Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblematikk!

Hvorfor er Finanstilsynet så passive ovenfor inkassobransjen?

Den store vaktbikja ovenfor inkassobransjeni Norge skal være Finanstilsynet. Det er Finanstilsynet som utsteder bevilling til å drive inkassovirksomhet og som har anledning til å foreta tilsyn hos virksomhetene og eventuelt inndra inkassobevillingen til disse igjen.

Finanstilsynet er således ikke bare i en enestående situasjon når det gjelder muligheten til å få innsyn i inkassovirksomheten, passe på at de følger spillereglene og handle når de kommer over aktører som ikke gjør dette. De har også makt til å gjøre noe med de useriøse aktørene.

Når de har fått tildelt dette ansvaret, så har de også plikt til å både passe tilstrekkelig på samt handle når de kommer over uregelmessigheter. Dersom de ikke er pågående og proaktive nok i sitt tilsynsarbeid, så sitter de også igjen med et moralsk ansvar ovenfor alle de som blir utsatt for urettmessig inkassopågang som Finanstilsynet burde ha stoppet.

Inkassomafiaen i Oslo

De siste årene har imidlertid Finanstilsynet faktisk tilbakekalt inkassobevillingen fra to selskap, nemlig Oslo Creditservice AS og Norkreditt AS, to selskap som for øvrig har særdeles nær tilknytning til hverandre. Dette betyr imidlertid ikke at Finanstilsynet bør slå seg selv nevneverdig på brystet. Ja, de handlet til slutt men det var jammen med på tide! Vi vet at Finanstilsynet fikk mange henvendelser som hver for seg var klare og tydelige ”røde flagg” på at her var det noe som ikke stemte. Varsellampene burde begynt å ringe mange år før de faktisk foretok seg noe nevneverdig i sakens anledning. Det hele blir ikke mindre tragisk med at virksomheten til disse selskapene faktisk lever i sin beste velgående den dag i dag. Iinkassomafian har nemlig bare startet nye selskaper etter hvert som det begynner å ”brenne” i de respektive selskapene.

I dag er det selskapet Pri Credit AS med Carin Birgitta Linnéa Larsson i lederstolen, som sitter på store deler av den gamle porteføljen til Oslo Creditservice AS og Norkreditt AS. Carin Birgitta Linnéa Larsson har selvfølgelig gått den etter hvert så velkjente kjeltringskolen hos Oslo Creditservice AS og virksomheten i Pri Credit AS bærer nok preg av dette. Mye tyder på at hun den dag i dag har svært nære relasjoner til sine gamle kollegaer og ledere fra selskapene som har mistet sine inkassobevillinger. Finanstilsynet har riktignok meldt sin interesse for Pri Credit AS og det går nok samme veien med dem etter hvert som med Norkreditt AS og Oslo Creditservice AS.

Problemet er bare det at når først Finanstilsynet beslutter å ta bevillingen fra disse selskapene så betyr dette ikke at virksomheten stopper over natten. Neida, selskapene påklager avgjørelsen til Justisdepartementet og deretter i rettsystemet og får dermed oppsettende virkning slik at de i mellomtiden kan forsette virksomheten sin, eller rettere sagt kjeltringstrekene på godt norsk. Du kan være helt sikker på at denne sammenblandingen av tvilsomme ”forretningsfolk” allerede har begynt planleggingen av et nytt inkassoselskap som står beredt til å ta over sakene i god tid før Pri Credit AS eventuelt blir tvunget til å trekke inn årene. Vi bruker ordet ”eventuelt” bevist her for ingenting overrasker oss lenger i forhold til hva Finanstilsynet ser gjennom fingrene med.

Når Finanstilsynet tok i fra Oslo Creditservice AS inkassobevillingen så politianmeldte de dem i samme slengen for bedrageri. Alt tydet på inkassoselskapene var klar over at kravene de drev inni stor grad  ikke var reelle, samtidig som mye tydet på at det var veldig nære forhold mellom eierne av inkassobyråene og deres kunder som var gjemt bak adresser i eksotiske skatteparadis. Selv om tusenvis av mennesker var berørt av dette bedrageriet så valgte politiet enkelt og greit å henlegge saken. Flere av disse ofrene for svindelen har bokstavelig talt måtte gå fra hus og hjem etter at krav som etter all sannsynlighet har baserer seg på ren svindel er hvitvasket gjennom inkassoprosessen fra selskap som kan skilte med inkassobevilling fra Finanstilsynet og deretter gjennomgått en særdeles tvilsom rettslig behandling i forliksrådene.

