Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblematikk!

Hva nå Credicare?

Credicare AS ble nylig felt i Finansklagenemnda inkasso (inkassoklagenemnda) i forhold til at de har utøvd inkassovirksomhet i strid med god inkassoskikk samt ikke varslet tilstrekkelig om inkasso (inkassovarsel) ovenfor en skyldner (uttalelse 2017-592). Det som er spesielt i saken er at inkassoguiden er kjent med at overtrampene ligger i såkalte standardbrev hos Credicare AS.

Dette betyr at det er overveiende sannsynlig at de samme overtrampene har skjedd i veldig mange tilsvarende saker. Credicare AS skal i så fall således være pliktig til å slette påløpte omkostninger i alle tilsvarende saker de har liggende til behandling samt tilbakebetale alle innbetalte inkassosalær de har krevd inn i en prosess hvor kun ett av disse overtrampene har funnet sted. Det er uvisst hvor stort omfanget er men vi har mistanke om at det kan gjelde et så stort saksomfang at det sannsynligvis gjelder millionbeløp, eller i verste fall titals millioner i urettmessige inkassosalær. Vi vil påpeke at det fremstår som om innkrevning av treningsavgift på vegne av treningssentre er noe selskapet har spesialisert seg på og at en stor del av inkassoporteføljen gjelder en slik type krav.

På grunn av det antatt store økonomiske omfanget forholdet kan ha, så tviler vi på at Credicare AS på eget initiativ vil sørge for sletting/ tilbakebetaling av feilaktig innkrevd inkassosalær. Vi hos inkassoguiden velger derfor å skrive denne artikkelen samt at vi har bedt Finanstilsynet uttale seg angående forholdet. Dette for å hjelpe Credicare AS på vei med å foreta det rettmessige valget, både moralsk og juridisk.

Dette er overtampene Credicare AS har utøvd:

Brudd på inkassoloven § 9. Utvetydig inkassovarsel.

I den aktuelle saken har Credicare AS sendt ut inkassovarsel med overskriften "Purring – varsel før inkasso". Dette kom klagenemnden frem til at ikke er et tydelig nok inkassovarsel. Forholdet ble avgjort i favør skyldner med dissens da bransjens egne representanter selvfølgelig syntes dette var helt "innafor". Dette finner vi merkelig da det i mange år har vært tydeliggjort fra Finanstilsynet at overskriften "inkassovarsel" er det eneste akseptable da alt annet kan forlede skyldner til å tro at brevet kun er en purring og dermed mindre alvorlig enn det faktisk er.

Brudd på inkassoloven § 8, god inkassoskikk.

I et annet brev til samme skyldner sendte Credicare AS et brev med følgende tekst:

"CrediCare har nå sendt flere purringer uten at saken er løst.

Hvis kravet ikke er betalt innen fristen nedenfor, ser vi det nødvendig å gjennomføre en større kartlegging av Deres økonomi på jakt etter mulige utleggsobjekt som kan tvangsrealiseres til fordel for [navnet på treningssenteret] sitt inkassokrav.

I rutinesjekken vil vi verdivurdere alle Deres aktiva, herunder eiendommer, motorvogner, båter, løsøreobjekter, verdipapirer, kontanter, tilgodehavende skatt og evt. bankinnskudd. Dersom De imidlertid betaler innen fristen, kan dette unngås."

Finansklagenemnda Inkasso kom frem til at denne teksten var klart i strid med god inkassoskikk. De skriver følgende:

"Et inkassoforetak må ha anledning til å informere om at det ved tvangsrealisering kan komme på tale å ta utlegg i skyldnerens eiendeler, men den nærmere gjennomføring av dette er overlatt til namsmyndighetene etter regler i tvangsfullbyrdelsesloven. I girobrevet beskriver foretaket hva det selv vil gjøre, nemlig en "større kartlegging" av skyldnerens økonomi på "jakt etter mulige utleggsobjekt". I oppregningen av objektene som skal danne grunnlag for kartleggingen, er dels tatt med objekter som fremgår av offentlige registre, dels eiendeler som foretaket ikke har tilgang til opplysninger om.

