Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblematikk!

Innfør maksimalrente på forbrukslån og kredittkort!

Blodrenter er hovedårsaken til gjeldsproblemer hos privatpersoner i Norge i dag!

Overskriften er en drastisk påstand men vi er overbevist om at den er korrekt. I Norge finnes det ingen maksimalrente i forhold til hva som kan avtales som rentesats på usikrede lån som forbrukslån og kredittkort. Det er helt vanlig at renten på slike lån ligger på mellom 20- 30 % og i enkelte tilfeller er renten enda høyere, spesielt effektiv rente på mindre lån. På all annen misligholdt gjeld er det imidlertid satt en maksimalrente som justeres halvårlig ut i fra styringsrenten pluss et tilegg. For tiden er forsinkelsesrentesatsen 9,25 %.

Vi tør påstå at hovedårsaken til at norske privatpersoner kommer i betydelige gjeldsproblemer i 9 av 10 tilfeller er forbrukslån og kredittkort hvor skyldnerne har kommet inn i en negativ sirkel hvor det stiftes stadig ny gjeld med nye forbrukslån og kredittkort for å dekke avdrag på den gamle gjelden. Når man kommer inn i en slik ond sirkel er det bare et tidsspørsmål om når problemet ikke lenger er håndterbart fordi rentene bokstavelig talt løper løpsk. Personer som er fanget i en slik sirkel opplever at de betaler inn tusenvis av kroner hver eneste måned av sin inntekt og allikevel fortsetter gjelden å øke ved at påløpte renter er betydelig større enn det de klarer å betale inn. Ved en rentesats på 25 % og slik gjeld på kr 300.000,- sitter man alene med en ren renteutgift på kr 6250,- pr mnd. Dette kommer selvsagt på toppen av alle andre utgifter i en i privatøkonomi som i utgangspunktet var så anstrengt at det føltes nødvendig med slik finansiering i utgangspunktet. Man er med ande ord allerede langt ute på dypt vann ved en normal inntekt. Mange vil kanskje si at 300' er veldig mye forbruksgjeld men vi kan da nevne at det annonseres forbrukslån på opp mot 500' på ett enkelt lån. For de aller fleste som har opparbeidet seg 300' i forbruksgjeld så er nok dette et resultat av flere gjeldsforhold hvor det er tatt opp stadig ny forbruksgjeld fordi man allerede er fanget i den omtalte negative sirkelen.

For å si det på en annen måte så koster det omtrent like mye på betjene renter på et boliglån på 4-5 millioner som det koster å betjene usikrede forbrukslån på ca kr 500'. Når denne gjelden i tilegg vokser i rekordfart når skyldner ikke klarer å betjene den så sier det seg selv at dette er et betydelig samfunnsproblem som bør tas tak i.  Selvfølgelig spiller andre forhold som arbeidsledighet, sykdom, uansvarlig livsstil eller annen misligholdt gjeld inn men felles for nesten alle er at de på et gitt tidspunkt velger å la seg friste av en midlertidig løsning på sine problemer ved å skaffe seg midler "overnatten" ved forbrukslån eller kredittkort.

Hvordan tjener kredittkort bransjen sine penger i dag?

La oss se på et av de mest utskjelte produktene og kanskje det produktet som i gjennomsnitt har aller høyst rentesats, kredittkortet. For de fleste begynner ulykka med at de skaffer seg ett kredittkort som gjerne blir "erstattet" av et nytt når kreditten i det første er brukt opp osv. Hva tjener bransjen penger på i forhold til kredittkort?

