobevillingen tilbakekalt i 2007 og lever i beste velgående.

I 2007 gikk Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) til det drastiske steget å frata inkassoselskapet Intrum Justitia AS inkassobevillingen, noe som i utgangspunktet burde føre til at selskapets virksomhet i Norge var avsluttet en gang for alle.

Intrum Justitia AS påklaget avgjørelsen samtidig som de startet opp et nytt selskap med navnet Intrum Justitia Norge AS og søkte inkassobevilling for dette, noe de fikk. Intrum Justitia AS fikk lov til å fortsette virksomheten frem til klagen var behandlet hos justisdepartementet og klagen ble til slutt tatt til følge slik at Intrum Justitia kunne fortsette sin virksomhet.

Begrunnelsen til departementet kan leses her. Forklart på en forenklet måte var overtredelsene som ga grunnlaget for tilbakekallingen alvorlige nok men det var samtidig ikke tilstrekkelig grunnlag for å frykte at selskapet i fremtiden ville drive virksomheten i strid med lovverket.

Hva har skjedd i ettertid av "Intrum saken"?

Det er rimelig å anta at Kredittilsynet i 2007 mente at det var på tide å statuere et eksempel ovenfor inkassobransjen og valgte å ofre Intrum Justitia AS i denne prosessen. Intrum var et selskap med mye negativ omtale i media på forhånd og hadde tidligere fått påpekt alvorlige feil under tilsyn fra Finanstilsynet. Det var således et naturlig selskap å statuere et eksempel ovenfor, samtidig som mange nok ble overrasket over at et så stort selskap ble ”ofret”.

I lys av denne saken hvor Intrum Justitia AS ble forsøkt fratatt sin inkassobevilling kan man erfare at Finanstilsynet i større grad er vingeklippet i forhold til sanksjonsmuligheter ovenfor inkassobransjen. Dette ved at den mest fryktede sanksjonsmuligheten i form av tilbakekalling av inkassobevilling viste seg å ikke være så effektiv og praktisk gjennomførbar som man trodde.

Erfaringene fra Intrum saken er derimot ikke bare negative sett fra forbrukers hensyn. Det er liten tvil om at Intrum etter dette i stor grad har skjerpet sine rutiner og fremstår nå som et av de mer seriøse selskapene i forhold til å overholde inkassoloven. Det er vel heller liten tvil om at den massive negative omtalen og sannsynlig kundeflukt fikk betydelige konsekvenser for selskapet noe alle aktører i bransjen må ha fått med seg. Det er således liten tvil om at det mislykkede forsøket på å tilbakekalle inkassobevillingen også førte mye bra med seg.

I 2003 ble forbrukernes rettigheter styrket ved opprettelse av inkassoklagenemnda. Alle foretak som driver fremmedinkasso er pålagt å være medlem av nemnda. Siden den gang har viktige avgjørelser blitt offentlig publisert på klagenemndas hjemmeside samt at nemnda har rapporteringsplikt til Finanstilsynet.

Det bør være rimelig å forvente at inkassobransjen setter seg inn i vedtak i egen klagenemnd og retter seg etter disse til tross for at den spesifikke klagen ikke gjaldt dem. Erfaringer fra nemndavgjørelser viser dessverre det motsatte. De samme problemstillingene går igjen år etter år og kan ofte korrigeres ved enkle endringer i standardbrev og andre rutiner uten at bransjen klarer å få dette på plass.

Enkle prinsipper som at purregebyr ikke kan legges til hovedstol, lån må bringes til forfall før hele lånet inkassovarsles, alt som sendes til inkasso skal inkassovarsles i sin helhet, rett til å få innsigelser vurdert m.m. er forhold som går igjen uten at gjentatte overtramp ikke får konsekvenser fra Finanstilsynet. De sakene vi har fått innsyn i bærer imidlertid preg av en kameratslig brevveksling mellom Finanstilsynet og de aktuelle inkassoselskapene med lite konsekvenser.

De siste årene har inkassoklagenemnda konsekvent slått ned på alle saker de får inn hvor det antydes at det er automatikk i at inkassoomkostninger økes ved fortsatt manglende oppgjør. Her er det i de fleste tilfeller tilstrekkelig å bytte ut ordet ”kan” med ordet ”vil” i standardbrev, en endring som burde være på plass over natten når bransjen ble oppmerksom på problemstillingen, noe de som en profesjonell aktør i inkassobransjen uansett burde vært før inkassoklagenemnden begynte å påpeke feilen. En bagatell vil mange si, kanskje det men når det er i strid med god inkassoskikk bør det uansett forventes at bransjen tilpasser seg når det blir påpekt. Såpass med profesjonalitet er det vel lov å forvente sett i lys av de høye tariffmessige salærene de beregner seg.

