Inkassoguiden.no

Det at et betalingskrav fremmes fra et inkassobyrå virker legitimerende i seg selv. Det krever nemlig inkassobevilling både til selve inkassoselskapet samt at faktisk leder i selskapet skal ha personlig inkassobevilling. Inkassovirksomhet er for øvrig underlagt tilsyn fra Finanstilsynet og skal tilpasse seg en rekke formelle krav for at virksomheten skal foregå i lovlige former. Nordmenn er lært opp til at slike finansielle aktører i Norge driver lovlig og ryddig og stiller dermed sjeldent spørsmål med lovligheten av det disse driver med.

Et inkassobyrå er ikke det samme som advokater. Dog har inkassobyråets i ledd av inkassobevillingen prosessfullmakt ovenfor forliksråd og i saker relatert til tvangsfullbyrdelse. Problemet med dette er at det overhodet ikke er noen som helst krav til juridisk kompetanse for å sitte i forliksrådene, noe vi tidligere har belyst i egen artikkel om dette. Ordningen er lagt opp til at partene skal representere seg selv.

Vi har tidligere oppfordret våre lesere til å benytte inkassoklagenemnda i mye større grad med den begrunnelsen at kompetansen er vesentlig bedre i inkassoklagenemnda enn i forliksrådene samt at behandling i inkassoklagenemnda er gratis for klager. Til tross for denne artikkelen fastholder vi fortsatt denne anbefalingen, det er tross alt fortsatt klart at kompetansen er mye bedre i inkassoklagenemnda enn i forliksrådene, hvor kompetansen ofte er fullstendig fraværende. Det er selvsagt også vesentlig at klagebehandling i inkassoklagenemnda er gratis i forhold til forliksrådet og høyere rettsinstanser. Vi vil med denne artikkelen imidlertid advare mot å fremme enkelte spesielle saksforhold inn for inkassoklagenemnda av begrunnelse som kommer frem i denne artikkelen.

Vi har den siste tiden registrert en bekymringsverdig utvikling i inkassoklagenemnda og ikke minst hvordan dette utnyttes av inkassobransjen. Det er flere forhold vi er kritiske til. Vi ser at inkassoklagenemnda har utarbeidet en merkelig praksis. Dette ved at de godtar at overtramp av inkassoloven, som medfører bortfall av skyldners erstatningsplikt til å betale utenrettslige omkostninger, kan repareres. Slik reparering kan enkelt og greit gjøres ved at inkassoselskapet sender nytt inkassovarsel og betalingsoppfordring med purregebyr og inkassosalær selv om de har mistet sin rett til å kreve utenrettslige omkostninger dekket tidligere, for eksempel ved å ha utøvd dårlig inkassoskikk.

Av og til opplever man å få et krav rettet mot seg som det oppleves praktisk eller moralsk riktig at en annen person tar ansvaret for. Dette kan også være så enkelt en annen person ønsker å hjelpe ved å ta over en eller flere regninger av ulike grunner. Dersom den andre personen er enig i dette så er det mange som tenker at det ikke skal være noe problem å foreta et debitorbytte i slike saker så lenge begge disse partene er enige i at dette er en ok løsning. Dette er dessverre ikke alltid så enkelt som mange tror da en slik avtale normalt trenger samtykke fra kreditor.

En inkassosak alene gir deg ikke betalingsanmerkning

En vanlig myte i Norge i dag er at du ikke kan få lån med inkassosaker på deg. Mange tror til og med at gamle oppgjorte saker henger med deg resten av livet og noen tror et inkassovarsel regnes som en inkassosak. Heldigvis er mye av dette myter. Du kan ha hatt eller ha flere inkassosaker uten at du nødvendigvis er registrert med betalingsanmerkninger.

Det er relativt vanlig i Norge at eldre forfalte fordringer selges til selskaper som har spesialisert seg på oppkjøp av gammel misligholdt gjeld. Dette er i utgangspunktet helt lovlig så lenge partene holder tungen rett i munnen i prosessen og er ikke nødvendigvis negativt for skyldner.

Når man sitter i betydelige gjeldsproblemer så er det helt naturlig at man ønsker å se på alle muligheter for å få løst problemet. Hva er vel da enklere enn rett og slett få slettet hele eller deler av gjelden? De aller fleste har i en eller sammenheng hørt om gjeldssanering eller gjeldsordning men vet ellers lite om hva det innebærer. Vi har derfor sett på noen muligheter man har for at gjelden rett og slett skal forsvinne.

Det skjer daglige mer eller mindre alvorlige overtramp fra inkassoselskapenes side i Norge i forhold til brudd på inkassoloven og annen lovgivning. Skrekkeksempelet er de systematiske overtrampene som Finanstilsynet relativt nylig avdekket hos Oslo Credittservice AS med påfølgende tilbaketrekking av selskapets inkassobevilling.

Banken har mange viktige plikter i forbindelse med behandling og innvilgelse av søknad om lån, finansiering og kredittkort. I denne artikkelen fokuserer vi på plikten til å foreta en forsvarlig kredittvurdering av kunden samt fraråde kunden til å inngå låneavtalen dersom det er usikkerhet hvorvidt låntaker vil klare å gjennomføre kredittavtalen. Dersom frarådningsplikten inntrer så skal kunden før lånet innvilges underrettes om dette skriftlig. Dette gjelder når låntaker eller kausjonist er forbruker.

Hva er en forsvarlig kredittvurdering?

En forsvarlig kredittvurdering bør innebære gjennomføring av en kredittsjekk hos et kredittopplysningsforetak. Andre tiltak er å be lånetaker om kopi av selvangivelse, lønnslipp og annet som finansinstitusjonen finner nyttig. Låntaker bør også bes om å opplyse forhold om egen økonomi som inntekter, utgifter og familiebudsjett. I tillegg bør låntaker oppfordres til å opplyse om lån av nyere dato som ikke fremgår på selvangivelsen.