  • Årsgebyr. Tidligere var det gjerne et årsgebyr å flere hundre kroner for ett enkelt kredittkort og enda mer for spesielle kort. I dag er det nesten uten unntak gratis å være innehaver av ett kredittkort.
  • Andel fra brukerstedet. Brukersteder som tilbyr betaling med Visa, Mastercard eller lignende betaler en avgift på noen få prosent til disse leverandørene som igjen har avtale med utsteder av kredittkortene. Det antas at kredittkortselskapene får en liten andel av denne avgiften.
  • Fakturagebyr. Det er vanlig med et fakturagebyr opp mot kr 50,- for hver faktura. Det er blitt mer vanlig at fakturagebyret kan unngås dersom du velger e-faktura i stedet for papirfaktura.
  • Termingebyr/ administrasjonsgebyr. Mange selskaper tar gjerne et gebyr for hver måned du har kredittkortet og har brukt dette. Brukes mer og mer på kredittkort som en erstatning for "tapt" fakturagebyr siden stadig flere benytter seg av e-faktura.
  • Purregebyr. Det kan bergenes purregebyr 2 ganger på opptil kr 65,- hver gang ved mislighold fra termin til termin. Kan alene utgjøre opptil kr 1560,- pr år.
  • "Payback" fra inkassoselskap. Dette er lite kjent hos mannen i gata men det er helt vanlig at store inkassokunder, som kredittkortselskapene er, får sin andel av inkassosalæret i form av en "payback" avtale. Det er riktignok ikke lov å la dette beløpet være større enn purregebyrene men historisk sett har det vært utøvd stor kreativitet for å til å gjøre dette beløpet større for å lokke til seg kredittkortselskapene som inkassokunder. Markedsstøtte, smøreturer, kurs og lignende er metoder som historisk sett har vært benyttet for å gå ut over dette beløpet.
  • Renter. Den store gullkalven i dette produktet ligger i skyhøye renter. Normalt på mellom 20 % - 25 %, mindre i enkelte tilfeller og mer i andre tilfeller. Poenget er imidlertid at kredittkortselskapet ikke tjener penger å renter så lenge kundene betaler hele fakturabeløpet hver gang. Den høye rentesatset fortsetter å løpe ubegrenset videre ved oversendelse til inkasso.

Som det går frem av ovenstående så er all inntekt til kredittkortselskapene basert på bruk av kortet og ikke minst inntekter ved at kunder bruker muligheten til å ikke betale hele fakturabeløpet. Først når kunden begynner å misligholde og purregebyr begynner å løpe begynner virkelig inntektene å balle på seg. På den andre siden øker muligheten for tap og avskrivninger men vi tør å anta at dette er ubetydelig i forhold til de store inntektene de har i gammel gjeld som kundene "aldri" blir ferdig med.

Etter vår mening er det med andre ord for lønnsomt å "pushe" kredittkort i Norge i dag og ikke minst for lønnsomt at kundene misligholder kredittkortgjelden. Dette er som vi allerede har vært inne på et betydelig samfunnsproblem som er helt avgjørende i forhold til de mange familier som lever i betydelige gjeldsproblemer i dagens moderne norske samfunn.

Det må gjøres mindre attraktivt å "pushe" kredittkort og forbrukslån.

Det er ingen tvil om at for enkelte kan kortsiktig finansiering ved kredittkort eller forbrukslån være en praktisk kortsiktig løsning av flere årsaker. Dette kan være i påvente av penger man vet er på vei som feriepenger, skattepenger eller arv og man for eksempel kommer over et godt kjøp man ikke vil gå glipp av. I en del tilfeller kan det også være fornuftig å betale med kredittkort i stedet for debetkort. Fordelene som nevnes er imidlertid bagatellmessige i forhold til de store samfunnsproblemene de høye kostnadene og rentene slik finansiering medfører.

Det er helt meningsløst at en vanlig arbeider med en helt gjennomsnittlig lønn skal få innvilget nye usikrede lån når de allerede sitter med huslån, billån og gjerne flere hundre tusen i usikrede lån i form av forbrukslån og kredittkort. Personer i en slik situasjon opplever ikke bare at de fortsatt får innvilget nye kreditter, de opplever at dette nærmest blir "pushet" på dem. Det blir som å tilby dem en spade slik at de grave sin egen økonomiske grav. Slik er det imidlertid i dagens samfunn og årsaken er enkel, finansieringsinstitusjonene er fullt klar over at mange vil mislighold gjelden men de skyhøye rentene gjør at det ikke bare fortsatt er lønnsomt men til de grader er lønnsomt.

Så tilbake til utgangspunktet. Dersom det settes en maksimalrente på usikrede lån, ja all finansiering til privatpersoner, så vil automatisk mange endringer bli tvunget gjennom. Forsinkelsesrentesatsen vil være en fornuftig rentesats å bruke etter vår mening. Dette vil over natten tvinge finansinstitusjonene som tilbyr dyre forbrukslån og kredittkort til å tenke annerledes over natten. Det er ikke lenger attraktivt i å spekulere i å tilby slike produkter til høyrisikogrupper, sikkerhet og sannsynlighet for at lånet blir tilbakebetalt blir igjen satt i høysetet. Finansieringsinstitusjonene blir tvunget til å endre på prissettingen av sine produkter ved å gjeninnføre årsgebyr på kredittkort og lignende slik at alle i større grad betaler for det produktet koster for den enkelte.

Stagnasjonen i boligmarkedet vil gjøre problemet betydelig større i nær fremtid.

