Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblematikk!

Dette bør du vite før du inngår en avdragsordning med inkassobyrået!

Norske inkassobyråer er normalt særdeles imøtekommende når det kommer til å inngå avdragsordninger med sine skyldnere. Denne velvilligheten står jo ikke i stil med det frynsete ryktet bransjen ellers har. Mange blir derfor positivt overasket, spesielt dersom de ikke har erfaring med inkassopågang fra før og frykter det verste i sin første kontakt med inkassobyrået. Det er imidlertid en del konsekvenser ved avdragsordning du som skyldner bør være klar over før du går med på den "gunstige avtalen" du blir fremlagt.

En avdragsordning med inkassobyrået kan være en kostnadsbombe!

Når et inkassoselskap inngår en avdragsordning med en skyldner som går utover 4 avdrag så kan inkassoselskapet legge på et avdragsgebyr på inntil 1,5 ganger inkassosatsen. I 2017 er inkassosatsen på kr 700,- noe som betyr at en avdragsordning kan koste kr 1050,- ekstra dersom ordningen løper over 4 avdrag.

Blakk og fortvilet. Er avdragsordning løsningen?

Ved utenrettslig inkassopågang er det normalt tre kostnadssteg i forhold til inkassosalær. Ved inkassovarsel er maksimalt purregebyr kr 70,-, ved betalingsoppfordring beregnes maksimalt inkassosalær (lett sats) etter beløpet på det opprinnelige kravet (hovedstol) og tidligst 43 dager etter betalingsoppfordringen ble sendt kan dette salæret dobles ved at det pålegges såkalt tungt inkassosalær. Problemet er at dersom det inngås en avdragsordning etter forfall på det første kravet men før betalingsoppfordring er mottatt (inkassovarsel), eventuelt etter at betalingsoppfordringer mottatt så vil en avdragsordning normalt medføre at avtalen løper ut over datoen det er anledning til å beregne de høyere salærsatsene. I slike tilfeller har faktisk inkassoselskapet lov til å ta med de kommende salærøkningene i avdragsordningen selv om de formelt sett ikke kan legge kostnaden til på selve kravet før datoene nås. I praksis betyr dette at salærøkningen tas med i beregningen av avdragsbeløp men dersom skyldner likevel innfrir hele kravet før grensen for salærøkningen nås så kan dette likevel ikke kreves inn.

For at de nevnte kostnadsøkningen skal gjelde så er det en forutsetning at skyldner opplyses om dette ved inngåelse av avdragsordningen. Problemet er at dette ofte ikke blir formidlet tydelig nok. En noe forskremt skyldner vil derfor i mange tilfeller ikke evne å ta inn over seg de faktiske økningene dette medfører på totalkravet.

Skrekkeksempel 1:

Et krav på kr 1000,- misligholdes og inkassovarsles med kr 70,- i purregebyr. Etter inkassovarselet er forfalt men før betalingsoppfordringen er mottatt så tar skyldner kontakt med inkassobyrået som har sendt inkassovarselet på vegne av kreditor og ber om å få betale saken i avdrag på kr 250,- pr måned. En slik løsning vil utløse alle de potensielle kostnads økende punkter dersom inkassoselskapet benytter seg av denne muligheten, noe de fleste dessverre gjør. Dette betyr et avdragssalær på kr 1050,- pluss fullt inkassosalær på kr 700,-. I tilegg løper renter frem til hele kravet er betalt. Dette betyr at kravet som skyldner trodde at var på kr 1070,- nå vil koste kr 2750,- med tilegg av noen kroner i renter før det er innfridd.

