En inkassosak alene gir deg ikke betalingsanmerkning

En vanlig myte i Norge i dag er at du ikke kan få lån med inkassosaker på deg. Mange tror til og med at gamle oppgjorte saker henger med deg resten av livet og noen tror et inkassovarsel regnes som en inkassosak. Heldigvis er mye av dette myter. Du kan ha hatt eller ha flere inkassosaker uten at du nødvendigvis er registrert med betalingsanmerkninger.

Det er relativt vanlig i Norge at eldre forfalte fordringer selges til selskaper som har spesialisert seg på oppkjøp av gammel misligholdt gjeld. Dette er i utgangspunktet helt lovlig så lenge partene holder tungen rett i munnen i prosessen og er ikke nødvendigvis negativt for skyldner.

Når man sitter i betydelige gjeldsproblemer så er det helt naturlig at man ønsker å se på alle muligheter for å få løst problemet. Hva er vel da enklere enn rett og slett få slettet hele eller deler av gjelden? De aller fleste har i en eller sammenheng hørt om gjeldssanering eller gjeldsordning men vet ellers lite om hva det innebærer. Vi har derfor sett på noen muligheter man har for at gjelden rett og slett skal forsvinne.

Det skjer daglige mer eller mindre alvorlige overtramp fra inkassoselskapenes side i Norge i forhold til brudd på inkassoloven og annen lovgivning. Skrekkeksempelet er de systematiske overtrampene som Finanstilsynet relativt nylig avdekket hos Oslo Credittservice AS med påfølgende tilbaketrekking av selskapets inkassobevilling.

Banken har mange viktige plikter i forbindelse med behandling og innvilgelse av søknad om lån, finansiering og kredittkort. I denne artikkelen fokuserer vi på plikten til å foreta en forsvarlig kredittvurdering av kunden samt fraråde kunden til å inngå låneavtalen dersom det er usikkerhet hvorvidt låntaker vil klare å gjennomføre kredittavtalen. Dersom frarådningsplikten inntrer så skal kunden før lånet innvilges underrettes om dette skriftlig. Dette gjelder når låntaker eller kausjonist er forbruker.

Hva er en forsvarlig kredittvurdering?

En forsvarlig kredittvurdering bør innebære gjennomføring av en kredittsjekk hos et kredittopplysningsforetak. Andre tiltak er å be lånetaker om kopi av selvangivelse, lønnslipp og annet som finansinstitusjonen finner nyttig. Låntaker bør også bes om å opplyse forhold om egen økonomi som inntekter, utgifter og familiebudsjett. I tillegg bør låntaker oppfordres til å opplyse om lån av nyere dato som ikke fremgår på selvangivelsen.

Det har nærmest blitt et samfunnsproblem i Norge at helt eller delvis urettmessige krav på elektroniske pornotjenester forsøkes inndrevet og legitimert via Norske inkassoselskap med inkassobevilling fra Finanstilsynet. Det er riktignok kun et fåtall av Norske inkassoselskap som påtar seg denne typen tvilsomme oppdrag men for de mange tusen nordmenn som utsettes for slik urimelig inkassopågang er dette en stor belastning. For inkassobransjen i sin helhet er det også særdeles stor belastning da det setter hele bransjens troverdighet og seriøsitet på spill.

Problemet er så omfattende at en egen Facebook gruppe har etablert seg i kampen mot disse selskapene. Facebookgruppen "Steng Oslo Creditservice" har i flere år kjempet aktivt mot de mest sentrale aktørene i denne svindel lignende praksisen. De har faktisk også lyktes med sitt opprinnelige formål nemlig å stenge det grumsete inkassoselskapet Oslo Creditservice AS. Facebook gruppen har ikke gitt seg av denne grunn og fortsetter sin utrettelige kamp mot slike useriøse aktører. Vi oppfordrer alle som har mottatt useriøse og/ eller urettmessige krav fra slike selskaper til å melde seg inn i Facebook gruppen.

Hvordan havner personer i gjeldsproblemer?

Det å havne i gjeldsproblemer er forbundet med mye fordommer og forutintatte holdninger fra personer på utsiden som ofte er av den oppfatningen at folk bare kan skylde seg selv for den situasjonen de har havnet i. I realiteten spiler uforutsette hendelser nesten alltid en rolle når personer havner i gjeldsproblemer. Årsakene til dette kan være mange, vi har derfor laget denne artikkelen for å gi en økt forståelse for hvorfor folk havner i inkasso og gjeldsproblemer samt bakgrunnen for dette.

Er det i praksis omvendt bevisbyrde i forliksrådet?

Et viktig prinsipp i norsk rett og sivile saker, typisk et ubetalt pengekrav som fremmes for forliksrådet, er at det er den som fremmer kravet som har bevisbyrden og må fremme bevis for at påstanden stemmer. Dette betyr at det er den som fremmer et økonomisk krav for forliksrådet som skal fremme bevis for kravets eksistens og rettmessighet. Innklagede har i utgangspunktet ingen omvendt bevisbyrde for å bevise sin uskyld.