Har du søkt om boliglån, forbrukslån, kredittkort, eller bedt om lån, omstartslån eller kreditter på annen måte og fått avslag på bakgrunn av kredittsjekk?

Betalingsanmerkninger er den mest naturlige årsaken til avslag på kredittkort eller forbrukslån selv om det er mange andre faktorer som spiller inn. Det kan derfor være fornuftig å foreta visse grep som en nødløsning før det går så langt. Dersom man ikke klarer å håndtere kredittkortgjelden, så kan det tross alt være fornuftig å gjennomføre en refinansiering i form av et omstartslån, hos en aktør som som tilbyr forbrukslån uten sikkerhet. På denne måten erstatter du dyr gjeld og samler den i et lån som er billigere.

Vær for øvrig oppmerksom på at det å få lån uten kredittsjekk ikke er et reelt alternativ. Hvis du kommer over aktører som tilbyr dette  så bør du være særdeles skeptisk, da du etter all sannsynlighet har med en svært useriøs aktør å gjøre.

Kredittopplysningsbyråene bygger sine vurderinger på statistikker. Resultatet som serveres er likt uansett om du søker forbrukslån eller mobiltelefon abonnement, men du kan likevel få innvilget det ene, men ikke det andre, fordi det settes ulike krav til kredittverdighet hos tilbyderne. På produkter som kredittkort er det gjerne lettere å få innvilget kredittkort med høy rente enn kredittkort med lav rente.

Dersom du har private forhold som faller innenfor en gruppe som statistisk har mye mislighold så får du dårligere kredittverdighet, selv om du er verdens mest pålitelige betaler.

Nedenfor har vi listet opp det som i hovedårsak svekker din kredittverdighet. De forskjellige punktene vektlegges ulikt og ikke nødvendigvis likt hos de forskjellige kredittopplysningsbyråene. Artikkelen må ikke tas helt bokstavelig, men mer som en pekepinne på hva som kan være årsaken til at du har den kredittverdigheten som du har.

Det finnes en del nettbutikker hvor det nesten ikke er mulig å gjennomføre en handel uten å stifte gjeld i form av avbetaling eller fakturagjeld. Veldig ofte gjøres dette spekulativt, enten for å spekulere i renter og gebyrer ved forsinket betaling og dermed tjene penger på inndrivingstiltak i større grad en selve produktet.

I andre tilfeller er det ren latskap hos nettbutikken som medfører at de har satt bort alt dette til selskap som Klarna og lignende konsept. Dette er igjen selskap som ser store inntjeningsmuligheter på kunder som betaler i avdrag eller etter forfall. Du kan ofte betale på forskudd i slike nettbutikker, men i hele kjøpsprosessen ledes du hele tiden inn på å velge kredittløsninger. Dette formidles som praktiske, enkle og fornuftige løsninger. Dessverre ender dette nesten alltid opp i en dyr prosess med fakturagebyr, purregebyr, renter og i verste fall inkassopågang.

Abonnementsfeller er en annen ting som finnes i stort omfang på internett. Dette er tilbud på typiske tulleprodukter som du egentlig ikke trenger, eller som du kan finne mye bedre og billigere alternativer på andre steder. Slike produkter er gjerne forskjellige varianter av helsekost. Her er forretningsmodellen å lure deg inn i en avtale hvor første forsendelse gjerne er. Forbrukerfellen ligger i at kjøper på spekulativt vis lures til å godta dårlige betingelser på en dyr abonnementsavtale som det ofte er vanskelig å komme seg ut av. Pakker kommer deretter i posten på løpende bånd, og inkassotiltak iverksettes raskt.

Når du handler på internett bør du derfor alltid velge seriøse nettbutikker som tilbyr gode løsninger for å betale uten at du må stifte gjeld, og hvor du ikke går inn på noen abonnementsavtale. Dersom du likevel betaler med kredittkort og dermed stifter gjeld, så er det i det minste til en utenforstående tredjepart som Visa eller Mastercard som tilbyr både debetkort og kredittkort.

En ulykke kommer sjelden alene, slik er det også når økonomien rakner. Da har man gjerne over tid hatt et større forbruk over tid hvor man har finansiert forbruk og eldre forbruksgjeld med stadig nye kredittkort og forbrukslån. Man skyver rett og slett en snøball foran seg i en oppoverbakkesom blir større og større og før eller senere går det galt.

 Når dette ikke går lenger så rakner gjerne hele korthuset og all gjeld går til inkasso. Kanskje klarer man å betjene noen gjeldsposter, men etter få måneder er det tatt utleggstrekk i din inntekt slik at du kun har penger til boutgifter og helt nødvendig livsopphold. Da går gjerne all annen gjeld til inkasso.

I en slik situasjon er det ikke bare å stramme livbeltet noen måneder og hente seg inn igjen. Da har man gjerne kun to alternativer, en gjeldsordning eller en refinansiering i form av et et omstartslån hvor all den gamle gjelden «bakes inn» i ett nytt og billigere lån. I denne artikkelen skal jeg forklare mer om dette. Informasjonen er basert på det som er hos Omstartslån.net - der forklares det forøvrig nærmere og hvilke kriterier som stilles (nettstedet har spesialisert seg på omstartslån).

Et omstartslån kan gi deg en ny start i en slik ellers håpløs situasjon, men det er en del forhold som du må ta med i betraktningen før du forplikter deg til en ny gjeldspost.

I finansavtaleloven § 52 går det frem at en kreditt i sin helhet (i praksis alle typer lån og kreditter, inkludert kredittkort), kan kreves innfridd ved vesentlig mislighold. Det betyr i praksis at dersom du misligholder et lån vesentlig, så kan finansinstitusjonen kreve hele lånet innfridd, og dermed se bort fra avtalt betalingsplan. Men hva skal til for å påstå at en låneavtale er vesentlig misligholdt?

Det skal mer til enn at du har misligholdt en enkelt termin for at utlåner skal påstå at en kreditt eller låneavtale er vesentlig misligholdt. Det er flere forhold som må ses i en sammenheng, men antall terminer som er mislighold er den viktigste faktoren.

Finansklagenemnda har blant annet i sak FiNK 2021-11 uttalt at «to misligholdte terminer er i utgangspunktet ikke nok til at det foreligger vesentlig mislighold». I den aktuelle saken lå det for øvrig en trøblete betalingshistorikk i forkant med en rekke purringer og inkassovarsler i forkant av misligholdet.

Det må derfor tas som et utgangspunkt at det er etablert praksis for at et lån eller kreditt fra finansinstitusjon, inkludert kredittkort, ikke kan bringes til førtidig forfall før det foreligger minst 3 forfalte terminer. Dette er imidlertid ingen absolutt grense, og enhver sak må vurderes individuelt.

Gjennom årenes løp har vi mottatt en rekke fortvilte henvendelser fra personer med gjeldsproblemer, vi har også sporadisk forsøkt å hjelpe noen av disse med å forhandle med kreditorene. Dette gjelder spesielt i tilfeller når disse har klart å skrape sammen noen penger, gjerne ved å motta arv eller forskudd på arv, og ønsker å få til en avtale om et ok oppgjør, eller at familie har tilbudt seg å hjelpe.

Dette gjelder ofte gammel gjeld. Gjeld som gjerne har gått flere runder via namsmannen med utleggsforretning og hvor det gjerne er betalt ned betydelige beløp i utleggstrekk allerede, gjerne langt over den summen ravet opprinnelig var på. Samtidig har kravene typisk mangedoblet seg som et resultat av høye gebyr og blodrenter.

Dessverre er det slik at slik gjeld ofte relateres kredittkort eller forbrukslån. Felles for disse produktene er at de har skyhøy rente, typisk 20- 30 % i årlig rente. Det betyr at det påløper et beløp tilsvarende hovedstolens (det opprinnelige kravet) størrelse hvert fjerde år ved en rentesats på 25 % årlig rente. Dette medfører typisk at den gamle opprinnelig gjelden nå er det mangedobbelte av det opprinnelige kravet, selv om det kreditor for lengst har fått dekket inn mer enn det beløpet kravet opprinnelig var på via delvis oppgjør i form av avdrag, utleggstrekk eller tvangssalg.

På toppen av det hele er slike eldre krav gjerne solgt videre en eller flere ganger til profesjonelle oppkjøpere som spekulerer i å kjøpe gjeld billig i en samlepott (gjeldsportefølje), for deretter å drive denne inn på en måte som medfører størst mulig profitt for oppkjøper. For selger av gjelden medfører denne at det mottas et større engangsoppgjør der og da, men langt lavere enn de kunne mottatt ved å fortsette inndrivingen selv eller via inkassobyrå.

Først må vi nevne det åpenbare, nemlig at det stort sett er mest fornuftig å betale ned på dyr inkassogjeld fremfor å bruke pengene på å spekulere i kryptovaluta.

Samtidig så er det en del forhold rundt de norske lovverket, når det kommer til tvangsinnfordring av gjeld, som gjør det hensiktsmessig å opparbeide seg noe formue eller en såkalt buffer i kryptovaluta eller i utenlandske banker or å unngå at dette blir tvangsinndrevet. Dette gjelder ikke minst personer med store og langvarige gjeldsproblemer.