Endelig skjer det noe igjen!

Det har i november 2014 endelig vært to gledelige handlinger fra Finanstilsynet ovenfor inkassobransjen sett ut i fra et forbrukervernhensyn.

Odin Kapital AS må tilbakebetale nærmere en million i ulovlig innkrevd inkassosalær.

Den 3.11.2014. ble Odin Kapital AS pålagt av Finanstilsynet (les vedtaket) å tilbakebetale urettmessig inkassosalær i en rekke saker som har pågått over en periode over nesten 3 år fordi de ikke har fulgt Finanstilsynets retningslinjer for sammenslåing av saker. I følge adressa.no som har forhørt seg med Finanstilsynet om beløpets størrelse utgjør beløpet i underkant av 975.000 kroner. Odin Kapital har akseptert pålegget noe vi tross alt må berømme dem for selv om det egentlig bare skulle mangle.

Oslo Creditservice AS mister inkassobevillingen!

Den 19.11.2014. tilbakekalte Finanstilsynet inkassobevillingen til Oslo Creditservice. Begrunnelsen til Finanstilsynet var langvarig regelbrudd på inkassolovgivningen. Hele vedtaket kan leses her. Finanstilsynet opplyser for øvrig at Oslo Creditservice AS har varslet at de vil påklage avgjørelsen. Med andre ord så går Oslo Creditservice AS samme veien som Intrum gjorde med hell i 2007/ 2008. Av hensyn til forbrukerne håper vi at selskapet opplever å få ”kroken på døren” for godt i forhold til å drive inkassovirksomhet.

Hva kan forbrukere gjøre?

Når man leser dette kan man gjerne føle seg litt rettsløs som forbruker. I denne sammenhengen er det verdt å merke seg at foreløpig ser det ut til at inkassobransjen retter seg etter enkeltvedtakene i inkassoklagenemnden og ofte gir seg i den innledende saksbehandlingen. Problemet er med andre ord ikke at enkeltvedtak ikke følges men at dette ikke følges opp med rutineendinger hos selskapene slik at feilen ikke går igjen. Vi oppfordrer derfor alle forbrukere til å aktivt benytte seg av inkassoklagenemnden i alle saker som omfatter tvist om inkassoomkostningers rettmessighet.

Vi oppfordrer samtidig alle forbrukere til å varsle Finanstilsynet om saker med grovere overtramp av inkassolovgivningen og/ eller mindre systematiske overtramp. Dessverre virker det som om Finanstilsynet prøver å skyve mest mulig saker videre til inkassoklagenemnda ved å henvise forbrukere til denne nemnda. All formell post (brev og e-post) til Finanstilsynet lagres i offentlig postjournal. På et vist tidspunkt vil dette bli så omfattende at noen må reagere før eller siden enten i frykt for at media, departementet eller andre skal begynne å interesseres seg for den manglende oppfølgingen, eller rett og slett for at disse faktisk reagerer.

Dette viser de to nye viktige beslutningene fra Finanstilsynet ovenfor Odin Kapital AS og Oslo Creditservice AS. Det viser at langvarig press fungerer og vi må her berømme personer som Gordon Spangelid og Roy Michelsen som har vært viktige pådrivere over lang tid for å få Finanstilsynet til å reagere ovenfor Oslo Creditservice AS. Disse personene har blant annet vært viktige bidragsytere i en gruppe som har dannet en egen Facebook side som har hatt til formål å stoppe Oslo Creditservice AS. 

Et siste råd er å bruke media som kanskje er det mest effektive for raske endringer. Dessverre tør de færreste å gjøre dette fordi det gjerne medfører å gå ut offentlig med sitt gjeldsproblem.

Det er domstolene som har det siste ordet

Husk at uansett så kan du kreve behandling i forliksrådet og eventuelt anke saken videre i rettapparatet. Det er domstolene som til syvende og sist avgjør om du er pliktig til å betale et krav eller ikke. Gi derfor ikke opp dersom du er overbevist om at du har en god sak selv om du ikke får gehør hos inkassoselskapet eller Finanstilsynet.