Inkassoguiden.no

Dette er et spørsmål som dukker opp med jevne mellomrom og spørsmålets relevans er todelt. Det første spørsmålet som vi stiller oss er i slike anledninger er hvordan arbeidsgiver har fått kjennskap til dine gjeldsproblemer. Det andre er hvordan arbeidsgiver forholder seg til deg som arbeidstaker når denne først er blitt kjent med dine gjeldsproblemer.

Påleggstrekk eller utleggstrekk via namsmyndighetene?

Dersom det blir avholdt utleggsforretning mot deg hvor det besluttes å nedlegge trekk i din lønn fra arbeidsgiver så vil arbeidsgiver få beskjed om dette i form av et påleggstrekk hvor arbeidsgiver er forpliktet til å følge dette pålegget. Arbeidsgiver blir i slike tilfeller nødvendigvis informert om at du har en form for et gjeldsproblem som du ikke har klart å betjene uten innblanding fra trekkmyndighetene. Hvilken kreditor trekket skal overføres til forteller også arbeidsgiver mye om hva du sliter med. Arbeidsgiver har i slike tilfeller fått lovlig kjennskap til det aktuelle kravet.

Dersom kreditor eller inkassobyrået informerer arbeidsgiver er dette i strid med god inkassoskikk!

Inkassoloven gjelder all inndriving av forfalte pengekrav. Brudd på god inkassoskikk omfattes av alle overtramp som foretas etter forfall på et pengekrav uavhengig om det er inkassobyrået eller kreditor som utfører overtrampet. Dersom arbeidsgiver informeres av kreditor eller inkassobyrå om den aktuelle saken eller andre private forhold som er kommet frem i forbindelse med innkrevingen, så vil dette alltid være i strid med god inkassoskikk og inkassosalær kan ikke kreves dekket. Dersom informasjonen kommer fra inkassobyrået direkte eller indirekte så vil dette også være brudd på taushetsplikten, nesten uten unntak. Brudd på taushetsplikten er straffbart og bør politianmeldes. I tilegg bør overtredelser av god inkassoskikk og brudd på taushetsplikten innrapporteres til Finanstilsynet.

Hvordan foregår tvangssalg?

Tvangssalg er sammen med konkurs den mest alvorlige og inngripende lovlige inkassometoden vi har i Norge. Dette gjelder spesielt ved tvangssalg av bolig men også tvangssalg av andre objekter som tvangssalg av bil, båt, hytte og lignede føles naturligvis også særlig inngripende ovenfor skyldner. Vi vil i denne artikkelen ha hovedfokus på tvangssalg av bolig og bil da det er det som er mest aktuelt i de fleste tilfeller hvor skyldner er forbruker.

Mange som sliter med inkassogjeld lever i en daglig frykt for at deres hjem eller bil skal bli lagt ut for tvangssalg. Denne frykten er ofte reell men i mange tilfeller ser vi også at skyldner har relativt lite å frykte, dersom et tvangssalg likevel skulle være aktuelt så ligger det gjerne langt frem i tid.

Normal saksgang før et tvangssalg:

Vi begynner artikkelen med å liste opp et typisk eksempel på saksgang i en sak før det begjæres tvangssalg. Dette eksempelet er i en sak hvor kreditor opprinnelig ikke har pantesikret kravet sitt. Vi anbefaler imidlertid alle til å lese hele artikkelen for å forstå hvilke faktorer som kan virke inn på prosessen som beskrives.

1. Det oppstår et mislighold og kravet forfaller til betaling.
2. Kravet purres og det varsles om inkassopågang (inkassovarsel).
3. Inkassopågang iverksettes og det sendes betalingsoppfordring. Rettslig pågang iverksettes sjeldent før det er gått minimum 42 dager da inkassobyrået først da kan beregne seg maksimalt (tungt) inkassosalær. I denne perioden varsles det om rettslig pågang og/ eller varsles om tvangsfullbyrdelse.

Når du sliter med gjeld og inkasso er det en ting med alle de ubehagelige brevene og telefonene fra inkassoselskapet. Frykten for rettslig inndrivning er en annen ting mange frykter. Men hva når inkassobyrået truer med å komme hjem til deg, har de faktisk lov til dette?

Oppsøk skal varsles og du kan be inkassobyrået holde seg unna!

Finanstilsynet og inkassoklagenemnda (nå Finansklagenemnda inkasso) har fastslått at oppsøk er lovlig så lenge dette varsles på forhånd og det ellers foregår i henhold til god inkassoskikk. Det er ikke nærmere spesifisert hvor lang tid i forveien et oppsøk skal varsles men det skal utvilsomt være tilstrekkelig til at skyldner kan innrette seg i forhold til dette og ta forholdsregler. Dersom et oppsøk ikke er varslet på forhånd vil dette være i strid med god inkassoskikk og inkassobyrået mister sin rett til å kreve inkassosalæret dekket. Et slikt overtramp bør også varsles til Finanstilsynet.

Oppsøk varsles ofte allerede i betalingsoppfordringen. Betalingsoppfordringen et lovpålagt brev med en lovpålagt betalingsfrist på minimum 14 dager. Betalingsoppfordringen skal forøvrig inneholde en rekke lovpålagte opplysninger og 14 dagers perioden er en periode skyldner skal få til å områ seg i forhold til kravet. Inkassoguiden mener at i denne perioden så skal skyldner være fredet fra all annen pågang for å orientere seg om kravets rettmessighet, egne rettigheter og muligheter for løsning. Når oppsøk varsles i betalingsoppfordringen så bør dermed inkassobyrået holde seg unna frem til betalingsfristen for å holde seg innenfor god inkassoskikk. Dersom oppsøk varsles senere bør oppsøk finne sted tidligst 7-10 dager etter brevet ble sendt på grunn av postgang samt at skyldner skal ha mulighet til å foreta nødvendige forholdsregler.

Norske inkassobyråer er normalt særdeles imøtekommende når det kommer til å inngå avdragsordninger med sine skyldnere. Denne velvilligheten står jo ikke i stil med det frynsete ryktet bransjen ellers har. Mange blir derfor positivt overasket, spesielt dersom de ikke har erfaring med inkassopågang fra før og frykter det verste i sin første kontakt med inkassobyrået. Det er imidlertid en del konsekvenser ved avdragsordning du som skyldner bør være klar over før du går med på den "gunstige avtalen" du blir fremlagt.

En avdragsordning med inkassobyrået kan være en kostnadsbombe!

Når et inkassoselskap inngår en avdragsordning med en skyldner som går utover 4 avdrag så kan inkassoselskapet legge på et avdragsgebyr på inntil 1,5 ganger inkassosatsen. I 2017 er inkassosatsen på kr 700,- noe som betyr at en avdragsordning kan koste kr 1050,- ekstra dersom ordningen løper over 4 avdrag.

En fraværsdom, også kalt uteblivelsesdom, betyr at du er dømt i henhold til klagers påstand selv om du ikke har vært til stede i rettsmøtet. I denne artikkelen fokuserer vi kun på fraværsdom i forliksrådet i inkassosammenheng hvor bruken av fraværsdom er mest normal.

Fraværsdom er en noe omdiskutert ordning da mange mener at det strider i mot viktige rettsprisipper om at man ved ordningen i praksis kan dømmes uten rettergang, noe som gir generelt svært dårlig rettsikkerhet ved behandling i forliksrådet. Man blir riktignok innkalt men i tilfeller hvor innklagede uteblir blir det ikke gjort forsøk på å få tak i innklagede eller få avklart hvorfor innklagede uteblir. Det er også utallige tilfeller av at innkallingen av forskjellige årsaker ikke har kommet frem til innklagede. Samlet sett er ordningen tvilsom i henhold til mange grunnleggende rettsprinsipper, uten at man kommer noen særlig vei med dette som skyldner i inkassosaker hvor man har fått en fraværsdom i forliksrådet.

Når det kommer post fra namsmannen forstår de aller fleste at nå er det alvor og tar seg endelig mot til å se på hva de kan gjøre for å unngå ytterlige ubehageligheter. Mange som får brev fra namsmannen for første gang opplever ekstra frykt rett og slett fordi de ikke vet eller forstår hva brevets innehold faktisk innebærer for dem. Mange er redde for at namsmannen kommer hjem og tar TV, møbler og annet innbo mens andre er redd for at bil og bolig skal bli tvangssolgt.

Det kan være flere årsaker til at du får brev fra namsmannen. Det kan være begjæring om tilbakelevering av bil i forbindelse med misligholdt billån, begjæring om tvangssalg av bil, båt eller lignende (tvangssalg av bolig foregår via Tingretten men dokumenter forkynnes likevel av namsmannen). Begjæring om utkastelse ved misligholdte innbetalinger av husleie er en annen mulig årsak. For de aller fleste er det nok imidlertid foreleggelse av begjæring om utlegg som er årsaken første gang de mottar post fra namsmannen. Dette betyr at en kreditor har et såkalt tvangsgrunnlag for sitt krav og du har unngått å reagere på de lovpålagte varsler som skal være sendt.

De aller fleste har fått med seg at det påløper betydelige omkostninger ved inkassopågang men de færreste har satt seg inn i hva som regulerer hvor mye som kan tas i inkassosalær. For "mannen i gata" kan det fort fremstå som om inkassobyråene stikker fingeren i lufta før de slenger på store inkassosalær på inkassosaken. Heldigvis er det regulert veldig tydelig hva inkassobyrået maksimalt kan beregne seg i inkassosalær og når disse salærene kan pålegges inkassosaken. Det er her betegnelsen enkelt og tungt inkassosalær kommer i i bildet. I forskriften betegnes dette som maksimalsatser for enkle saker og maksimalsatser for tyngre saker.

Mange opplever å komme hjem fra sin årlige 3 ukers sommerferie for å finne et inkassokrav med påløpte inkassosalær i posten. Siden de lovlige varslingsfristene i et inkassovarsel og betalingsoppfordring kun er 14 dager så er det mange som mener det er urimelig at disse brevene sendes ut midt i fellesferien, når det er normalt å være bortreist på ferie. Både inkassovarsel og betalingsoppfordring medfører normalt økte utenrettslige omkostninger, enten i form av purregebyr eller inkassosalær. Disse formelle brevene innholder også en del andre formelle opplysninger som skyldner skal ha mulighet til å ta stilling til før varselet forfaller.

Det er ingenting i inkassoloven eller inkassoforskriften som direkte omtaler det å sende inkassokrav i ferien. Inkassoloven har imidlertid en generalklausul om at inkassovirksomhet skal drives i samsvar med god inkassoskikk. Videre går det frem av det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Spørsmålet som da stiller seg ut i fra dette, er om det er i strid med god inkassoskikk å sende ut inkassokrav i sommerferien. Vårt korte svar på dette er nei, det er i utgangspunktet ikke er det.