Mye grums som skjuler seg bak den verste inkassomafiaen!

Det Oslo Creditservice AS & co har drevet med er så graverende og hinsides noe som har med god inkassoskikk og forretningsskikk å gjøre at det er helt utilgivelig at det har fått holde på i så mange år. Et av problemene ved at de har fått holde på på dette viset er at de har overskygget så mye annet grums i bransjen.

Ta et selskap som Salvo AS som har drevet inkassovirksomhet i Norge siden forrige årtusen. Salvo AS er et datterselskap av Seb Kort og har i praksis i alle år drevet egeninkasso på fremmedinkassobevilling. Ved å drive med fremmedinkasso tjener man mye mer enn ved egeninkasso fordi de kan beregne seg salærer som er det mangedoblete av hva de kan ta ved egeninkasso. Problemet er bare at det at det trengs inkassobevilling til å drive med fremmedinkasso og som det går frem av navnene så er egeninkasso inndrivning av egne krav og fremmedinkasso inndrivning på vegne av andre. Der er med andre ord ikke lov å drive inn egne krav som fremmedinkasso, et særdeles viktig prinsipp. Salvo AS hadde kun 3 kunder, alle tre var kortselskaper som var datterselskaper til Seb Kort. Ren egeninkasso med andre ord fordekt bak en større selskapsstruktur hvor alt i praksis ligger under samme den samme eieren. Det er vel egentlig ikke fordekt en gang, for det har vært ganske åpenbart for dem som har fulgt bransjen i mange år at selskapet ikke har hatt utenforstående kunder av betydning. Dette må Finanstilsynet også ha vært klar over hvis de på noen som helst måte følger med på hva som skjer i inkasso Norge.

I 2016 fant Finanstilsynet endelig ut at det kanskje var på tide med et tilsyn hos Salvo AS (gudene må vite hvor mange bekymringsmeldinger gjennom flere tiår som måtte til). Det de fant var så horribelt at Salvo AS tok sitt første kloke valg i sin lange historie som norsk inkassoselskap. De leverte rett og slett tilbake inkassobevillingen og avsluttet sin inkassovirksomhet uten noe som helst diskusjon. De tenkte vel at ved å legge seg langflate på denne måten ville de nok få strafferabatt. Noen strafferabatt ble det imidlertid aldri snakk om rett og slett fordi Finanstilsynet ikke fant grunn til å følge saken videre siden selskapet var så villige til åkaste inn håndkleet på eget initiativ. Ingen politianmeldelse, ingen (kjente) pålegg om tilbakebetaling av de millionene av urettmessige salær de har innkrevd gjennom årene. Absolutt ingenting. Det eneste Finanstilsynet i sin avsluttende rapport skriver er at de ”vil følge opp avviklingen i dialog med foretaket”. Ingen andre konsekvenser for tiår med grove overtramp av Norsk inkassolovgining.

Tro nå ikke at dette med egneinkasso var det eneste som var problemet hos Salvo AS. Av de avdekte overtrampene kan vi i tilegg nevne:

  • Urettmessig innkrevning av foreldede rentekrav. Til tross for tilbakemeldinger fra namsmenn ble rutiner ikke endret og feilen omfattet tusenvis av krav.
  • Total mangel på kontroll av klientmidler. Flere millioner i avvik over flere år.
  • Rapportert inn feil tall til Finanstilsynet over flere år for å dekke over manglende kontroll på klientmidler, sannsynligvis helt bevisst.
  • Ingen dokumenter som dokumenterer lovpålagt internkontroll.
  • Avkrevd skyldner tungt inkassosalær for tidlig i en rekke saker.

Finanstilsynet konkluderte med at inkassovirksomheten over en lengre periode ikke har vært forsvarlig og at vilkårene for å tilbakekalle inkassobevillingen var tilstede. Som vi allerede har nevnt fant de dette ikke nødvendig da selskapet selv avsluttet sin virksomhet på eget initiativ.

