Inkassoguiden.no

Mye kan sies om inkasso i forhold til hva som er rett og galt. Det desidert beste rådet vi imidlertid kan gi deg er å løse problemene før de faktisk havner hos inkassoselskapet. Uansett om det er kredittkort gjeld, forbrukslån, boliglån eller et ubetalt fakturakrav så er budskapet det samme, ikke la saken gå til inkasso.

Når du mottar krav fra inkassobyrå på vegne av inkassobyråets kunde har du flere rettigheter. Dersom du er forbruker står du noe sterkere enn næringsdrivende. Denne artikkelen er skrevet under forutsetning av at kravet du har mottatt er såkalt fremmedinkasso, d.v.s. at kravet drives inn på vegne av inkassobyråets kunde (ikke egne eller kjøpte fordringer).

Tilbakemeldinger fra flere inkassobyråer viser en urovekkende økning i inkassosaker som gjelder kredittkort og forbrukslån. Inkassobyråene ser på dette som tyngre saker noe som er en svært urovekkende trend.

Jeg hører stadig oftere om kredittsperre og at jeg kan gi dette til meg selv. Hva er en kredittsperre og hvordan kan jeg eventuelt sperre meg selv for kreditt?

En kredittsperre er en mulighet alle privatpersoner har til å gi beskjed om at du ikke ønsker kreditt eller ønsker å bli kredittsjekket. De som forsøker å foreta en kredittsjekk av deg vil få opp en melding om at du er sperret for kreditt og vil ikke få andre personlige opplysninger om deg utlevert.

Hvorfor gi meg selv en kredittsperre?

Det er mange grunner til at personer ønsker å gi seg selv en kredittsperre. Dette kan være:

Unngå negative konsekvenser ved identitetstyveri.

Identitetstyveri blir et stadig større problem i dagens samfunn. Identitetstyveri kan foretas av helt ukjente personer som har fått tak i dine personopplysninger eller av personer som står deg nær som har stor tilgang til dine personopplysninger og som på toppen av det hele gjerne har tilgang til din BankID.

De fleste lån og kreditter som opptas ved et identitetstyveri krever gjerne at det foretas en kredittsjekk av deg. Dersom du har sperret deg selv for kredittsjekk ved å gi seg selv en kredittsperre så vil det sjeldent bli innvilget kreditt og skadeomfanget av et identitetstyveri blir automatisk mye mindre.

Når det foreligger et forfalt ubetalt krav som er uomtvistet, foreligger dom eller annen form for tvangsgrunnlag kan kreditor sende en utleggsbegjæring til namsmannen. Namsmannen vil da avholde en utleggsforretning som innebærer at det kan tas beslag i dine verdier eller foretas utleggstrekk i lønn eller trygd.

Før det kan sendes en utleggsbegjæring må kreditor eller inkassobyrået sende et varsel om tvangsfullbyrdelse med 14 dagers betalingsfrist.

Hva er et tvangsgrunnlag?

For at en utleggsbegjæring skal kunne tas til følge må gjelden være tvangskraftig. Det dokumentet som dokumenterer tvangskraft kalles tvangsgrunnlag.

Et tvangsgrunnlag kan oppstå på flere måter. I vanlig norsk gjeldsforfølgningspraksis er det 3 typer tvangsgrunnlag som dominerer i gjeldssaker. Dette er:

• Faktura, påkrav eller annet skriftstykke som er sendt skyldner fra kreditor og som er uimotsagt. Med uimotsagt menes det at det ikke foreligger saklig innsigelse på kravet.
• Dom fra forliksrådet.
• Gjeldsbrev. Foreligger gjerne i forbindelse med alle typer lån fra norske finansieringsinstitusjoner.

Vi er alle avhengige av den inntekten vi har og man blir fort desperat dersom arbeidsgiver ikke betaler lønn eller feriepenger man har til gode

Vi får mange henvendelser fra desperate arbeidstakere som lurer på hvordan de skal gå frem for å få utbetalt lønn og feriepenger som de har til gode hos eksisterende eller tidligere arbeidsgiver. Vi har derfor valgt å skrive denne artikkelen for å forklare prosessene rundt innkreving av lønn og hvordan du angriper dette.

Manglende utbetaling av lønn og feriepenger skyldes nesten alltid ett av to forhold, manglende betalingsevne eller manglende betalingsvilje hos arbeidsgiver. Det kan også være en kombinasjon av disse to. Hvilken av disse alternativene som er årsaken til at lønn og/ eller feriepenger uteblir avgjør hva som er den fornuftige fremgangsmåten.

Ved tvist sender du kravet til forliksrådet eller tingretten.

Dersom det er en reell tvist om kravets rettmessighet så må du på et så tidlig tidspunkt som mulig igangsette en rettslig prosess. Dersom kravet ditt er under kr 125000,- så må saken først sendes til forliksrådet.

Forsinkelsesrente eller annen avtalt rente på inkassosaker kan føres til fradrag i inntekt på skattemeldingen (tidligere kalt selvangivelsen) på lik linje med «vanlige» renter. Dette gjelder både renter på hovedstol og renter som er påløpt på inkassosalær og andre inndrivelseskostnader. Det er betalingsdato som avgjør når du kan føre forsinkelsesrenter til fradrag.

Husk å trekke i fra betalte inkassorenter på selvangivelsen!

Det er det tidspunktet for når du har betalt renter som er avgjørende for om du kan føre dette til fradrag på selvangivelsen, ikke tidspunktet for når rentene er påløpt. Dette betyr at dersom du ikke har betalt noe på en inkassosak et år så kan du heller ikke føre noen påløpte renter til fradrag dette året. Dette er det vesentlig å være klar over, spesielt dersom du gjør opp mye gammel inkassogjeld, noe vi kommer tilbake til.

Inkassobyrået har ikke rapporteringsplikt til skattemyndighetene!

Veldig mange stoler på at de rentene du har rett til å føre til fradrag blir innrapportert automatisk av inkassobyrået eller kreditor. Dette stemmer ikke. Det er kun i saker hvor kreditor er en finansieringsinstitusjon eller lignende (nærmere spesifisert i skattebetalingsloven § 7-3) hvor det foreligger innrapporteringsplikt.

Det er kreditor og ikke inkassobyrået som har denne plikten dog blir dette ofte utført av inkassobyrået etter avtale mellom kreditor og inkassobyrået. Dette er noe uheldig da det kan villede vanlige forbrukere til å tro at alle fradragsberettigede renter blir innrapportert av inkassobransjen.

Dette er et spørsmål som dukker opp med jevne mellomrom og spørsmålets relevans er todelt. Det første spørsmålet som vi stiller oss er i slike anledninger er hvordan arbeidsgiver har fått kjennskap til dine gjeldsproblemer. Det andre er hvordan arbeidsgiver forholder seg til deg som arbeidstaker når denne først er blitt kjent med dine gjeldsproblemer.

Påleggstrekk eller utleggstrekk via namsmyndighetene?

Dersom det blir avholdt utleggsforretning mot deg hvor det besluttes å nedlegge trekk i din lønn fra arbeidsgiver så vil arbeidsgiver få beskjed om dette i form av et påleggstrekk hvor arbeidsgiver er forpliktet til å følge dette pålegget. Arbeidsgiver blir i slike tilfeller nødvendigvis informert om at du har en form for et gjeldsproblem som du ikke har klart å betjene uten innblanding fra trekkmyndighetene. Hvilken kreditor trekket skal overføres til forteller også arbeidsgiver mye om hva du sliter med. Arbeidsgiver har i slike tilfeller fått lovlig kjennskap til det aktuelle kravet.

Dersom kreditor eller inkassobyrået informerer arbeidsgiver er dette i strid med god inkassoskikk!

Inkassoloven gjelder all inndriving av forfalte pengekrav. Brudd på god inkassoskikk omfattes av alle overtramp som foretas etter forfall på et pengekrav uavhengig om det er inkassobyrået eller kreditor som utfører overtrampet. Dersom arbeidsgiver informeres av kreditor eller inkassobyrå om den aktuelle saken eller andre private forhold som er kommet frem i forbindelse med innkrevingen, så vil dette alltid være i strid med god inkassoskikk og inkassosalær kan ikke kreves dekket. Dersom informasjonen kommer fra inkassobyrået direkte eller indirekte så vil dette også være brudd på taushetsplikten, nesten uten unntak. Brudd på taushetsplikten er straffbart og bør politianmeldes. I tilegg bør overtredelser av god inkassoskikk og brudd på taushetsplikten innrapporteres til Finanstilsynet.