Bruken av kredittkort og ikke minst tilgjengeligheten på dette har eksplodert siden årtusenskiftet. Det samme har boligprisene frem til nylig. Dette har egentlig ingen sammenheng men den betydelige økningen i boligprisene har ført til at mange som har opparbeidet seg betydelig og uhåndterlig forbruksgjeld har hatt en mulighet til å redde seg inn ved å "bake inn" den dyre forbruksgjelden i et gunstig boliglån. Ja, boliglånet har blitt større og noe dyrere men de faste månedlige utgiftene blir allikevel skrelt betydelig i løpet av natten slik at skyldnerne opplever å få en ny start. For å toppe den nye starten får de gjerne avdragsfrie år på boliglånet slik at utgiftene til å betjene boliglånet alene, inkludert den nye innbakte gjelden, blir lavere enn den var før refinansieringen startet.

Prosessen som beskrevet i avsnittet over har mange opplevd som så enkel og lettvinn at de ikke tar lærdom av det betydelige problemet de hadde opparbeidet seg. De ser ikke at de var ekstremt heldige på grunn av gunstig prisutvikling i boligmarkedet og sannsynligvis fikk en "once in a lifetime" mulighet til å enkelt komme seg ut av gjeldsknipa. Siden de ikke har lært noe annet av det hele enn hvor enkelt det er å refinansiere så er veien tilbake til nye kredittkort og forbrukslån veldig enkel og da er situasjonen gjerne den samme i løpet av få år. Siden de gjerne har valgt avdragsfrihet på boliglånet så er de igjen helt avhengig av tilsvarende gunstig utvikling i boligmarkedet og mange har faktisk vært så ekstremt heldige at de har lykkes med å få refinansiert flere ganger ene og alene takket være ekstrem prisvekst på boliger.

Den siste tids stagnasjon i boligmarkedet og fremtidige utsikter tyder på at denne muligheten ikke vil komme igjen for dem som allerede sitter med boliger som er fullfinansiert. Dette vil forverre problemet med antall personer som havner i betydelige gjeldsproblemer fordi den viktigste refinansieringsmuligheten i samfunnet helt eller delvis har falt bort for mange. Disse blir således stående igjen med to valg, pine seg gjennom flere år med blodrenter for å nedbetale gjelden eller søke gjeldsordning.

Mange positive resultat av maksimalrente!

Fordelene ved å innføre en maksimalrente ovenfor private skyldnere er mange og ulempene er få. For det første så tvinges finansinstitusjonene til å være strengere i forhold til hvem de gir usikrede lån og kreditter til og de vil også bli mer restriktive med hvor mye de er villig til å innvilge til den enkelte. De blir med andre ord mindre risikovillige fordi det blir mindre lønnsomt med kunder som sliter med å betjene sin gjeld.

For kundene blir det overkommelig å faktisk betjene den gjelden de klarer å få innvilget før tilbyderne sier stopp. Først og fremst fordi en lavere maksimalrente fører til at gjelden ikke vokser over hodet på dem men også fordi den totale gjelden de klarer å opparbeide seg før finansinstitusjonene sier stopp sannsynligvis blir mye lavere på grunn av en strengere kredittpolicy. Samlet gjør dette at problemet ikke lar seg bli større enn at det er overkommelig å komme seg ut av det igjen. I det lange løp vil dette føre til færre personer med betydelige gjeldsproblemer, noe som igjen på lang sikt vil lønne seg for finansbransjen som slipper å avskrive endelige tap på personer som aldri klarer å betale gjelden sin eller som får innvilget gjeldsordning. Med andre ord, en såkalt "vinn- vinn" situasjon.

Kredittkortselskap vil bli tvunget i større grad til å legge regningen for administrasjonskostnadene sine der de hører hjemme, nemlig ovenfor den enkelte kunde i form av årsgebyr og administrasjonsgebyr. I dag dekkes dette i stor grad inn av rentene til de kundene som sliter mest med å betale gjelden sin mens personer med god og ordnet økonomi får et gunstig gratis kredittkort hvor de kun benytter fordelene uten å ta sin del av regningen med å administrere det hele.

Avslutningsvis gjør vi oppmerksom på at det er trukket en del konklusjoner som grunnlag for denne artikkelen uten at det er sjekket alle bakgrunnstall og fakta. Dog synes det meste så åpenbart og opplagt at det ikke er vurdert som nødvendig for å få en korrekt vinkling av problemstillingene som tas opp i artikkelen. Vi henviser for øvrig til vår ansvarsfraskrivelse.

Søk i artikler: