Virke inkasso, som er bransjeorganisasjonen til Norske inkassobyråer, representerer så og si alle Norske inkassobyråer som ønsker å bli tatt seriøse. De har nok prøvd etter beste evne å ta avstand fra de frynsete inkassoselskapene som Oslo Creditservice AS, Norkreditt AS og Pri Credit AS. Nå er det imidlertid ikke lenger tvil, bransjeorganisasjonen kan ikke lenger sitte på sin høye hest. Flere selskaper som har vært under Virke Inkasso og deres forgjenger Norske inkassobyråers forening har fått kraftige påpakninger av finanstilsynet etter stedlig tilsyn. Det hele topper seg nå med at et av styremedlemmene i Virke inkasso, Vibecke Beyer, har fått varsel om tilbakekall av sin personlige inkassobevilling etter at Finanstilsynet ikke lenger anser henne som egnet til å inneha personlig inkassobevilling. Da kan hun vel umulig være egnet til å sitte i styret til bransjeorganisasjonen?
Vi har lenge vurdert å skrive en kritisk artikkel mot Virke inkasso av flere årsaker, blant annet fordi Jørund Granholt også har et styreverv, dog kun som varamedlem. Jørund Granholt er ikke hvem som helst i inkasso Norge, dog ikke bare i positiv forstand. Han var administrerende direktør i inkassoselskapet Transcom CMS, et selskap som for ca 10 år siden var et av Norges større inkassoselskaper og ble fratatt sin inkassobevilling fra Finanstilsynet (den gang Kredittilsynet). Mange omtaler forholdet som den mest graverende saken i inkasso Norge etter Finance Credit skandalen.
I motsetning til forholdet rundt Vibecke Beyer som er avdekket i ettertid så viste (de burde i hvert fall ha vist) medlemsbedriftene (de aller fleste inkassobyråene i Norge) hvem Jørund Granholt var når de likevel valgte han til å være en del av styresammensetningen til Virke Inkasso. Dette er etter vårt syn noe som viser hvor lite alvorlig inkassobransjen ser på overtramp av inkassolovgivningen når det kommer til stykket. Jørun Granholt sitter forøvrig i dag som dag administrerende direktør i inkassoselskapet PRA Group Norge AS, et selskap i kraftig vekst, dog på en måte som vi er kritiske til og som vi nok vil belyse i en senere artikkel.
Kan Virke Inkasso leve med denne styresammensetningen?
Den norske inkassobransjen er igjen under lupen i offentligheten, denne gangen går det på grådighet og at de rett og slett ikke evner å følge den relativt enkle inkassoloven m.m. Gang etter gang blir det ene selskapet etter det andre tatt med buksene nede etter at Finanstilsynet har holdt tilsyn hos dem. Flere har mistet inkassobevillingen og de aller fleste sitter igjen med dype riper i lakken og får med nød og neppe lov til å fortsette sin virksomhet. Kun noen få selskaper slipper unna med mindre alvorlige bemerkninger. Vi har likevel enda til gode å lese en tilsynsrapport som ikke avdekker noen kritikkverdige forhold. Det merkelige er at det stort sett er de samme tingene som går igjen og igjen. Uriktig behandling av klientmidler, ulovlig innkreving av inkassosalær mot mindreårige, avkreving av for høye inkassosalær ofte i sammenheng med at lovens minimumsfrister ikke er holdt er noe som går igjen.
Facebookgruppen Steng Oslo Creditservice med Roy Michelsen og Gordon Spangelid i spissen har drevet en utrettelig kamp over flere år. Det startet med en aksjon for å stenge Oslo Creditservice AS som blant annet drev systematisk inndriving av urettmessige krav og utnyttet i stor grad rettsapparatet til dette. Etter hvert har kampen gått over til å medføre store deler av inkasso Norge etter hvert som det har kommet frem hvor stort omfanget av inkasso overgrep i Norge faktisk er. Den siste tiden har media for alvor fulgt opp, ikke minst etter pågang fra den omtalte Facebookgruppen, henvendelser fra individuelle skyldnere og gjentatte alvorlige tilsynsrapporter fra Finanstilsynet. De siste månedene har forøvrig bladet Kapital virkelig lagt resurser i en serie omfattende artikler mot uretten som pågår i Norge den dag i dag.
Inkasso Norge sliter med et omdømme problem av en art de neppe har sett tidligere. Mye av dette skyldes sosiale medier og grupper som "Facebookgruppen Steng Oslo Credittservice" hvor ofre har møtt hverandre og stått sammen og oppfordret hverandre til å ta opp kampen samt stå frem i media. Inkasso Norge har med jevne mellomrom i flere tiår slitt med negative presseoppslag, men den negative innflytelsen via sosiale medier er ikke noe de har opplevd på denne måten før. Tør da inkasso Norge å beholde en styresammensetning med to styremedlemmer som Vibecke Beyer og Jørund Granholt? Vi tipper forunderlig nok ja! Dersom det er noe som overgår grådigheten i dagens inkasso Norge så er det nemlig arrogansen og overlegenheten til inkassotoppene. De tror de er usårlige, ikke minst representantene fra de største selskapene som har en horde av advokater og jurister i bakhånd, samt nærmest ubegrenset med økonomiske midler å bruke i en kamp for sin eksistens.
Det er selvsagt flere styremedlemmer i Virke Inkasso. Lindorff og Kredinor er selvsagt representert med sine inkassotopper og er som nevnt uangripelige selv om vi vet det foregår mye grums i de selskapene også. Vi har sett gjentatte eksempler på at Finanstilsynet ikke tør å ta opp kampen mot advokathordene i disse selskapene. Videre så sitter Intrum Justitia sin administrerende direktør Reidun Korsnes som nestleder i Virke Inkasso, noe som også kan stille spørsmål med all den tid Intrum Justitia selv er et selskap som for en del år siden ble fratatt sin inkassobevilling, en inkassobevillig som de etter hvert fikk tilbake. Når det er sagt så skal vi være ærlige å nevne at Intrum Justitia et selskap som i forhold til sin størrelse er et av de selskapene som vi i dag hører minst støy rundt.
Hva skal til for å miste sin personlige inkassobevilling?
Du tenker kanskje at det er bagateller som har ført til at Vibecke Beyer har mistet sin inkassobevilling? Tro om igjen. Årsaken til at hun har mistet denne er at hun i egenkraft av å være daglig leder, faktisk leder og styreleder i det noe mindre inkassoselskapet Pacta AS over flere år har ikke har klart å sørge for at virksomheten drives forsvarlig.
Fra tilsynsrapporten til Pacta AS og tilbakekallingsbrevet hvor hennes personlige inkassobevilling tilbakekalles har vi hentet ut følgende:
- Grove og langvarige feil på foretakets regnskapsføring i hele driftsperioden i følge Finanstilsynet.
- Manglende sammenslåing av saker som har ført til at skyldner er avkrevd for høyt inkassosalær.
- Nærmest konsekvent overtredelse av rapporteringsfrister for halvårsrapportering til Finanstilsynet, noe som igjen har ført til at Finanstilsynet hele 8 ganger har sendt pålegg om å sende inn dette sammen med varsel om dagmulkt.
- Avdekket manglende kunnskaper om bevillingshavers kunnskaper til kjerneoppgaver ved inkassovirksomheten.
- Forsøkt å skylde på at det var regnskapsfører som ikke hadde tilstrekkelig kunnskap. Dette ble avvist av Finanstilsynet da dette uansett var noe som hun som faktisk leder og innehaver av inkassobevilling skulle hatt kunnskap til å ha avdekket den mangelfulle regnskapsførselen.
- Under stedlig tilsyn ble det avdekket at Vibecke Beyer og regnskapsfører ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om hvordan klientmidler skulle avstemmes. Finanstilsynet påpeker at stedlig tilsyn skal være en kontroll og ikke være opplærende. Likevel hadde Finanstilsynet tatt seg tid til å vise hvordan en korrekt avstemmings skulle skje og gitt pålegg om retting. Når "rettingen" ble fremlagt og regnskapet fremdeles ikke var korrekt ført konkluderte Finanstilsynet endelig med at Beyer ikke var egnet til å være faktisk leder av et inkassoforetak og tilbakekalte derfor bevillingen hennes.
Det er hovedsaklig total manglende kontroll på regnskapsrutiner som er den vesentlige årsaken til at Finanstilsynet har trukket tilbake Beyer sin inkassobevilling. Dette er alvorlig av mange årsaker, behandling av klientmidler går først og fremst på inkassoselskapets ansvar ovenfor sine kreditorer og berører vanligvis ikke skyldner i stor grad. Dog kan det få konsekvenser for skyldner også for eksempel dersom skyldner betaler for mye på en sak og inkassoselskapet ikke evner å betale dette tilbake for de er konkurs eller er på konkursens rand.
Når det er sagt så er det viktig å være klar over at hver eneste inkassosak er et lite regnskap i seg selv. Det skal holdes oversikt over størrelsen på hovedstol, inkassosalær, renter, rettslige omkostninger m.m. Renteberegning i seg selv kan være omfattende og utfordrende, spesielt når kunnskapene ikke er tilstrekkelige. Videre kommer det nye utfordringer når inkassosaker delbetales og innbetalingene skal fordeles og tas hensyn til i videre renteberegninger. Normalt har forskjellige kreditorer forskjellige avtaler om dekningsrekkefølge og provisjoner. Alt dette gjør den enkelte inkassosak til et lite regnskap, noe som vanligvis går av seg selv dersom man benytter et godt saksbehandlingssystem. Dersom faktisk leder dog ikke har tilstrekkelig innsikt i grunnleggende inkassovirksomhet evner denne sannsynligvis ikke å avdekke uregelmessigheter som måtte oppstå og feil kan dermed får større og mer langsiktige konsekvenser i et mye større omfang.
Hvorfor mister ikke Pacta AS sin inkassobevilling?
Vibecke Beyer har vært eneeier, styreleder, daglig leder og faktisk leder i Pacta AS. Til tross for dette slipper Pacta AS som inkassoselskap unna med et varsel om at de vil miste inkassobevillingen sin dersom de ikke innen en oppgitt frist finner nye faktisk leder med inkassobevilling. Dersom de klarer dette kan de fortsette som før. Hva slags passiv holdning er dette fra Finanstilsynet? Vi har tidliger vært kritiske til at Finanstilsynet er alt for passive ovenfor inkassobransjen og gjentar dette på nytt selv om de tross alt inndrar flere bevillinger enn de har gjort noen gang. All logikk tilsier at Pacta også bør miste sin inkassobevilling. Vi kan ikke ha det slik at siden det er så vannvittig mange grove overtramp i inkassobransjen så skal Finanstilsynet godta overtramp som de normalt ikke burde ha godtatt fordi de ikke tør stoppe for mange på en gang. Følger man ikke Norsk lov og inkassoloven så er det Finanstilsynets oppgave å stoppe dem, enkelt å greit. Dersom det skulle gjelde samtlige av Norske inkassobyrå så skal de ta bevillingen fra dem alle, konsekvensene for samfunnet deretter er det opp til andre å bekymre seg for. Dog er det vel kun en tenkt samfunnskrise for næringslivet som inkassobransjen selv har konstruert og som neppe vil være reel, men det er en helt annen diskusjon.
Den patetiske og mest sannsynlige løsningen på Pacta AS sitt problem kan være følgende: En ansatt i Pacta AS som er opplært av Vibecke Beyer selv og som har vært ansatt i selskapet i mer enn 3 år kan dermed ha søkt om inkassobevilling og oppfyller i så tilfelle kravene til å bli ny faktisk leder. Vibecke Beyer kan selv om hun har mistet sin inkassobevilling likevel selv fortsette som vanlig ansatt i selskapet uten formelt leder ansvar på papiret (Finanstilsynet påpeker denne muligheten til å fortsette på saksbehandlernivå selv i sin tilbakekalling av hennes personlige bevilling). En slik løsning vil jo i så fall være helt håpløs, ny faktisk leder har gått i lære hos Beyer og Beyer kan i praksis fortsette i kulissene å styre Pacta AS som eneeier.
Takk til Fmuf!
Vi vil forøvrig rette honør til Fmuf.no og Roy Michelsen som først koblet linken mellom tilbakekallingen av inkassobevillingen til Vibecke Beyer og hennes styreverv i Virke inkasso. Fmuf er forøvrig et direkte resultat av Facebookgruppen Steng Oslo Creditservice og står for Foreningen mot urimelig forretningspraksis. Foreningens hjemmeside er noe alle som interesserer seg for temaet bør se nærmere på.
Vi har i artikkelen tatt utgangspunkt i styresammesetningen for 2017 i Virke Inkasso som er publisert på deres hjemmeside. Vi er kjent med at Vibecke Beyer har engasjert advokat og har bedt om utsettelse av Finanstilsynets vedtak om tilbakekalling av inkassobevillingen. Det er således sannsynlig at hun vil påklage vedtaket om tilbakekalling av hennes inkassobevilling og beslutningen er således ikke endelig.