Så lenge du oppbevarer kryptovaluta på norske kryptobørser som er underlagt tilsyn via Finanstilsynet, så kan du risikere at namsmannen tar utlegg i dette ved en utleggsforretning, slik at midlene deretter blir tvangssolgt og går til dekning av din inkassogjeld.

Hvor trygge er midlene dine hos utenlandske kryptobørser?

Dersom du oppbevarer dine kryptovaluta på utenlanke kryptobørser, så blir det med en gang mye vanskeligere for kreditorene å slå kloa i disse. Norske namsmenn har nemlig ikke myndighet i andre land, og kreditor må i så fall igangsette en egen inndrivningsprosess i det aktuelle landet.

Vi har lenge hatt mistanke om praksisen vi påpeker i denne artikkelen, men først nå tør vi med stor sikkerhet fastslå hvor kyniske inkassobyråene handler, som en følge av at skyldnere logger seg inn online på «min side» hos de forskjellige inkassobyråene.

Ved å gjøre logge seg inn på en slik nettside kan skyldner ganske enkelt få en enkel oversikt over sine krav hos det enkelte inkassobyrået. Dette er en tjeneste alle større inkassobyrå i Norge har. Dessverre kan dette igangsette tiltak fra inkassobyrået som du ikke så for deg.

Sett fra inkassobyråets ståsted, så er det åpenbart at når en skyldner logger seg inn på inkassobyråets nettside, så er denne i en livsfase hvor det på en eller annen måte forsøkes å ordne opp i gammel gjeld. Spesielt personer som har vært insolvente og passive i lang tid, gjerne over flere år, gir et tydelig signal til inkassobyrået om at nå er noe på ferde. Dette er ofte, men ikke alltid, et tegn på at skyldner er i en situasjon som tilsier at den økonomiske situasjonen har beret seg vesentlig. Det kan blant annet også være et signal om at det vurderes å søke gjeldsordning.

Det fremstår som åpenbart for oss at inkassobyråene tar dette som et kraftig signal på at en løsning kan være nært forestående. Vi ser en åpenbar trend på at en slik innlogging på inkassobyråets nettside igangsetter en prosess hvor det først og fremst gjennomføres en omgående ny kredittvurdering. Deretter er terskelen svært lav for inkassobyrået for varsel og gjennomføring av rettslige skritt. I beste fall slipper skyldner unna med en ny runde intensiv utenrettslig pågang via post, SMS og telefon.

På bakgrunn av dette bør du som skyldner tenke deg godt gjennom før du velger å logge deg inn på en slik tjeneste hos inkassobyrået.

Inkassobyrå mister inkassobevillingen på grunn av aggressiv telefoninkasso!

Vi har gjentatte ganger tatt til orde for at Finanstilsynet skal være mer aggressive i sitt tilsyn og bruke sin makt til å tilbakekalle useriøse sine inkassobevillinger oftere enn det de faktisk gjør. Dette skjer faktisk innimellom, men det kan gå år mellom hver gang.

Nå er det heldigvis et nytt useriøst inkassoselskap som blir avskiltet av Finanstilsynet. Denne gangen er det en grunn vi ikke har vært borte i tidligere, men hvor vi har påpekt flere ganger at en slik praksis ikke er i henhold til god inkassoskikk. Det er nemlig en grense for hvor ofte et inkassobyrå kan tillate seg å ringe samme skylder ved telefoninkasso og dette gjelder selv om skyldner ikke svarer!

Teleperformance Norge AS heter selskapet som nå mister sin inkassobevilling. Det må for ordens skyld påpekes at avgjørelsen er påklaget til Justis- og beredskapsdepartementet av foretaket, uten av vi tror klagen vil føre frem. Vi har ved tidligere anledninger sett at når Finanstilsynet først går til dette skrittet, så har de gjort grundig jobb med god underdokumentasjon. Dessverre har dette gjerne oppsettende virkning slik at foretaket midlertidig kan fortsette virksomheten før vedtaket er endelig.

Teleperformance Norge AS er et heleid datterselskap av svenskregistrerte Teleperformance Nordic AS og fikk tildelt fremmedinkassobevilling i 2018. Det tok dem med andre ord ikke lange tiden å rote ting til, noe som får selskapet til å fremstå enda mer useriøst. Björn Erik Markus Mauritzon er i skrivende stund registret som daglig leder mens Ioannis Tourkomanis er styrets leder.