Slik nemnda ser det, er brevet unødig støtende i sin form, og det inneholder dessuten en uriktig påstand om at foretaket har mulighet til å begjære tvangssalg av nær sagt enhver eiendel som tilhører skyldneren, noe som er i strid med blant annet unntaksretten etter dekningsloven kapittel 2. Krav om utlegg behandles av namsmyndighetene etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Loven ivaretar skyldnerens krav på rettssikkerhet, og det er svært uheldig at inkassoforetaket gir inntrykk av at det selv har anledning til å gå vesentlig lenger enn det loven tillater for å ivareta fordringshaverens interesser.

Girobrevet utsetter, slik nemnda ser det, klager for et urimelig påtrykk og er derfor i strid med god inkassoskikk, jf. inkassoloven § 8 andre ledd."

Hva vil Finanstilsynet og Credicare AS foreta seg?

Det er påpekt 2 feil fra Finansklagenemnda inkasso som begge (uavhengig av hverandre) vil medføre at kreditor (i praksis inkassoselskapet) har mistet sin rett til å få dekket inkassoomkostninger. Som vi nevnte tidligere så har vi god grunn til å anta at en eller begge disse feilene/ overtrampene har skjedd i svært mange saker fra Credicare AS. På grunn av dette antatt store omfanget kan dette utvikle seg til en svært betent sak. Dersom omfanget er stort nok er det ikke utenkelig at forholdet faktisk kan medføre konkurs for Credicare AS dersom de blir tvunget til å tilbakebetale/ slette inkassosalæret i alle tilsvarende saker som ligger til behandling hos dem eller som er betalt de siste 3 årene.

På grunn av dette så tviler vi på at Credicare AS rett og slett tar seg råd til å tilbakebetale uberettiget inkassosalær i alle saker hvor tilsvarende overtramp har funnet sted. Inkassoguiden har som nevnt derfor funnet det nødvendig å fremprovosere denne prosessen ved å stille spørsmål til Finanstilsynet samt skrive denne artikkelen. Av erfaring så vet vi at Finanstilsynet ikke er særlig glad i å "bli fortalt" hva de bør gjøre i slike saker selv om det er åpenbart at det eneste rette er å følge opp overtrampet og sørge for sletting tilbakebetaling i alle tilsvarende saker.

Et annet spørsmål er hva mer inkasso Norge tåler av negativ omtale og tap av inkassobevillinger etter at Finanstilsynet har ryddet opp blant den aller verste inkassomafiaen i bransjen den siste tiden. Velger Finanstilsynet rett og slett å la bransjen få et lite pusterom?

Hva må skyldnere som er utsatt for dette foreta seg?

I utgangspunktet så skal Credicare AS på eget initiativ så fort som mulig tilbakebetale inkassosalær i alle tilsvarende saker. Det tror vi ikke skjer. De har sannsynligvis ikke råd og er nok uansett for selvgode til å tro at det vil få nevneverdige konsekvenser for dem.

Det er derfor viktig at alle skyldnere som har opplevd ett av disse overtrampene om å gjøre Credicare AS oppmerksom på det og kreve inkassosalæret slettet. Dersom dette ikke imøtekommes så bør du sende saken til inkassoklagenemnda, gjerne med kopi til Finanstilsynet. Vi tør nærmest garantere at skyldner vil vinne frem i alle tilsvarende saker.

Hva med ankemuligheter?

Credicare AS har riktignok mulighet til å varsel klagenemnda om at de ikke vil ta avgjørelsen til følge og la domstolene eventuelt følge opp saken. I forarbeidene til inkassoloven ble imidlertid klagenemnden gitt et relativt bredt mandat, spesielt i forhold til å definere hvor grensene for god inkassoskikk går. Vi tviler således på at noen form for anke vil føre frem.

Det store spørsmålet mener vi dermed ligger hos Finanstilsynet og hvor konsekvente de faktisk tør å være ovenfor Credicare AS i saken i forhold til andre tilsvarende overtamp i andre saker.

Søk i artikler: