Har du søkt om boliglån, forbrukslån, kredittkort eller bedt om lån og/eller kreditter på annen måte og fått avslag på bakgrunn av kredittsjekk?

Betalingsanmerkninger er den mest naturlige årsaken til avslag på kredittkort eller forbrukslån selv om det er mange andre faktorer som spiller inn. Det kan derfor være fornuftig å foreta visse grep som en nødløsning før det går så langt. Dersom man ikke klarer å håndtere kredittkortgjelden, kan det tross alt være fornuftig å gjennomføre en refinansiering hos en aktør som som tilbyr forbrukslån uten sikkerhet. På denne måten erstatter du dyr gjeld og samler den i et lån som er billigere.

Kredittopplysningsbyråene bygger sine vurderinger på statistikker. Resultatet som serveres er likt uansett om du søker forbrukslån eller mobiltelefon abonnement, men du kan likevel få innvilget det ene, men ikke det andre, fordi det settes ulike krav til kredittverdighet hos tilbyderne. På produkter som kredittkort er det gjerne lettere å få innvilget kredittkort med høy rente enn kredittkort med lav rente. Du kan sammenligne norske kredittkort på kredittkrt.no.

Dersom du har private forhold som faller innenfor en gruppe som statistisk har mye mislighold så får du dårligere kredittverdighet, selv om du er verdens mest pålitelige betaler.

Nedenfor har vi listet opp det som i hovedårsak svekker din kredittverdighet. De forskjellige punktene vektlegges ulikt og ikke nødvendigvis likt hos de forskjellige kredittopplysningsbyråene. Artikkelen må ikke tas helt bokstavelig, men mer som en pekepinne på hva som kan være årsaken til at du har den kredittverdigheten som du har.

Det finnes en del nettbutikker hvor det nesten ikke er mulig å gjennomføre en handel uten å stifte gjeld i form av avbetaling eller fakturagjeld. Veldig ofte gjøres dette spekulativt, enten for å spekulere i renter og gebyrer ved forsinket betaling og dermed tjene penger på inndrivingstiltak i større grad en selve produktet.

I andre tilfeller er det ren latskap hos nettbutikken som medfører at de har satt bort alt dette til selskap som Klarna og lignende konsept. Dette er igjen selskap som ser store inntjeningsmuligheter på kunder som betaler i avdrag eller etter forfall. Du kan ofte betale på forskudd i slike nettbutikker, men i hele kjøpsprosessen ledes du hele tiden inn på å velge kredittløsninger. Dette formidles som praktiske, enkle og fornuftige løsninger. Dessverre ender dette nesten alltid opp i en dyr prosess med fakturagebyr, purregebyr, renter og i verste fall inkassopågang.

Abonnementsfeller er en annen ting som finnes i stort omfang på internett. Dette er tilbud på typiske tulleprodukter som du egentlig ikke trenger, eller som du kan finne mye bedre og billigere alternativer på andre steder. Slike produkter er gjerne forskjellige varianter av helsekost. Her er forretningsmodellen å lure deg inn i en avtale hvor første forsendelse gjerne er. Forbrukerfellen ligger i at kjøper på spekulativt vis lures til å godta dårlige betingelser på en dyr abonnementsavtale som det ofte er vanskelig å komme seg ut av. Pakker kommer deretter i posten på løpende bånd, og inkassotiltak iverksettes raskt.

Når du handler på internett bør du derfor alltid velge seriøse nettbutikker som tilbyr gode løsninger for å betale uten at du må stifte gjeld, og hvor du ikke går inn på noen abonnementsavtale. Brillz.no som selger solbriller og nettbutikken tøybleier.no er slike alternativer på nettbutikker, hvor du kan handle trygt uten å måtte stifte gjeld. Dersom du likevel betaler med kredittkort og dermed stifter gjeld, så er det i det minste til en utenforstående tredjepart som Visa eller Mastercard som tilbyr både debetkort og kredittkort. Du kan sjekke dette nettstedet for anbefalte kredittkort.

Den 6.april 2020 kom regjerningen med et hasteforslag til inkassoloven med høringsfrist 17. april. Forslaget medfører en halvering av alle purregebyr, halvering av inkassosalær på saker med hovedstol under kr 2500,-, samt halvering av det såkalte skrivegebyret inkassobyrået kan kreve når de igangsetter rettslige skritt.

I tillegg ble det foreslått 20 % reduksjon i salær på saker med hovedstol på et beløp mellom kr 2500,- og kr 50000,-, samt 10 % reduksjon på saker større enn dette. Utover dette ble det foreslått enkelte mindre endringer.

Frem til dette forslaget ble fremlagt så var den norske inkassobransjen nærmest uberørt av koronakrisen. Ja, antall nye inkassosaker ble midlertidig redusert siden en del oppdragsgiverne holdt stengt, og noen færre innbetalinger ble mottatt siden mange skyldnere var rammet av økt økonomisk usikkerhet, men samtidig vet bransjen veldig godt at dette er en kortvarig negativ effekt som vil bli fulgt opp av enorm vekst i antall saker og økte salærer på saker som har blitt liggende uoppgjort.

Når regjeringen fremmet forslag om hasteendringer i inkassoloven, som vil påvirke bransjen betydelig dersom det går gjennom, så gikk naturligvis alle alarmer i Inkasso Norge. De fleste aktørene har klart å holde seg rolig og la sine organisasjoner svare på vegne av sin bransje, men selvfølgelig er det noen som er så desperate at de slenger inn sine egne høringssvar. Når dette blir gjort nærmest i affekt og med tidspress, så blir ikke alltid alt like gjennomtenkt og kan fort virke avslørende i stedet for å fremme deres synspunkter.

Mens Norge står stille under Coronaepidemien, så tyder alt på at hos inkasso Norge er det «business as usual». Vi får stadig nye meldinger om fortvilede personer som opplever aktiv pågang fra inkassobyrå, namsmenn og forliksrådet midt i den pågående krisen, en krise hvor flere hundretusen nordmenn er permittert i løpet av få uker.

Realiteten er at ingen av de reguleringene og tiltakene myndighetene har satt i gang den siste tiden påvirker inkasso Norge på noen som helst måte, tvert imot tyder svært mye på at de bruker anledningen til å utnytte kaoset og kjøre mer eller mindre tvilsomme saker gjennom rettsapparatet og namsmyndighetene.

Vi får også svært mange fortvilte henvendelser fra skyldnere under denne perioden som sliter med å få stoppet lønnstrekk hos namsmennene i disse dager.

Ifølge jurist Gordon Spangelid, som har var svært aktiv i kampen mot å stoppe det useriøse nettverket bak det useriøse inkassoselskapet Oslo Creditservice AS, er det nå klare tegn på at inkassobyråene forsøker å få problemsaker gjennom rettsapparatet uten media sitt søkelys. I disse dager forsvinner jo det aller meste under radaren så lenge det ikke er relatert til Corona utbruddet.

Hvilke rettigheter har skyldnere under Corona epidemien?

Selv om ingen av myndighetenes tiltak berører inkasso Norge direkte, så har du som skyldner allerede en del rettigheter som du kan påberope deg under Corona epidemien.

Den 10. desember 2019 ble ny kredittopplysningslov vedtatt i Stortinget, loven er pr 20. januar 2020 ikke tredd i kraft ennå. Den nye kredittopplysningsloven er i praksis en ren videreføring av dagens regelverk som baserer seg på konsesjonsvilkår fra Datatilsynet.

Videre er det sendt ut et forslag til forskrift til loven, hvor det kort fortalt kun presiseres hvilke opplysninger som kan lagres og hvor slike opplysninger kan hentes fra. Dette er imidlertid foreløpig kun et høringsforslag.

Med den nye kredittopplysningsloven blir det mye lettere å orientere seg i gjeldende regelverk for kredittopplysninger i forhold til tidligere. Med unntak av at innehavere av enkeltpersonsforetak som får noe bedre rettigheter, så er det ingen styrkning i loven med tanke på forbrukernes rettigheter. Dette er skuffende i disse personverntider.

Ordningen med mulighet for å sperre seg selv for kreditt har derfor blitt videreført. Dessverre har ikke det opprinnelige forslaget, som i stor grad ville innskrenke inkassobyråenes mulighet til å få innsyn i kredittopplysninger, uavhengig av om forbruker hadde opprettet kredittsperre eller ikke, blitt tatt med i det endelige lovforslaget som nå er vedtatt. Dermed har inkassobransjen atter en gang fått godt betalt for å drive aktivt lobbyvirksomhet mot lovgiver.

Betalingsanmerkninger på oppgjort gjeld som skal slettes vil likevel ofte bli stående.

Det er også videreført prinsippet om at oppgjorte saker skal slettes umiddelbart, slik at det ikke blir såtende noen betalingsanmerkninger på slike saker.

Inkassoloven § 9 sier at det er datoen et betalingsoppdrag blir innlevert til bank som er utgangspunktet i forhold til om betalingsfristen i et inkassovarsel er oppfylt. Når betalingen mottas eller registreres hos mottaker er dermed uvesentlig, med tanke på om betalingsfristen er oppretthold.

Bestemmelsen gjelder i utgangspunktet inkassovarsel, men tolkes til å gjelde alle betalingsfrister i en inkassoprosess.

Finanstilsynet har nå bekreftet, i svar til oss, at det er uvesentlig om betalingen skjedde via utenlandsk bank etter betalingsformidler. Det er fortsatt den dato betalingsoppdraget ble innlevert av betaler som er avgjørende, selv om transaksjonen tar lengre tid å gjennomføre.

Du kan således trygt betale dine regninger på forfallsdato når du betaler fra utlandet, og du trenger med andre ord ikke å betale ekstra tidlig for at betalingen skal komme frem i tide.

Det er ganske åpenbart at vi i inkassoguiden.no den siste tiden har lagt vår elsk på nye Fintech løsninger fra europeiske utfordrer banker, som utfordrer den norske finansindustrien på brukervennlighet, og ikke minst priser.

Dette gjelder ikke minst personer med inkassoproblemer som opplever at norske banker helst ikke vil ha dem som kunder, selv om bankene strengt tatt ikke har noe valg, så lenge det ikke er snakk om kreditt.

Ingen regel uten unntak, det gjelder også for temaet i denne artikkelen. Likevel vil vi som en tommelfingerregel anbefale våre lesere om å gi inkassobyrået minst mulig informasjon om sine private forhold, spesielt forhold som omfatter din privatøkonomi.

Fakta er at dersom du en eller annen gang i en telefonsamtale med et inkassobyrå for eksempel har nevnt at du før eller siden vil motta en betydelig arv, så kan du føle deg sikker på at dette er notert av den du pratet med. Dette medfører også dersom du har nevnt dette i en bisetning til en telefonkonsulent som ringte deg opp for 5 år siden, så kan du ære rimelig sikker på at dette står notert på dine saker den dag i dag.

Hvorfor er dette så et problem? Jo, dersom du nå 5 år senere fremmer et forslag om minnelig løsning som medfører reduksjon av gjeld, et forslag som normalt ville blitt godtatt, så kan du risikere at dette gamle notatet på saken får en overivrig saksbehandler til å motsette seg forslaget.

Du har jo opplyst at du før eller siden vil motta arv, denne overivrige saksbehandleren vil da tenke at siden du ennå ikke har gjort opp saken så er denne arven nært forestående. Dermed tenker denne saksbehandleren at det er mye mer penger å hente på å bare la saken stå, og dermed fortsette og forrente seg, da du før eller siden vil få penger til å gjøre opp hele gjelden.

Du vil normalt heller ikke få opplyst at dette er årsaken til avslaget, slik at du kan oppklare misforståelser slik som at arven allerede er utdelt og den var mye mindre enn ventet. Inkassobyrået vil nemlig aldri fortelle deg at dette er et notat på dine saker.

Når du delbetaler et inkassokrav så har det veldig mye å si i forhold til sluttsummen at avdragene går til dekning av hovedstolen først. Dette fordi forsinkelsesrenter ikke er rentebærende, men kun beregnes ut ifra restbeløp på hovedstol samt sakens øvrige omkostninger.

Dette betyr at dersom det betales mindre avdrag på et krav, enn det som påløper i nye renter hver måned, så vil kravet bare fortsette å øke, og du vil dermed aldri kunne bli ferdig med saken så lenge renter dekkes først.

Dersom avdragene imidlertid går til dekning av hovedstolen først, så vil den rentebærende delen av kravet minske, og det påløper dermed mindre og mindre renter for hver måned.

Selv om det fortsatt kan ta svært lang tid å betale ned kravet, så går det i det minste mot en slutt. Dette da videre renter ikke vil påløpe når den rentebærende hovedstolen og sakens øvrige omkostninger er nedbetalt.

Hvem bestemmer dekningsrekkefølgen ved delbetaling?

Hovedregelen er at ved tvangsinndrivelse, så er det kreditor som velger dekningsrekkefølgen, men ved frivillige innbetalinger så er det skyldner som kan velge dekningsrekkefølgen.