For dem som har betydelige gjeldsproblemer og det har gått så langt at det er avholdt utleggsforretning mot dem har muligens møtt på utrykket "intet til utlegg" når de blir presentert for namsmannens avgjørelse. Mange stiller seg uforstående til dette og lurer på hva det neste som skjer i forhold til saken.

Det å ha et gjeldsproblem med påfølgende uoppgjorte inkasso saker er en stor belastning for dem dette gjelder. Ikke bare den økonomiske siden av dette men for mange er det en frykt for at familie, venner og naboer skal få innsikt i personlige gjeldsproblemer.

Blir gjeld foreldet?

Dersom du er blant dem som har skrivebordskuffen full av gamle inkassokrav som gjelder alt fra misligholdt forbrukslån og kredittkort, til misligholdt krav på treningssentre og bokklubber, så er det godt mulig at ett eller flere av kravene er foreldet.

Dersom du har/ har hatt mange inkasso saker fra samme fordringshaver er du sannsynligvis blitt avkrevd for mye i inkassosalær. Inkassoselskapet er nemlig pliktig til å samle saker fra samme fordringshaver så lenge forholdene ligger til rette for det.

De aller fleste har fått med seg at det blir dyrt når en sak havner hos inkassobyråene. Denne kunnskapen gjør at folk flest forsøker å unngå at krav mot dem går til inkasso. Men hva koster det faktisk med en inkassosak? Nedenfor er en oppstilling over de vanligste omkostningene.

Fra 1.1.2010. ble det betydelige reduksjoner for krav som er forfalt etter denne dato, men mange taler fortsatt for at salærene er alt for høye, spesielt når man ser på inkassobransjens solide inntjening på bekostning av de mindre bemidlede i samfunnet.

Som en konsekvens av koronasituasjonen som oppstod våren 2020, så ble det på nytt gjort et betydelig kutt i purregebyr og inkassosalær som gjelder krav forfalt etter 1.10.2020., men fortsatt mener vi at satsene er for høye i forhold til hva de reelle kostnadene med å behandle og sende ut purringer og inkassokrav.

Når du mottar et inkassokrav for første gang møter du mange nye ord og begrep. Nedfor følger en oppstiling over en del av disse:

Jeg har fått inkassokrav men ikke inkassovarsel. Kan jeg nekte å betale inkassosalær og renter?

Du kan alltid nekte å betale inkassosalær. Om det alltid er like lurt er et helt annet spørsmål.

Selve renteberegningen påvirkes av helt andre forhold og det har ingen betydning om det er sendt inkassovarsel. Når det gjelder inkassosalær er det imidlertid en forutsetning at det er sendt inkassovarsel for at salær kan beregnes.

Det er ikke krav om at inkassovarsel skal sendes rekommandert. Det må ikke dokumenteres at det er mottatt, det er tilstrekkelig å sannsynliggjøre at inkassovarsel er sendt. Det er normalt å sannsynliggjøre at det er sendt ved å fremskaffe kopi av varselet eller fremlegge loggutskrifter som sannsynliggjør at varsel er sendt.

Fra 2014 har vi i Norge hatt faste satser for hva skyldner har krav til å beholde av sin inntekt til dekning av nødvendig livsopphold og boutgifter til seg og sin familie. Før dette var det i mye større grad opp til den enkelte trekkmyndighet og det enkelte avdelingskontoret til trekkmyndighetene å gjøre en vurdering av hva som var nødvendig å beholde til livsopphold.

Satsene som nå gjelder kan riktignok fravikes men da må trekkmyndigheten begrunne dette. Vi er kjent med at namsfogden i Oslo, som foretar trekk i trygdeytelser på personer bosatt i utlandet, aktivt benytter denne muligheten til å foreta betydelige avkortninger i livsoppholdssatsene for nordmenn som er bosatt i utlandet i såkalte lavkostland. Vi er ikke kjent med at muligheten til å benytte høyere satser benyttes ofte men typiske eksempler kan være ekstra kostnader man har i forbindelse med sykdom eller lignende.

I tillegg til satsene for nødvendig livsopphold til seg selv og sin familie så har man krav til å beholde den andelen av sin inntekt som er nødvendig til å dekke nødvendige boutgifter. Her er det fortsatt mulighet for trekkmyndighetene å utøve skjønn i forhold til om boutgiftene til skyldner er nødvendige eller ikke men så lenge det ikke foreligger klare å tydelige alternativer som er vesentlig billigere så bør det meste godtas. Her er også boligmarkedet veldig forskjellig avhengig av hvor i landet man befinner seg.

Livsoppholdssatsene justeres en gang hvert år med virkning fra 1. juli hvert år og skal tilsvare endringen i konsumprisindeksen.

Gjeldende livsoppholdssatser fra 1.7.2023.

• Enslige skyldnere har krav på kr 10412,- pr måned til eget livsopphold.

• For skyldnere som er gift eller samboere er satsen kr 8817,- (opp til det dobbelte dersom skyldner helt eller delvis forsørger ektefelle eller samboer).