Etter flere tiår med egen lovgivning for inkassobransjen med inkassoloven samt en rekke lovendringer i denne perioden for å beskytte skyldner mot useriøs inkassopågang, så lever en rekke useriøse aktører i beste velgående med inkassobevilling fra Finanstilsynet. En bevilling som alene i praksis fungerer som legitimering av tvilsom inkassovirksomhet. Finanstilsynet virker å være relativt handlingslammet mot de mange aktørene som bare er "litt useriøse" og de har måttet konsentrere seg mot å ta inkassobevillingen fra verstingene i bransjen som Oslo Credittservice AS og Norkreditt AS. Selv etter at Finanstilsynet har tilbakekalt inkassobevillingene til disse aktørene får de lov til å drive sin tvilsomme inkassopraksis i lang tid etterpå før spikeren i kista er endelig på grunn av diverse overprøvinger av avgjørelsen i høyere instanser. I denne mellomtiden flytter de bare sakene over til en nytt inkassoselskap som fortsetter inndrivingen av de gamle tvilsomme kravene, krav som gjerne allerede er hvitvasket ved avsagt dom i forliksrådet.

Siden vi i Norge de siste årene har slitt med noen få og relativt små aktører som har vært særdeles useriøse og som mer eller mindre har gjort som de vil og har blåst en lang marsj i inkassolovgivningen, så har resten av bransjen sittet og sett på hva disse slipper unna med i lang tid. Selv om det til dels holdes på å ryddes opp i disse verstingene fra Finanstilsynet så har resten av bransjen fått se hvor mye det er mulig å faktisk slippe unna med over tid. Dette har ført til at disse ikke synes å være så nøye med de små daglige overtrampene som den "seriøse delen" av inkassobransjen tillater seg. En rekke mindre forhold som inkassoklagenemnda i en årrekke har konkludert med at er i strid med god inkassoskikk pågår den dag i dag av de fleste store aktørene uten at de bryr seg nevneverdig i å rydde opp i dette. I kombinasjonen med den voldsomme inkassoveksten vi opplever fra år til år, mye på grunn av særdeles aggressiv "pushing" av forbrukslån og kredittkort (mens Finanstilsynet sitter og ser på) så har dette utviklet seg til et samfunnsproblem som berører eller har berørt en stor del av Norges befolkning. De aller fleste gir opp sin kamp mot inkassobyrået selv om de mener hele eller deler av kravet er urettmessig. Det er rett og slett letter å betale kravet for å få fred og nattesøvnen tilbake.

Sett inkassobyrået i arbeid

Uansett om du velger å betale et urettmessig krav eller tar opp kampen med alle midler så er det mange tiltak du kan gjøre underveis for å sørge for at inndrivelsesprosessen mot deg i alle tilfeller blir et ulønnsomt prosjekt for inkassobyrået både under og etter prosessen med ditt krav. Her er noe du kan gjøre dersom du av ulike årsaker finner pågangen urimelig og ønsker å ta din lille private hevn. Selv om det er bagateller som du reagerer på, så er det meste av dette punkter som vil tvinge bransjen til å bli mer seriøs og legge opp bedre rutiner dersom mange nok gjør det. Når de tillater seg å ta opptil mange tusen kroner for å kun sende deg et enkelt brev bør det minste man kan forvente seg at de har orden i sysakene sine og forholdsvis enkelt kan håndtere de tiltak vi nevner under.

Krev dokumentasjon på kravet

Når du mottar et inkassokrav så er det kreditor og inkassoselskapet som skal sannsynliggjøre kravets rettmessighet. Be derfor konsekvent om dokumentasjon på kravet. Dette kan være kopi av faktura, avtale, avtalevilkår og mye annet avhengig av type krav.

Be om kopi av inkassovarselet

Det er lovpålagt at inkassoselskapet skal sende deg inkassovarsel med post med en 14 dagers betalingsfrist. Det er ikke krav til å måtte dokumentere at varselet er mottatt men det må sannsynliggjøres at inkassovarselet er sendt. Inkassoklagenemnda har uttalt at det er tilstrekkelig sannsynliggjøring å fremlegge kopi av inkassovarselet eller logger som viser at dette er sendt til en adresse det er rimelig å forvente at skyldner kan nås på. I de tilfeller inkassovarselet er sendt av inkassobyrået selv så har de ganske god kontroll på dette men veldig ofte sendes det av kreditor og da er det ofte slurvet både med kopi og logger samt at inkassovarslet oppfyller lovens krav.

Bruk inkassoklagenemnda

Dersom du mener inkassosalæret er urettmessig så kan du helt uten kostnader klage saken inn til inkassoklagenemnda. Dette vil ikke bare føre til at du i mange tilfeller vil slippe å måtte betale inkassosalær men det vil også medføre betydelig arbeid for inkassobyrået samt at alle inkassobyrå selvfølgelig ønsker å holde antall klager på et minimum av hensyn til eget rykte internt i bransjen og eksternt. Inkassoklagenemnda har forøvrig rapporteringsplikt til Finanstilsynet og en rapport for dem vil nok ofte bli ilagt større tyngde enn en enkeltrapport fra en skyldner. Saken er jo allerede ferdig undersøkt av nemnda som har konkludert med at det er utøvd dårlig inkassoskikk.

Selv om en sak er gått til inkasso så er dette heller ikke til hinder for å benytte andre klagenemnder der dette er naturlig. Dette kan for eksempel være finansklagenemnda eller parkeringsklagenemnda. Forbrukerrådet og forbrukertvistutvalget er også et godt alternativ å henvende seg til dersom du mener hovedkravet helt eller delvis er urettmessig. Selv om det ofte er kreditorene selv som behandler saker fra slike instanser så vil det i alle tilfeller føre til plunder og ekstra arbeid for inkassoselskapet og ikke sjeldent føre til at kravet bortfaller. Pass imidlertid på å igangsette slike tiltak så fort som mulig da muligheten til å benytte klagenemnder ofte bortfaller når det er igangsatt rettslige skritt som forliksklage eller utleggsforretning.

Gi beskjed til Finanstilsynet om kritikkverdige forhold

Finanstilsynet er ikke et klageorgan for inkassobransjen men har et tilsynsansvar. I de fleste tilfeller vil det faktum at du rapporterer useriøs inkassopågang inn til disse neppe føre til at din sak løses, selv om det også skjer, men det vil ofte føre til brevveksling mellom Finanstilsynet og inkassobyrået noe som igjen medfører arbeid for inkassobyråets jurister eller advokater. Dette koster naturligvis penger for inkassobyrået. Dersom Finanstilsynet får alvorlige og/ eller mange nok klager på et inkassoselskap kan det også føre til at det avholdes såkalt stedlig tilsyn. Dette betyr at inkassoselskapet bokstavelig talt får fysisk besøk av Finanstilsynet i et tilsyn som medfører betydelig arbeid for inkassobyrået samt at de risikerer at mye annet grums i tilegg til det som er innrapportert fra skyldnere og inkassoklagenemnda oppdages.

Dette kan i beste fall sett fra skyldneres ståsted føre til at inkassoselskapet mister inkassobevillingen men oftere føre til at inkassoselskapet blir ilagt ekstra arbeidskrevende rapporteringsplikt en lang stund etter tilsynet for å forsikre Finanstilsynet om at forholdene er ryddet opp i. Det er også flere tilfeller hvor det under tilsyn er oppdaget forhold som har ført til at inkassoselskapet har blitt pålagt å tilbakebetale betydelige beløp (det har vært tilfeller opp i millionklassen) til skyldnere hvor det er avdekket at det er avkrevd urettmessig inkassosalær. I tilegg til selve beløpet er dette igjen noe som medfører betydelige mer omkostninger ved arbeidet med å spore opp skyldnere og utføre betalinger med underliggende regnskapsdokumentasjon. Et tilsyn vil med andre ord i alle tilfeller, selv der det ikke avdekkes noe kritikkverdig, være en meget ressurskrevende prosess for inkassobyrået.

Møt opp i forliksrådet

Selv om du tror du ikke vil vinne frem i forliksrådet så lønner det seg nesten alltid å møte opp. Selv om vi er skeptiske til forliksrådenes integritet og måten disse fungerer på så skjer det faktisk ofte at skyldner blir trodd og frifunnet. Veldig ofte vil skyldner også i rettmessige krav komme til ordninger og ofte en liten rabatt som kreditor går med på for å fremstå som medgjørlige og rimelige ovenfor forliksrådet fordi de har saker der jevnlig og ønsker å bruke denne "goodwillen" i senere saker. Uansett, igjen er dette et tiltak som vil koste inkassobyrået penger. Både ved å møte opp i forliksrådet, eventuelt finne en møtefullmektig og betale denne, og forberede sakens dokumenter og eventuelt prosesskriv. Selv om kreditor møter selv i en del saker så er dette kostnader som langt overstiger selve møtegebyret på et halvt rettsgebyr som de kan kreve dersom du taper saken.

Mange saker går aldri via forliksrådet men direkte til namsmannen i form av utleggsforretning. Det er anledning til å sende uomtvistede krav direkte til namsmannen uten forutgående behandling i forliksrådet. Når dette gjøres i slike saker så skal namsmannen alltid opplyse om namsmannen skal anmode saksøker til å kontakte skyldner om å sette seg i forbindelse med saksøkte med sikte på å finne frem til en nedbetalingsordning eller en annen minnelig løsning. Dette er igjen noe du igjen kan benytte deg av selv om kravet er uomtvistet både for at inkassoselskapet skal få litt ekstra arbeid og fordi det faktisk kan føre til en løsning i siste liten. De fleste inkassoselskap er imidlertid ganske negativt innstilt på en slik løsning og ønsker at utleggsforretningen skal fortsette. De vil nok uansett fremstå som seriøse og sympatiske ovenfor namsmannen (bransjen er veldig opptatt av å pleie et godt forhold til namsmannen) og forsøke å ta kontakt med deg bare for å ha gjort dette for syns skyld. Uansett skaffer du dem litt ekstra arbeid, fremstår som samarbeidsvillig av namsmannen og kanskje du får kjøpt deg litt ekstra tid også før utleggsforretningen blir avholdt. Husk forøvrig at alle slike uomtvistede saker, hvor tvangsgrunnlaget er et såkalt "skriftstykke" hvor det henvises til tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 (f), så kan du alltid kreve at saken behandles i forliksrådet dersom du er uenig i kravet. Dette kan også brukes taktisk for å få utsatt avholdelsen av utleggsforretningen men du må fremme en saklig innsigelse som ikke er åpenbar grunnløs.

Frem innsigelser skriftlig

Det er mye mer arbeid å besvare en skriftlig innsigelse enn en telefonsamtale. De legger forøvrig mye mer bånd på seg i et skriftlig svar enn de mange småløgnene og småbløffene der er lett å komme med i en telefonsamtale for å legge ekstra press på deg for å få deg til å betale. En skriftlig besvarelse kan de ikke benekte seg i ettertid noe de dermed må ta høyde for. Vi anbefaler uansett i alle tilfeller å kommunisere med inkassobyrået skriftlig. E-post er fornuftig da det er både er enkelt og kan dokumenteres i ettertid.

Krev innsyn i alle personopplysninger inkassoselskapet har mot deg

Dette er selve rosinen i pølsen for de som vil sette inkassoselskapet i arbeid. Selv om du faktisk aldri har hatt en sak hos dem er de pliktige å besvare henvendelsen til deg å bekrefte at de ikke har registrert opplysninger på deg samt opplyse hvordan virksomheten behandler personopplysninger. Du har krav i å få opplyst alt av personopplysninger som er registrert på deg med hjemmel i personopplysningsloven. Mange inkassobyrået prøver å kun sende deg en enkel skjermutskrift av hovedbildet de har registrert på skjermen om deg som person. Dette er langt fra tilstrekkelig så sant dette ikke er det eneste de har registrert på deg. Alt skal oversendes til deg med post. Dette gjelder men er ikke begrenset til kopi av alle brev og dokumenter i saken selv om disse ikke er lagret elektronisk. Alle systemnotater dersom disse ikke kan unntas noe som eventuelt skal begrunnes. Dersom du har hatt en del saker hos et selskap blir dette en betydelig bunke som tar mye tid å kopiere og skrive ut.

Alt du ikke får kopi av og som det ikke er redegjort med henvisning til hjemmel om hvorfor ikke er tatt med skal du kunne regne med at ikke eksisterer. Dersom noe slikt dukker opp i ettertid så er dette noe du kan innrapportere til datatilsynet som kan og bør følge opp saken med det merarbeid og problemer dette medfører for inkassoselskapet. De aller fleste inkassoselskapene har nok registrert mer enn de bør og har lov til. En slik forespørsel vil dermed ofte føre til at mye overskuddsinformasjon om deg som burde vært slettet faktisk blir slettet før din henvendelse blir besvart. Dersom informasjon som du vet eksisterer er utelatt bør du vurdere å rapportere dette til Datatilsynet.

Dersom det kommer informasjon om foreldete saker og/ eller avsluttede saker følger du dette igjen opp med krav om sletting eventuelt redegjørelse for hvorfor opplysningene ikke er slettet eller anonymisert. Mer arbeid for inkassobyrået. Det samme gjelder dersom det er registrert feilaktige opplysninger. Da kan du kreve retting eventuelt sletting

Et krav om innsyn er svært lett å fremme og trenger strengt tatt ikke å være mer avansert enn en enkel setning som dette: "Jeg krever med hjemmel i personopplysningsloven fullt innsyn i samtlige personopplysninger som er registrert om meg i Deres registre. Det kreves også innsyn i deres rutiner og sikkerhetstiltak vedrørende behandling av personopplysninger.". Du kan eventuelt bruke dette skjemaet som datatilsynet har utarbeidet for formålet.

Er denne artikkelen umoralsk av oss?

Det kan påstås at det er uprofesjonelt og umoralsk av vårt nettsted å fremme råd med det formål å skaffe merarbeid for inkassobransjen. Vi vil påpeke i denne sammenheng at rådene først og fremst er ment for dem som føler seg utsatt for urett av ett eller flere inkassoselskaper. Videre er den type dokumentasjon og opplysninger vi oppfordrer våre lesere til å kreve fremlagt, noe et seriøst og ryddig selskap uansett bør ha utarbeidet rutiner for og ha lett tilgjengelig. Jo mer uryddig, useriøst og dårlige rutiner et selskap har jo mer arbeid vil slike henvendelser føre til. Dessuten så er jo ikke inkassoselskapene beskjedne når det gjelder å ta grovt betalt av deg for minimalt med arbeid så å fremskaffe opplysningene vi oppfordrer til bør være det minste man kan forvente til gjengjeld.

Dersom en henvendelse fra deg skulle føre til tilsyn fra Finanstilsynet eller Datatilsynet så skyldes det mest sannsynligvis at din henvendelse har avdekket så alvorlige forhold eller er siste dråpen som fører til tilsyn at du har gjort deg selv og samfunnet forøvrig en stor tjeneste.