Skrekkeksempel2:

Et krav hvor hovedstol (opprinnelig krav) var på kr 4000,- er gått til inkasso og det er sendt betalingsoppfordring hvor det er påløpt kr 700,- lett inkassosalær. Kravet utgjør nå kr 4750,- inkludert renter. Skyldner tar kontakt med inkassobyrået og ber om å få betale kravet i avdrag på kr 1000,- pr mnd. Saksbehandler informerer rettmessig om kostnadsøkninger dette vil medføre men unnlater å informere om at dersom skyldner øker avdragsbeløpet med noen hundrelapper i måneden så vil han holde seg innenfor 4 avdrag og slippe avdragsgebyret på kr 1050,-. I dette eksemeplet vil sluttsummen for skyldner utgjøre kr 6450,- pluss renter. Ikke fullt like galt dersom man ser på prosentmessig økning som i første eksempel, men fortsatt en alvorlig økning i kravets størrelse og hvor skyldner gjerne hadde funnet en annen løsning på dersom denne hadde forstått hvor mye dette faktisk ville ha kostet.

Store saker med mange avdrag

Dersom skyldner har mottatt et stort krav hvor den eneste reelle løsningen er å betale ned kravet i en lang avdragsordning over flere år så medfører ikke de nevnte ekstraomkostningene det samme prosentmessig i forhold til det opprinnelige kravet. Således fremstår de ekstra omkostningene som påløper i avdragsgebyr som mer forholdsmessige i forhold til det totale kravet og merarbeid for inkassobyrået. Vær imidlertid klar over at størrelsen på lett og tungt salær står i forhold til beløpet på hovedstol. Dette betyr at en avdragsordning hvor hovedstol f.eks. er på kr 60000,- så vil enkelt salær utgjøre kr 2800,- og tungt salær vil utgjøre kr 5400,-. I et slikt tilfelle er det salærøkningen som vil bli den største kostnadsøkningen og ikke avdragsgebyret. Uansett så er det også i et slikt tilfelle kun en nødløsning å inngå en avdragsordning med inkassoselskapet dersom du har andre alternativer som refinansiering eller skaffe hele beløpet på annen måte.

Ikke glem at renter løper ved avdragsordning

I tilegg til de ekstra omkostningene som påløper i salærøkninger og avdragsgebyr så må du ikke glemme forsinkelsesrenten. I 2017 utgjør denne 8,5 % i årlig rente. Dette gjelder imidlertid ikke dersom annen høyere rente er avtalt med kreditor noe som er vanlig spesielt på kredittkort og forbrukslån. Da er det den opprinnelige rentesatsen som gjelder, gjerne med satser på 20 - 30 % i årlig rente av hovedstol. Som om ikke dette er nok så kan inkassobyrået legge på vanlig forsinkelsesrente på inkassosalæret 30 dager etter at dette er påløpt. Som du forstår er det å betjene gjeld ved å inngå en avdragsordning med inkassobyrået et særdeles dyrt alternativ og det er store penger å spare dersom du har noen som helst mulighet til å ordne et refinansieringslån med pant i fast eiendom.

Du kan få betalingsanmerkning omgående ved brutt avdragsordning!

Normalt så kan ikke inkassobyrået påføre et krav mot forbruker betalingsanmerkning før tidligst 30 dager etter at det er igangsatt rettslige skritt, normalt er dette forliksklage eller utleggsforretning. Dersom inkassobyrået skal beregne tungt inkassosalær må de vente til det er lov å legge dette på samt at de betalingsfrister som skyldner er gitt må løpe ut. Selv på større saker som det ønskes rettslige skritt på raskt så vil det nesten alltid først sendes betalingsoppfordring med enkelt salær. Etter 43 dager kan det legges på tungt salær og i denne forbindelse er det normalt å sende et varsel om tvangsfullbyrdelse med tungt salær med 14 dagers betalingsfrist. Først etter dette pleier det å igangsettes rettslige skritt. I dette tilfelle så vil det fra betalingsoppfordringen ble sendt dermed gå minimum 87 dager før det kan registreres en betalingsanmerkning (43+14+30 dager) men i praksis vil det ofte gå noe lenger.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at varsel om tvangsfullbyrdelse kan varsles i betalingsoppfordringen og at det må ikke varsles i separat brev. Det er imidlertid ikke vanlig å igangsette rettslige tiltak før det er påløpt tungt salær og et eget varsel om tvangsfullbyrdelse er sendt.