Inkassobevilling


Tro nå ikke at dette er alt. Det er ikke mange tilsyne Finanstilsynet tar seg tid til i løpet av et år men noen blir det. I nesten alle blir det avdekt svært kritikkverdige forhold og svært ofte er det helt på grensen til at inkassobevillingen ryker. Noe de absolutt burde ha gjort. Melin Collectors, Odin Kapital AS og Skankred Norge AS er blant de få som har fått tilsyn fra Finanstilsynet de seneste årene i tilegg til selskapene som er nevnt tidligere i artikkelen. Alle disse selskapene var svært nær og burde blitt fratatt inkassobevillingen. Triksene til disse selskapene er at de kaster seg rundt og på litt forskjellige måter skifter ut litt ansatte og ledelse oppretter nye rutiner og mye annet kreativt. Skankred Norge AS slapp å bli fratatt inkassobevillingen kun fordi de allerede var i ferd med å avvikle virksomheten slik den var for å innfusjonere selskapet i Finans 2. Virker ikke dette tankemønsteret noe dette kjent med for eksempel Oslo Creditservice AS, Norkreditt AS og Salvo AS? Det verste er at Finanstilsynet godtar dette blindt. Ja, de har et poeng i at det ikke er så mye hensikt å å frata et selskap inkassobevillingen når de allerede er godt i gang med avvikling og flytting av porteføljen. Politianmeldelse blir jo henlagt og historien viser at det er enkelt fortsette i et nytt selskap. Men hva med den preventive effekten ovenfor bransjen og det å gi de ansvarlige en kraftig ripe i lakken. Inkasso Norge kan jo bare sitte på gjerdet og le av Finanstilsynet.

Hva med Kredinor og Lindorff?

Hva så med de store inkassoselskapene som Kredinor og Lindorff, de må jo være seriøse? Alt er relativt. Det som er sikkert er at de pøser ut millioner i sponsing av idrett og lignende for å fremstå som seriøse og ansvarlige samfunnsaktører. Samtidig håver de inn enorme overskudd på bekostning av personer i dyp gjeldskrise. Like sikkert er at de har en armada av advokater og jurister som bare sitter å venter på å flisespikke med Finanstilsynet. Slik går nå dagene, Finanstilsynet får den ene etter den andre henvendelsen fra forbrukere som føler seg overkjørt av selskapene. I stedet for å igangsette tilsyn for å finne ut om det bare er snakk om toppen av et isfjell (noe det veldig ofte er) så starter det en brevveksling mellom Finanstilsynet og jurister hos det aktuelle inkassoselskapet, en brevveksling som gjerne pågår i et års tid. De store inkassoselskapene er utrolig flinke til å vinkle denne brevdialogen inn på en diskusjon om mer eller mindre ubetydelige formaliter og dermed får fokus bort fra de opprinnelige problemene som tas bort. Vi har sett flere tilfeller på dette som et resultat av diverse innsynsbegjæringer. Det mest skremmende er den åpenbare kameratslige tonen mellom tilsynsmyndighene og disse store aktørene. Det er som om begge parter er helt inneforstått med at Finanstilsynet aldri kommer til å våge seg på å ta inkassobevillingen fra disse selskapene men for begge parters ve og vel er det best å drive et spill for galleriet slik at det fremstår som om Finanstilsynet overvåker disse selskapene med argusøyne.

Berettiget kritikk av Finanstilsynet?

Er det riktig av oss å være så kritisk til Finanstilsynet når de faktisk har brukt sin tildelte makt og tatt inkassobevillingen fra to av verstingene i bransjen og i tilegg politianmeldt de avdekkede forholdene i Oslo Creditservice AS? Svaret vårt er et rungende JA. Dersom Finanstilsynet hadde reagert mye tidligere (vi snakker om mange år) når de faktisk begynte å få signaler på at ikke alt var som det skulle hos Oslo Creditservice AS så kunne mange uskyldige ofre vært spart. Det er sjeldent slik at en kjeltring blir skapt over natten, det begynner gjerne i det små og så utvikler det seg derfra etter hvert som de opplever at de slipper unna samtidig som de blir motivert til å finne på nye kreative og tvilsomme krumspring. Dersom Finanstilsynet hadde reagert tidlig og kraftig nok så kunne vi til og med ha opplevd at selskapet hadde fått en såpass tydelig vekker på et tidlig tidspunkt at de hadde funnet ut at det var best å innrette seg i ryddige og lovlige former før det gikk for langt og var for sent. Når Finanstilsynet faktisk kom på banen så var det gått så langt at dette neppe var et reelt alternativ, det var da bare snakk om å presse flest mulig dråper ut av sitronen før det var kroken på døren. Således vil vi faktisk driste oss til å påstå at Finanstilsynet er moralsk medansvarlige ovenfor alle som er utsatt for denne urettmessige inkassopågangen.

