Inkassoguiden.no

Vi er kjent med at norske inkassoselskaper i sin jakt på størst mulig profitt i årevis har jobbet for å få inkassosaker oversendt til inkasso så raskt som mulig. Dette gjøres ved å argumentere for at jo raskere saken blir overført til inkasso jo større mulighet for løsning i saken. Vi har argumentert for at dette ikke nødvendigvis medfører riktighet og fordeler for kreditorene slik som inkassoselskapene hevder i denne artikkelen.

Hvilke begrensninger er det i forhold til hva namsmannen kan ta utlegg i ved avholdelse av utleggsforretning?

Når namsmannen skal avholde en utleggsforretning er det en rekke lover, forskrifter og andre rettskilder å forholde seg til. De viktigste lovene er tvangsfullbyrdelsesloven (lov om tvangsfullbyrdelse) som blant annet beskriver hvordan prosessen skal være ved avholdelse av utleggsforretning samt dekningsloven (Lov om fordringshavernes dekningsrett) som beskriver hva og hvor mye det kan tas pant i.

For mannen i gata som sliter med gjeldsproblemer kan den rettslige saksgangen virke ganske uoversiktlig og vilkårlig i forhold til saksgangen på uoppgjorte gjeldsposter. Dette gjelder gjerne i forhold til om saken sendes til forliksrådet eller direkte til namsmannen i form av en utleggsforretning. Vi vil derfor forsøke å forklare forskjellen så enkelt som mulig og hva som er kravet for å sende et krav til ett av disse forskjellige instansene.

Hva betyr verneting?

Verneting er betegnelsen på den rettskrets hvor en sak skal reises, typisk en sak som skal behandles i forliksrådet eller tingretten. Det alminnelige verneting er der den saksøkte har sitt bosted, er saksøkte et foretak er det foretakets hovedkontor som er rett verneting. I inkassosammenheng er temaet veldig aktuelt i forhold til hvilket forliksråd en sak skal sendes til. Artikkelen er derfor hovedsaklig retten mot valg av verneting i saker som gjelder pengekrav basert på vanlige avtalerettslige prinsipper som skal bringes inn til forliksrådet.

Det er et vanlig problemstilling i forbindelse med inkassosaker at debitor (skyldner) tar kontakt direkte med kreditor (fordringshaver) angående utestående fordringer istedenfor å kontakte inkassobyrået direkte. Det gjøres da gjerne en form for avtale om fullt oppgjør i saken som debitor forholder seg til og oppfyller sin del av avtalen. Et problem som ofte følger i kjølvannet av en slik avtale er at når inkassobyrået blir informert om avtalen så vil de ha dekket sitt inkassosalær og sender krav på dette til debitor etter at debitor har oppfylt avtalen med kreditor. 

Mange som har betydelige gjeldsproblemer som virker uoverkommelige lurer på i hvilken grad de kan rømme fra gjelden ved å flytte til utlandet og hvor lenge de må være borte for at gjelden skal være borte når de eventuelt flytter hjem til Norge igjen. Dette kan virke spesielt fristende for enslige med få sosiale bånd og forpliktelser i Norge og som gjerne har fast inntekt i form av uføretrygd, pensjon eller lignende. Mange kan også ha en god CV som gir dem gode muligheter til å få jobb og god inntekt i andre land. Tanken ved slik utvandring er at inndrivingen skal gjøres vanskeligere for kreditor samt at den inntekten man har skal holde lengst mulig ved at man får mer for pengene ved å bo i et lavkostland.

De fleste som opplever betydelige gjeldsproblemer over tid med dertil tilhørende inkassopågang vil etter hvert mest sannsynlig bli presentert for betegnelsen langtidsovervåkning eller bare overvåkning. For dem som fra før er ukjent med ord og uttrykk i inkassoverdenen så kan et det å motta et "varsel om langtidsovervåkning" virke både skremmende og dramatisk, noe inkassobransjen sikkert ikke hor noe i mot. I praksis derimot medfører langtidsovervåkning et pusterom over relativt lengre tid med sporadiske henvendelser fra inkassoselskapet.

Den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år fra det tidspunktet kreditor tidligst kunne kreve oppfyllelse. For gjeldsbrev er fristen 10 år. Det er forøvrig en del muligheter for tilleggsfrister og fristavbrytende tiltak, blant annet erkjennelse av gjelden eller rettslige tiltak Du kan lese mer om foreldelse av gjeld her.