Det finnes imidlertid en unntak for når inkassoselskapene kan registrere en betalingsanmerkning hos kredittopplysningsbyråene, dette fremgår i konsesjonsvilkårene fra datatilsynet til kredittopplysningsbransjen. Dersom skyldner misligholder en avdragsordning kan inkassobyrået registrere en betalingsanmerkning omgående uten at det er nødvendig å iverksette rettslige skritt. I prinsippet kan dette gjøres dersom skyldner kun oversitter et avdrag med en dag men her er nok et tilfelle hvor de fleste inkassoselskap den dag i dag faktisk fortsatt evner å vise fornuft i form av å gi skyldner en påminnelse på det uteblitte avdraget først. Tross alt så er det jo god butikk for inkassobyrået så lenge skyldner fortsetter å betjene avdragsordningen.

Dette er noe skyldner ikke har krav på å bli opplyst om ved inngåelse av en avdragsordning i motsetning til kostnadsøkningene som kan påløpe. Det er derfor særdeles viktig at du som skyldner aldri går med på en avdragsordning som du ikke er sikker på at du kan betjene. Ikke la deg presse av en pågående saksbehandler som gjerne ringer deg opp på et uventet tidspunkt, eller enda verre en oppsøkskonsulent som kommer hjem på døren til deg. Ikke la deg presse til å inngå avtaler i slike situasjoner men be om å få komme tilbake til selskapet dagen etterpå. Dersom dette ikke godtas så bør du være ekstra skeptisk da mye tyder på at du har med en useriøs aktør å gjøre.

Skyldner skal uansett ha et varsel fra kredittopplysningsbyrået med en 14 dagers frist til å protestere (eller innfri kravet) før den innsendte betalingsanmerkningen kan benyttes ved en kredittsjekk. Det gjelder uansett om betalingsanmerkningen er et resultat av rettslige skritt eller brutt avdragsordning. Det betyr i praksis at dersom et krav innfris innen fristen i et varsel om betalingsanmerkning fra et kredittopplysningsbyrå så vil det dermed ikke bli registrert en betalingsanmerkning.

Bør jeg gå med på å signere gjeldsbrev ved avdragsordning?

Mange inkassoselskap krever at skyldner skal signere et gjeldsbrev for at de skal godta å gå med på en avdragsordning. Fordelen for inkassobyrået er at de dermed sikrer kravet mot foreldelse og du kan ikke lenger tviste kravet da dette også er en erkjennelse av gjelden. Det kan også for begge parter være en ryddig måte å sørge for å dokumentere og få tydelig frem hva en avdragsordning faktisk vil koste deg.

Dersom du er uenig i kravet må du aldri gå med på å signere et gjeldsbrev da du dermed i praksis mister alle muligheter til å bestride hovedstolen i rettsapparatet på et senere tidspunkt. Det er ikke uvanlig at mange mottar et krav de ikke er helt enige i men likevel går med på å begynne å betale avdrag, enten fordi de ikke orker å ta opp kampen der og da, eller fordi de tross alt erkjenner deler av kravet. I slike tilfeller er det svært viktig at det ikke signeres på et gjeldsbrev da skyldner da mister nærmest alle muligheter til å prøve kravets rettmessighet rettslig.

Avdragsgebyr kan ikke påløpe etter rettslig behandling!

Dersom saken har vært til rettslig behandling, normalt ved forliksklage til forliksrådet eller utleggsforretning hos namsmannen, og du deretter inngår en avdragsordning med inkassobyrået så har de ikke lenger anledning til å ilegge avdragsgebyr på saken. Vi antar at inkassoforskriften er formulert slik for å motivere de norske inkassobyråene til å forsøke å løse sakene før rettslig pågang. Avdragsgebyr på misligholdte avdragsordninger kan heller ikke sendes til rettslig inndrivning. Det betyr avdragsgebyret må slettes på en misligholdt avdragsordning før det sendes forliksklage eller utleggsbegjæring.

Søk i artikler: