Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblematikk!

Hvordan vil de nye reglene for forbrukslån påvirke inkassomarkedet?

Finanstilsynet har nylig kommet med nye retningslinjer i forhold forbrukslån og kredittkort. Dette som et resultat av den alvorlige økningen av slik forbruksgjeld og Finanstilsynet er bekymret for at forbrukere skal sette seg i gjeld de ikke klarer å betjene, samt bankenes fremtidige soliditet.

Faktum er vel ikke det at det er fare for at Norske forbrukere skal havne i gjeldsfellen i fremtiden. For å kalle en spade for en spade så står det allerede så dårlig til at hundretusener av nordmenn allerede er fanget i en negativ gjeldsspiral på grunn av slike usikrede forbrukslån og kredittkort med skyhøye gebyrer og rentesatser. Svært mange av disse er allerede fanget i inkassobyråenes klør og er en særdeles viktig inntektskilde for de store Norske inkassoselskapene. Vi mener derfor at Finanstilsynets nye retningslinjer er positive, ikke minst tanken bak dem, men de kommer nok alt for sent og virkemidlene er etter vår mening feil virkemidler. Vi mener at et enkelt virkemiddel hadde vært mer enn nok, nemlig å innføre maksimalrente på forbrukslån og kredittkort, noe vi har foreslått for lenge siden i denne artikkelen hvor vi foreslo en maksimalrente tilsvarende forsinkelsesrentesatsen.

De nye tiltakene fra Finanstilsynet!

I Finanstilsynets rundskriv av 7.juni 2017. er følgende retningslinjer spesifisert i tilsynets sammendrag:

  • Foretakene skal beregne kundens evne til å betjene lånet basert på kundens inntekt, utgifter og all gjeld. Ved beregningen skal det legges inn en renteøkning på minst 5 prosentpoeng på kundens samlede gjeld. Lån bør ikke innvilges dersom kunden ikke er i stand til å dekke normale livsoppholdsutgifter etter en slik renteøkning.
  • Kundens samlede gjeld bør ikke utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
  • Låneavtalen bør inneholde krav om avdragsbetaling og lengste løpetid. Det bør ikke innvilges lån med løpetid over 5 år. Rammekreditter som er fullt opptrukket, bør konverteres til nedbetalingslån.

Problemet vi ser er at dette egentlig ikke er noe nytt i de hele tatt. Selv om dette er en tydeligere spesifisering så er det kun dette det er, en spesifisering av allerede eksisterende krav til en forsvarlig kredittpolitikk og kravet til å foreta en forsvarlig kredittvurdering av kundene. Dette er heller ingen endring i lov eller forskrift og må således kun ses på som en presisering fra Finanstilsynet.

Lån utover disse rammene vil normalt ikke være forsvarlig, hverken før eller etter disse retningslinjene kom. Til tross for dette så vet vi av erfaring at mange har fått innvilget forbrukslån og kredittkort som aldri burde fått det og som har gått langt utover disse grensene. Når rammene spesifiseres med så tydelige grenser så vet vi av erfaring at det skal mye mer til før bankene tør å gå utover disse rammene da det da forventes en form for underdokumentasjon på hvorfor det likevel vurderes som forsvarlig. Således er det tross alt liten tvil om at dette vil føre til noen begrensning i antall nye utlån.

Hvordan vil dette påvirke inkassobyråene?

Norske inkassoselskap har svært gode dager og har hatt det i flere tiår. Hele den norske inkassolovgivningen er lagt opp til at så lenge inkassobyråene har greit med kunder (oppdragsgivere) så er det i praksis ikke mulig å unngå å tjene mye penger. Så store er faktisk marginene, så lenge inkassobyråene ukritisk fortsetter å bruke maksimalsatsene de kan bruke uten å redegjøre for beregningen.

Hvis vi skal peke på en type krav som har vært ekstra lønnsomme for inkassoselskapene de siste årene så må det være inkassosaker relatert til forbrukslån og kredittkort. Dette er mange krav og kravene er relativt høye med dertil høye inkassosalær. Når det rakner for en skyldner med mye forbruksgjeld og kredittkort er det sjeldent et lån alene som går til inkasso. Dette er gjerne begynnelsen på en inkassoprosess som går over flere år hvor kravene i stor grad inndrives rettslig med dertil ytterligere gebyr både til det offentlige og til inkassobyrået. Mange av kravene blir overført til langtidsovervåkning, noe som igjen gir inkassobyråene ytterligere inntekter da det normalt medfører en endring i de økonomiske betingelsene mellom inkassobyrået og kreditor.

En annen gullkantet mulighet til å øke inntektene sine er såkalt "betinget oppsigelse" med mulighet til å "friskmelde" lånet, en praksis som Finanstilsynet applauderer med riktig intensjon men med feil resultat. I praksis er dette at når et slikt forbrukslån misligholdes så sies lånet opp og hele lånet inkassovarsles og sendes deretter til inkasso. Hele kravet går således til inkasso og det beregnes inkassosalær for hele det oppsagte lånet. Skyldner gis samtidig et tilbud om å "friskmelde" lånet ved å betale seg à jour med de misligholdte terminene samt påløpt inkassosalær beregnet ut fra hele lånesaldoen. Ved å gjøre dette tilbakeføres lånet til kreditor og låneavtalen fortsetter til opprinnelige vilkår. Dette er en tilsynelatende gunstig praksis for alle parter men igjen er det i praksis en stor vinner, nemlig inkassobyrået.

Poenget er at på dette tidspunktet står gjerne skyldner finansielt helt på kanten av stupet samtidig som han fortsatt har noe tilgang på lån og kreditter og gjerne ikke har pådratt seg betalingsanmerkninger ennå. Skyldner er allerede insolvent og helt fastlåst i en negativ gjeldsspiral, samtidig har han imidlertid gjerne fortsatt en tilsynelatende god kredittverdighet ved en tradisjonell kredittsjekk og kan således fortsatt få nye lån eller utvide eksisterende kreditter. Dette blir i de aller fleste tilfeller en prosess kun for å utsette det uunngåelige, nemlig at saken før eller siden havner til inkasso på nytt med nye inkassosalær samt at skyldner har enda flere lån og kreditter som havner til inkasso. En svært lønnsom prosess for inkassobransjen med andre ord. Vi har sett en rekke eksempler på at samme skyldner betaler inkassosalær beregnet ut fra hele lånesaldoen både tre og fire ganger før misligholdet går over i en mer langsiktig inkassoprosess, alt dette naturligvis til inkassobransjens store glede.

Som om ikke dette er nok blir slike krav ofte solgt fra kreditor til inkassobyråenes søsterselskap etter noen år av forskjellige årsaker. Kravene blir da gjerne solgt for en brøkdel av dets pålydende mot at den nye kreditor som i praksis er inkassoselskapet selv i form av et søsterselskap i samme konsern tar over risikoen for inndrivelsen. Slik oppkjøp av krav er en meget lønnsom forretningsmodell. Forbrukslån og kredittkort er derfor særdeles lønnsomt for inkassobransjen på grunn av stor saksmengde i kombinasjon med store inntjeningsmuligheter på hver enkelt misligholdt lån.

Som nevnt tidligere så har inkassoselskapene så gode marginer at det i praksis nærmest er umulig å ikke tjene penger så lenge de har nok med kunder som sender saker til dem. Selv om forbrukslån og kredittkort nok er det desidert mest lønnsomme inkassobransjen har å ta fatt i så har de mye mer å ta av. Mislighold av tradisjonelle banklån, forsikringsavtaler, strømabonnement, teletjenester, bompenger, parkeringsgebyr og så videre er andre store inntektskilder for bransjen. Samtidig vil jo ikke de siste innstrammingene føre til annet enn i beste fall en reduksjon av sakstilførsel av misligholdte forbrukslån og kredittkort.

Hvordan vil endringene påvirke skyldnere?

Noe reduksjon i inntektene kan inkassobyråene således påregne men dette vil nok være relativt lite i det store og det hele. Hva gjør bedrifter når de opplever fall i inntekter på et produkt? Jo, de prøver å kompensere ved å ta dette inn igjen på andre produkter. For inkassobransjen betyr dette å få mer ut av eksisterende portefølje samt tjene mer på andre typer krav. Mer intensiv pågang er det skyldnere som havner i saksregisteret til inkassobyråene kan vente seg.

Endringene fra Finanstilsynet er etter vår mening positive men vil i praksis ha svært begrenset effekt for norske forbrukere. Vi mener at det må drastiske endringer til. Når det gjelder forbrukslån og kredittkort er maksimalrente tilsvarende forsinkelsesrentesatsen et tiltak som vi tror vil være veldig effektivt da bankene ikke lenger kan kalkulere med mislighold. Når det gjelder inkassobransjen i seg selv så trenger vi en helt ny inkassolov, en lov som hjelper nordmenn ut av gjeldsspiralen i stedet for å gjøre den verre for dem til inkassobransjens begunstigelse. Vi går imidlertid ikke videre inn på den diskusjonen i denne artikkelen.

Frem til vesentlige endringer skjer så er det mest fornuftige nordmenn kan gjøre å si konsekvent "nei takk" til tilbud om forbrukslån og kredittkort så langt det lar seg gjøre. Kun i helt spesielle tilfeller kan det være fornuftig, for eksempel dersom du venter på feriepenger eller skattepenger du har til gode, samt at du vet du kan innfri hele gjelden i løpet av kort tid. Selv i slike tilfeller så skal du være veldig sikker på deg selv på at du er disiplinert nok til å faktisk innfri hele gjelden når disse pengene kommer og deretter ikke la deg friste til å bruke kreditten på nytt eller betale ned i avdrag.

Søk i artikler: