Har du søkt om boliglån, forbrukslån, kredittkort eller bedt om lån og/eller kreditter på annen måte og fått avslag på bakgrunn av kredittsjekk?

Betalingsanmerkninger er den mest naturlige årsaken til avslag på kredittkort eller forbrukslån selv om det er mange andre faktorer som spiller inn. Det kan derfor være fornuftig å foreta visse grep som en nødløsning før det går så langt. Dersom man ikke klarer å håndtere kredittkortgjelden, så kan det tross alt være fornuftig å gjennomføre en refinansiering i form av et omstartslån, hos en aktør som som tilbyr forbrukslån uten sikkerhet. På denne måten erstatter du dyr gjeld og samler den i et lån som er billigere.

Kredittopplysningsbyråene bygger sine vurderinger på statistikker. Resultatet som serveres er likt uansett om du søker forbrukslån eller mobiltelefon abonnement, men du kan likevel få innvilget det ene, men ikke det andre, fordi det settes ulike krav til kredittverdighet hos tilbyderne. På produkter som kredittkort er det gjerne lettere å få innvilget kredittkort med høy rente enn kredittkort med lav rente.

Dersom du har private forhold som faller innenfor en gruppe som statistisk har mye mislighold så får du dårligere kredittverdighet, selv om du er verdens mest pålitelige betaler.

Nedenfor har vi listet opp det som i hovedårsak svekker din kredittverdighet. De forskjellige punktene vektlegges ulikt og ikke nødvendigvis likt hos de forskjellige kredittopplysningsbyråene. Artikkelen må ikke tas helt bokstavelig, men mer som en pekepinne på hva som kan være årsaken til at du har den kredittverdigheten som du har.

Det finnes en del nettbutikker hvor det nesten ikke er mulig å gjennomføre en handel uten å stifte gjeld i form av avbetaling eller fakturagjeld. Veldig ofte gjøres dette spekulativt, enten for å spekulere i renter og gebyrer ved forsinket betaling og dermed tjene penger på inndrivingstiltak i større grad en selve produktet.

I andre tilfeller er det ren latskap hos nettbutikken som medfører at de har satt bort alt dette til selskap som Klarna og lignende konsept. Dette er igjen selskap som ser store inntjeningsmuligheter på kunder som betaler i avdrag eller etter forfall. Du kan ofte betale på forskudd i slike nettbutikker, men i hele kjøpsprosessen ledes du hele tiden inn på å velge kredittløsninger. Dette formidles som praktiske, enkle og fornuftige løsninger. Dessverre ender dette nesten alltid opp i en dyr prosess med fakturagebyr, purregebyr, renter og i verste fall inkassopågang.

Abonnementsfeller er en annen ting som finnes i stort omfang på internett. Dette er tilbud på typiske tulleprodukter som du egentlig ikke trenger, eller som du kan finne mye bedre og billigere alternativer på andre steder. Slike produkter er gjerne forskjellige varianter av helsekost. Her er forretningsmodellen å lure deg inn i en avtale hvor første forsendelse gjerne er. Forbrukerfellen ligger i at kjøper på spekulativt vis lures til å godta dårlige betingelser på en dyr abonnementsavtale som det ofte er vanskelig å komme seg ut av. Pakker kommer deretter i posten på løpende bånd, og inkassotiltak iverksettes raskt.

Når du handler på internett bør du derfor alltid velge seriøse nettbutikker som tilbyr gode løsninger for å betale uten at du må stifte gjeld, og hvor du ikke går inn på noen abonnementsavtale. Dersom du likevel betaler med kredittkort og dermed stifter gjeld, så er det i det minste til en utenforstående tredjepart som Visa eller Mastercard som tilbyr både debetkort og kredittkort.

Først må vi nevne det åpenbare, nemlig at det stort sett er mest fornuftig å betale ned på dyr inkassogjeld fremfor å bruke pengene på å spekulere i kryptovaluta.

Samtidig så er det en del forhold rundt de norske lovverket, når det kommer til tvangsinnfordring av gjeld, som gjør det hensiktsmessig å opparbeide seg noe formue eller en såkalt buffer i kryptovaluta eller i utenlandske banker or å unngå at dette blir tvangsinndrevet. Dette gjelder ikke minst personer med store og langvarige gjeldsproblemer.

Så lenge du oppbevarer kryptovaluta på norske kryptobørser som er underlagt tilsyn via Finanstilsynet, så kan du risikere at namsmannen tar utlegg i dette ved en utleggsforretning, slik at midlene deretter blir tvangssolgt og går til dekning av din inkassogjeld.

Hvor trygge er midlene dine hos utenlandske kryptobørser?

Dersom du oppbevarer dine kryptovaluta på utenlanke kryptobørser, så blir det med en gang mye vanskeligere for kreditorene å slå kloa i disse. Norske namsmenn har nemlig ikke myndighet i andre land, og kreditor må i så fall igangsette en egen inndrivningsprosess i det aktuelle landet.

Vi har lenge hatt mistanke om praksisen vi påpeker i denne artikkelen, men først nå tør vi med stor sikkerhet fastslå hvor kyniske inkassobyråene handler, som en følge av at skyldnere logger seg inn online på «min side» hos de forskjellige inkassobyråene.

Ved å gjøre logge seg inn på en slik nettside kan skyldner ganske enkelt få en enkel oversikt over sine krav hos det enkelte inkassobyrået. Dette er en tjeneste alle større inkassobyrå i Norge har. Dessverre kan dette igangsette tiltak fra inkassobyrået som du ikke så for deg.

Sett fra inkassobyråets ståsted, så er det åpenbart at når en skyldner logger seg inn på inkassobyråets nettside, så er denne i en livsfase hvor det på en eller annen måte forsøkes å ordne opp i gammel gjeld. Spesielt personer som har vært insolvente og passive i lang tid, gjerne over flere år, gir et tydelig signal til inkassobyrået om at nå er noe på ferde. Dette er ofte, men ikke alltid, et tegn på at skyldner er i en situasjon som tilsier at den økonomiske situasjonen har beret seg vesentlig. Det kan blant annet også være et signal om at det vurderes å søke gjeldsordning.

Det fremstår som åpenbart for oss at inkassobyråene tar dette som et kraftig signal på at en løsning kan være nært forestående. Vi ser en åpenbar trend på at en slik innlogging på inkassobyråets nettside igangsetter en prosess hvor det først og fremst gjennomføres en omgående ny kredittvurdering. Deretter er terskelen svært lav for inkassobyrået for varsel og gjennomføring av rettslige skritt. I beste fall slipper skyldner unna med en ny runde intensiv utenrettslig pågang via post, SMS og telefon.

På bakgrunn av dette bør du som skyldner tenke deg godt gjennom før du velger å logge deg inn på en slik tjeneste hos inkassobyrået.

Inkassobyrå mister inkassobevillingen på grunn av aggressiv telefoninkasso!

Vi har gjentatte ganger tatt til orde for at Finanstilsynet skal være mer aggressive i sitt tilsyn og bruke sin makt til å tilbakekalle useriøse sine inkassobevillinger oftere enn det de faktisk gjør. Dette skjer faktisk innimellom, men det kan gå år mellom hver gang.

Nå er det heldigvis et nytt useriøst inkassoselskap som blir avskiltet av Finanstilsynet. Denne gangen er det en grunn vi ikke har vært borte i tidligere, men hvor vi har påpekt flere ganger at en slik praksis ikke er i henhold til god inkassoskikk. Det er nemlig en grense for hvor ofte et inkassobyrå kan tillate seg å ringe samme skylder ved telefoninkasso og dette gjelder selv om skyldner ikke svarer!

Teleperformance Norge AS heter selskapet som nå mister sin inkassobevilling. Det må for ordens skyld påpekes at avgjørelsen er påklaget til Justis- og beredskapsdepartementet av foretaket, uten av vi tror klagen vil føre frem. Vi har ved tidligere anledninger sett at når Finanstilsynet først går til dette skrittet, så har de gjort grundig jobb med god underdokumentasjon. Dessverre har dette gjerne oppsettende virkning slik at foretaket midlertidig kan fortsette virksomheten før vedtaket er endelig.

Teleperformance Norge AS er et heleid datterselskap av svenskregistrerte Teleperformance Nordic AS og fikk tildelt fremmedinkassobevilling i 2018. Det tok dem med andre ord ikke lange tiden å rote ting til, noe som får selskapet til å fremstå enda mer useriøst. Björn Erik Markus Mauritzon er i skrivende stund registret som daglig leder mens Ioannis Tourkomanis er styrets leder.

Den 6.april 2020 kom regjerningen med et hasteforslag til inkassoloven med høringsfrist 17. april. Forslaget medfører en halvering av alle purregebyr, halvering av inkassosalær på saker med hovedstol under kr 2500,-, samt halvering av det såkalte skrivegebyret inkassobyrået kan kreve når de igangsetter rettslige skritt.

I tillegg ble det foreslått 20 % reduksjon i salær på saker med hovedstol på et beløp mellom kr 2500,- og kr 50000,-, samt 10 % reduksjon på saker større enn dette. Utover dette ble det foreslått enkelte mindre endringer.

Frem til dette forslaget ble fremlagt så var den norske inkassobransjen nærmest uberørt av koronakrisen. Ja, antall nye inkassosaker ble midlertidig redusert siden en del oppdragsgiverne holdt stengt, og noen færre innbetalinger ble mottatt siden mange skyldnere var rammet av økt økonomisk usikkerhet, men samtidig vet bransjen veldig godt at dette er en kortvarig negativ effekt som vil bli fulgt opp av enorm vekst i antall saker og økte salærer på saker som har blitt liggende uoppgjort.

Når regjeringen fremmet forslag om hasteendringer i inkassoloven, som vil påvirke bransjen betydelig dersom det går gjennom, så gikk naturligvis alle alarmer i Inkasso Norge. De fleste aktørene har klart å holde seg rolig og la sine organisasjoner svare på vegne av sin bransje, men selvfølgelig er det noen som er så desperate at de slenger inn sine egne høringssvar. Når dette blir gjort nærmest i affekt og med tidspress, så blir ikke alltid alt like gjennomtenkt og kan fort virke avslørende i stedet for å fremme deres synspunkter.

Mens Norge står stille under Coronaepidemien, så tyder alt på at hos inkasso Norge er det «business as usual». Vi får stadig nye meldinger om fortvilede personer som opplever aktiv pågang fra inkassobyrå, namsmenn og forliksrådet midt i den pågående krisen, en krise hvor flere hundretusen nordmenn er permittert i løpet av få uker.

Realiteten er at ingen av de reguleringene og tiltakene myndighetene har satt i gang den siste tiden påvirker inkasso Norge på noen som helst måte, tvert imot tyder svært mye på at de bruker anledningen til å utnytte kaoset og kjøre mer eller mindre tvilsomme saker gjennom rettsapparatet og namsmyndighetene.

Vi får også svært mange fortvilte henvendelser fra skyldnere under denne perioden som sliter med å få stoppet lønnstrekk hos namsmennene i disse dager.

Ifølge jurist Gordon Spangelid, som har var svært aktiv i kampen mot å stoppe det useriøse nettverket bak det useriøse inkassoselskapet Oslo Creditservice AS, er det nå klare tegn på at inkassobyråene forsøker å få problemsaker gjennom rettsapparatet uten media sitt søkelys. I disse dager forsvinner jo det aller meste under radaren så lenge det ikke er relatert til Corona utbruddet.

Hvilke rettigheter har skyldnere under Corona epidemien?

Selv om ingen av myndighetenes tiltak berører inkasso Norge direkte, så har du som skyldner allerede en del rettigheter som du kan påberope deg under Corona epidemien.

Den 10. desember 2019 ble ny kredittopplysningslov vedtatt i Stortinget, loven er pr 20. januar 2020 ikke tredd i kraft ennå. Den nye kredittopplysningsloven er i praksis en ren videreføring av dagens regelverk som baserer seg på konsesjonsvilkår fra Datatilsynet.

Videre er det sendt ut et forslag til forskrift til loven, hvor det kort fortalt kun presiseres hvilke opplysninger som kan lagres og hvor slike opplysninger kan hentes fra. Dette er imidlertid foreløpig kun et høringsforslag.

Med den nye kredittopplysningsloven blir det mye lettere å orientere seg i gjeldende regelverk for kredittopplysninger i forhold til tidligere. Med unntak av at innehavere av enkeltpersonsforetak som får noe bedre rettigheter, så er det ingen styrkning i loven med tanke på forbrukernes rettigheter. Dette er skuffende i disse personverntider.

Ordningen med mulighet for å sperre seg selv for kreditt har derfor blitt videreført. Dessverre har ikke det opprinnelige forslaget, som i stor grad ville innskrenke inkassobyråenes mulighet til å få innsyn i kredittopplysninger, uavhengig av om forbruker hadde opprettet kredittsperre eller ikke, blitt tatt med i det endelige lovforslaget som nå er vedtatt. Dermed har inkassobransjen atter en gang fått godt betalt for å drive aktivt lobbyvirksomhet mot lovgiver.

Betalingsanmerkninger på oppgjort gjeld som skal slettes vil likevel ofte bli stående.

Det er også videreført prinsippet om at oppgjorte saker skal slettes umiddelbart, slik at det ikke blir såtende noen betalingsanmerkninger på slike saker.