Finanstilsynet kan på sin side påstå at de er hemmet av manglende virkemidler i lovverket, manglende ressurser, at rettsprosesser må få gå sin gang og lignende. Kanskje de har litt rett i dette. Men hvis det er tilfelle, hvorfor er det ingen i tilsynet som sier i fra? Det kan godt være at det har gått noen e-poster eller brev til Justisdepartementet hvor de har utrykt ønske om mer ressurser eller lovendringer, men jeg har aldri fått med meg noe av dette. Se på andre offentlige etater som mener de mangler ressurser eller føler seg vingeklippet. De klager sin arme nød i media slik at det tenderer til det patetiske. Se på politiet for eksempel, i alle år har de stått frem i media og ropt på mer ressurser og lovendringer. Selv om mange vil påstå at det ikke har hjulpet nok så har de absolutt fått temaet på politisk dagsorden og fått mye mer ressurser enn de eller ville ha fått.

Kan du huske at det noen gang har stått frem noen fra Finanstilsynet i det offentlige og klagd på manglende ressurser eller manglende handlingsrom?  Ikke du heller? Hva er det i så fall som gjør dem så passive og handlingslammede som de faktisk er? Mye tyder på at mange personer i Finanstilsynet har sittet i sine stoler litt for godt og litt for lenge. For å fortsette å sitte godt er det ofte ikke så dumt å sitte litt stille, de sender litt brev til selskapenes advokater og finner noen småting å diskutere i forhold til virksomhetenes praksis. Helst småting som egentlig er ubetydelige da kan de si at de gjør jobben sin og det blåser ellers lite rundt dem.

Det finnes helter!

Faksimile av forsiden til Kapital sin påskeutgave.

Når det gjelder det faktum at Finanstilsynet faktisk har tilbakekalt inkassobevillingen til to av verstingene i inkassobransjen så hadde det neppe skjedd dersom det ikke var for Facebook gruppen ”Steng Oslo Creditservice” med Gordon Spangelid og Roy Michelsen i spissen. Disse har gjennom flere år kjempet urettelig for å få stoppet disse aktørene og har samlet over tusen medlemmer som føler seg svindlet av selskapene eller står nær noen som er utsatt for dette. Gruppen har jobbet aktivt med å legge press på Finanstilsynet samtidig som de har jobbet opp mot presse og politikere for å belyse den omfattende problemstillingen.

En del lokalaviser og større mediehus har gitt saken litt oppmerksom i ny og ne, gjerne i forbindelse med at de groveste overtrampene er avdekket i rapporter fra Finanstilsynet og tilbakekalling av inkassobevillingene.  Uansett så har dette vært avgjørende for at Finanstilsynet har følt seg tilstrekkelig presset i forhold til å handle ovenfor de aller verste aktørene.

Mye gjenstår imidlertid, ikke minst i forhold til problemstillingen med at forliksrådene i praksis fungerer som inkassobyråenes forlengede arm og bidrar til å hvitvaske åpenbart urettmessige krav. Manglende kompetanse hos medlemmene i forliksrådet i kombinasjon med ordningen med å avsi uteblivelsesdommer i saker hvor innklagede ikke møter opp har ført til en rekke små og store justismord de siste årene. Når man får en uteblivelsesdom mot seg er det nærmest umulig å få denne gjenopp dersom man ikke reagerer omgående og innen ankefristen. Det faktum at svært mange faktisk aldri har vært kjent med saken og kan vise til at innkallinger til forliksrådet er sendt til feil adresser og lignende hjelper lite. Mannen i gaten sitter igjen som rettsløs når det først foreligger en rettskraftig uteblivelsesdom fra forliksrådet. Vi har for øvrig belyst denne problemstillingen i en egen artikkel som kan leses her.

Nå har imidletid bladet Kapital, en relativt stor og tung aktør i de Norske mediene, virkelig fått øynene opp på hva som er i ferd å skje i forhold til inkasso i rettstaten Norge. Sannsynligvis er det igjen herrene Roy Michelsen og Gordon Spangelid som kan ta på seg mye av æren for at mediehuset har fått øynene opp for galskapen som pågår. I en særdeles god og omfattende reportasje i bladets påskeutgave med den treffende overskriften ”Gjeldsinnkreverne fra Helvete” forsøker de å beskrive hvordan den påståtte mafiavirksomheten er organisert med god hjelp fra forliksrådene og namsmennene i Norge. Her fokuseres det blant annet på Thor Ivar Mathisen og Tore Sætre som er blant hovedpersonene bak Oslo Credittservice AS og Norkreditt AS m.m. og hvordan de har drevet virksomheten som har ført til at de har fått den mindre ærefulle betegnelsen ”gjeldsinnkreverne fra Helvete” fra Kapital. Kapital har for øvrig fulgt saken opp godt i påfølgende utgaver hvor det for eksempel er beskrevet hvordan namsmennene i Norge fungerer som ”lovlige” torpedoer for svindlere.

Søk i artikler: