Det finnes en del nettbutikker hvor det nesten ikke er mulig å gjennomføre en handel uten å stifte gjeld i form av avbetaling eller fakturagjeld. Veldig ofte gjøres dette spekulativt, enten for å spekulere i renter og gebyrer ved forsinket betaling og dermed tjene penger på inndrivingstiltak i større grad en selve produktet.

I andre tilfeller er det ren latskap hos nettbutikken som medfører at de har satt bort alt dette til selskap som Klarna og lignende konsept. Dette er igjen selskap som ser store inntjeningsmuligheter på kunder som betaler i avdrag eller etter forfall. Du kan ofte betale på forskudd i slike nettbutikker, men i hele kjøpsprosessen ledes du hele tiden inn på å velge kredittløsninger. Dette formidles som praktiske, enkle og fornuftige løsninger. Dessverre ender dette nesten alltid opp i en dyr prosess med fakturagebyr, purregebyr, renter og i verste fall inkassopågang.

Abonnementsfeller er en annen ting som finnes i stort omfang på internett. Dette er tilbud på typiske tulleprodukter som du egentlig ikke trenger, eller som du kan finne mye bedre og billigere alternativer på andre steder. Slike produkter er gjerne forskjellige varianter av helsekost. Her er forretningsmodellen å lure deg inn i en avtale hvor første forsendelse gjerne er. Forbrukerfellen ligger i at kjøper på spekulativt vis lures til å godta dårlige betingelser på en dyr abonnementsavtale som det ofte er vanskelig å komme seg ut av. Pakker kommer deretter i posten på løpende bånd, og inkassotiltak iverksettes raskt.

Når du handler på internett bør du derfor alltid velge seriøse nettbutikker som tilbyr gode løsninger for å betale uten at du må stifte gjeld, og hvor du ikke går inn på noen abonnementsavtale. Brillz.no som selger solbriller og nettbutikken tøybleier.no er slike alternativer på nettbutikker, hvor du kan handle trygt uten å måtte stifte gjeld. Dersom du likevel betaler med kredittkort og dermed stifter gjeld, så er det i det minste til en utenforstående tredjepart som Visa eller Mastercard som tilbyr både debetkort og kredittkort. Du kan sjekke dette nettstedet for anbefalte kredittkort.

Når forretningsmodellen er å lure kunden og produsere inkassosaker.

Det er lett å forstå at det kan være penger å tjene penger på å lure kunder inn i dyre abonnementsfeller hvor kunden lures til å kjøpe overprisede og unødvendige produkter, hvor de i utgangspunktet trodde at de kun bestilte en gratis prøve.

For slike useriøse aktører gjelder det bare å balansere på en knivsegg og dempe fokus fra forbrukermyndigheter, politi og sinte kunder mest mulig. Jo mindre oppmerksomhet de skaper jo lengre får de holde på. De som lykkes aller best er kanskje de som driver dette på et uetisk vis, men samtidig innenfor lovens rammer. Da blir de vanskelige å stoppe.

Men hvordan kan det ha seg slik at det er lønnsomt å produsere mest mulig inkassosaker? Her er svaret at det er mye penger å tjene på inndriving og jo lengre tid inndrivingen tar og flere rettslige tiltak som blir igangsatt, jo mer penger å tjene.

Det er faktisk så mye å tjene på dette at slike aktører kan kalkulere med at en del av kundene aldri klarer å gjøre opp gjelden, selv om dette gjelder et lite mindretall. Tross alt betaler de fleste innen forfall eller før inkasso, men også for dem som havner til inkasso så blir de aller fleste inkassosakene oppgjort før eller siden.

For noen tar det måneder mens for andre kan det ta 20- 30 år før inkassobyrået lykkes med inndrivingen sin. I mellomtiden kan et uskyldig lite krav på under tusenlappen ha økt til titusener etter gjentatte rettslige tiltak, noe som selvfølgelig er uetisk med tanke på kravets opprinnelse og størrelse. Seriøse aktører innen inkassobransjen spekulerer ikke rettslige tiltak på slike småsaker med det formålet å få kravet til å vokse mest mulig med tanke på å hente ut en mulig fremtidig gevinst.

Selv om det ser veldig mørkt ut for skyldners privatøkonomi så ordner det seg for de aller fleste på et vis i løpet av noen tiår. Mange klarer å komme seg på bena økonomisk sakte på egen hånd, andre får hjelp av venner og familie på ulike måter mens de fleste får en eller annen gang tilgang på litt ekstra penger i løpet av livet, gjerne ved arv, lotterigevinster forsikringsoppgjør eller lignende. Dette ligger inkassobyråene og venter på, på samme måte som gribber sitter tålmodig og venter på at sitt neste måltid skal dø.

Derfor er det lønnsomt å produsere inkassosaker.

Allerede dagen etter misligholdet oppstår så har kreditor rett til å kreve forsinkelsesrenter. Denne rentesatsen er satsen på styringsrenten med et tillegg på 8 prosentpoeng i årlig rente. Allerede her begynner det å bli god butikk.

Så er det purregebyr. I 2020 er dette på kr 70,- pr. purring og kan kreves allerede atter 14 dager og deretter på nytt 14 dager etter det igjen. Dermed kan kreditor tjene kr 140,- ekstra (minus kostander til brevet og porto) på alle kunder som betaler et inkassovarsel etter forutgående purring.

Når det gjelder kostander ved utsendelse av purringer så gjøres dette i dag i stor grad elektronisk, noe som nesten er gratis. Ved fysiske postforsendelser så gjøres dette via samarbeidspartnere som sender ut store daglige volum og har meget gode priser på alt i fra brevark, konvolutt, printing, pakking og porto. Tro ikke at disse betaler det samme som meg og deg når vi sender et brev med a- post.

Så kommer inkassobyrået inn i bildet. Siden inkassosalær i teorien kun kan dekke nødvendige kostander så er det ikke tillatt å tilbakeføre mer til kreditor enn hovedkravet, renter og tapt purregebyr (payback) når kravet blir drevet inn.

For å lokke til seg kunder har derfor inkassobyråene funnet en løsning på dette problemet. Via et tredje selskap i samme konsern som inkassobyrået, så tilbys kreditor at kravet kjøpes av denne tredjeparten.

På dette stadiet tilbys kreditor gjerne full innfrielse av hele kravet inkludert forsinkelsesrenter og purregebyr. Spørsmålet er hvordan dette kan være lønnsomt for oppkjøper? Jo, det spekuleres ikke å drive inn kravet fortest mulig. Det spekuleres i å få kravet til å øke mest mulig med inkassosalær og gebyrer inkassobyrået kan ta seg for igangsetting av rettslige skritt.

Jo flere mer eller mindre nødvendige rettslige skritt som forsøkes jo mer øker kravet og mer penger å hente når saken løses. Dersom de kan få til løsning ved å igangsette en tvangssalgsprosess så har vi sette eksempler på at de har fått gjennom kostandskrav på 4 rettsgebyr kun for arbeidet med å utarbeide begjæringen om tvangssalg. I 2020 er rettsgebyret på kr 1172,-, et tall som i dette tilfellet kan ganges med 4.

Betal alltid med penger du har på konto.

Det beste når du handler på nett for å unngå dette er å alltid betale med penger du allerede har på konto. Benytt tjenester som Vipps, Paypal eller kortbetaling, fortrinnsvis debetkort.

Dersom du er i tvil om nettbutikkens seriøsitet, så kan det være fornuftig å betale med kredittkort da du i slike tilfeller har muligheter for å reklamere direkte til kortselskapet. Dog forutsetter all bruk av kredittkort at du alltid betaler kredittkortregningen til forfall slik at du ikke opparbeider deg gjeld med særdeles høy rente.

Når det gjelder abonnementsfeller så er dette ikke alltid like lett å styre unna. Typisk for slike tjenester er at du kommer inn på en nettbutikk som kun tilbyr ett enkelt produkt og hvor du tilbys gratis eller nesten gratis prøve. I slike tilfeller bør alle alarmklokker hos deg ringe og du bør vurdere om dette er fornuftig.

Du bør heller aldri handle i nettbutikker, spesielt dersom det ikke er veldig store og anerkjente nettbutikker, dersom disse krever at du legger igjen ditt kortnummer direkte i nettbutikken. Alle seriøse nettbutikker tilbyr tredjepartsløsninger som medfører at du ikke trenger å oppgi kortdetaljene direkte til nettbutikken. Da er det bare å styre unna. Dersom en slik butikk har et tilbud som er mye bedre enn alle andre steder så er det gjerne en hake med dette.