For en del år tilbake var det helt vanlig at det på purring og inkassovarsel stod en tekst om at dersom brevet krysset med betaling kunne skyldner se bort i fra varselet. Dette er ikke vanlig lenger, og inkassobransjen har de siste årene begynt å utnytte atter et hull i lovverket på det groveste.

Etter dagens regelverk så er kreditor eller inkassobyrået ikke pliktig til å sende deg en påminnelse om restkravet ved kryssende betaling, dersom de ønsker dette dekket. I tillegg så har de anledning til å kreve et høyt inkassosalær, på grunnlag av et slikt lite fillekrav, beregnet ut ifra beløpet på hovedkravet som du allerede har betalt.

Dette har inkassobyrået anledning til, etter dagens tolkning av regelverket hos Finanstilsynet og Finansklagenemnda inkasso. Vi mener dette er grov utnyttelse av et hull i regelverket.

Svært mange skyldnere, spesielt av den eldre garde, er vant til den kundevennlige varianten om at man kan se bort i fra ekstraomkostninger ved kryssende betalinger, spesielt på første purring eller inkassovarsel. De tenker gjerne som så at dersom omkostningene som er påløpt vil bli purret i ny purring, uten ytterligere omkostninger, dersom dette mot formodning ønskes betalt. Dette er av en normal forståelse av hva som omfattes av god forretningsskikk og god inkassoskikk.

Dessverre mener ikke den norske inkassobransje og Finansklagenemnda inkasso det samme. De er av den klare oppfatningen at reglene i inkassoforskriften må tolkes dithen, at skyldner selv må forstå at de må ta initiativet til å betale mellomlegget, mellom det som er betalt og det som er påløpt i kryssende purring eller inkassovarsel. De mener heller ikke at en oppklarende purring på restkravet er nødvendig.

Ovenstående har egentlig ikke vært noe problem før de siste årene. Frem til relativt nylig har inkassobransjen praktisert en kundevennlig håndtering av slike saker, og de har enten droppet påløpt purregebyr ved kryssende betaling, eller purret opp mellomlegget uten ekstra omkostninger. Det var tidligere også mer vanlig at kreditorene selv stod for purring og inkassovarsel, og inkassobransjen anbefalte faktisk å ikke gå videre med slike krav, men heller legge purregebyret til på neste faktura.

I dag fungerer inkasso Norge slik at inkassobyråene har lykkes med å implementere den samme aggressive rutinen, hos de aller fleste kundene sine. Dette er droppe den tradisjonelle purringen, som ikke er lovpålagt, samt sende inkassovarsel så tidlig som mulig. Dette betyr at inkassovarsel sendes fort det er anledning til å legge på et purregebyr, nemlig den 14 dagen etter kravets forfall.

I tillegg har inkassobransjen i mye større grad tatt over alt av purrerutiner for sine kunder, noe som innebærer at de sender inkassovarselet for kunden og dermed har kontroll om ubetalte restkrav sendes til inkasso eller ikke. Dette utnyttes på det groveste, gjerne uten at kreditorene får innblikk i omfanget av dette og hvordan det påvirker forholdet mellom dem slem og deres kunder i negativ grad.

Inkassosalær beregnes ut ifra beløpet på den opprinnelige hovedstolen, selv ved kryssende betaling.

Ovenstående praksis endring har i stor grad ført til at ubetydelige restkrav på purregebyr og noen rentekroner, ikke lenger ettergis eller legges til på neste faktura, men oversendes til inkasso. Her kommer det store sjokket som får mange til fullt forståelig reagere sterkt og med avsky. Inkassobransjen beregner inkassosalæret ut ifra størrelsen på den opprinnelige hovedstolen, ikke gjenværende hovedstol som er kr 0,-, og som sunn fornuft skulle tilsi.

Hvordan ser dette så ut i praksis?

La oss si at du har fått en verkstedsregning på kr 40000,- på et noe dyrere verkstedsopphold. Dette var mer enn du forventet og du trenger derfor litt tid på å få ordnet med betalingen.

Verkstedet har på oppfordring fra inkassobyrået kuttet kraftig ned på antall forfallsdager på fakturaen, og de benytter kun 7 dagers betalingsfrist fra utstedelse av fakturaen. Fakturaen ble sendt rett før helgen, og dette medfører at når fakturaen kommer deg i hende så forfaller denne om 3 dager.

17 dager senere så har du fått skrapt sammen pengene og betaler fakturaen. Samme dag sendes det ut inkassovarsel til deg fra inkassobyrået, pålagt et purregebyr og muligens et mindre rentebeløp.

Denne kommer deg i hende flere dager etter at du faktisk betalte, og du ser at den er datert samme dato som du betaler. Du forestiller deg ikke i din villeste fantasi at verkstedet, som du er god kunde hos, ønsker å lage noe mer ut av dette fillebeløpet, og dersom de mot formodning gjør det så sender de deg en påminnelse på restkravet.

Problemet er at kravet allerede er oversendt inkassobyrået som har tatt over purrerutinene for verkstedet. De bryr seg lite om at du blir en misfornøyd verkstedskunde og sender derfor det lille restkravet videre til inkasso med betalingsoppfordring og enkelt inkassosalær.

Som om denne handlingen ikke er sjokkerende nok så kommer det et sjokk til. Inkassobyrået beregner seg nemlig ikke salær ut ifra en hovedstol på kr 0,-, noe som jo er tilfellet siden du har betalt opprinnelig fakturabeløp, de benytter det opprinnelige beløpet på kravet som utgangspunkt for salærberegningen.

Dersom de hadde benyttet et beløp med hovedstol på kr 0,- så hadde de kunne kreve et enkelt inkassosalær på kr 350,-, inkludert allerede påløpt purregebyr. Siden de imidlertid benytter beløpet på den betalte hovedstolen som utgangspunkt for salærberegningen, så blir enkelt inkassosalær kr 1400,-. Dette dobles således etter 42 dager dersom du ikke betaler.

Hvordan kan det bli så galt?

Salærsatsene fremgår av inkassoforskriften og ikke direkte av inkassoloven. Ulempen med dette er at det i motsetning til når en ny lov eller lovendringer kommer, så kan man gå tilbake i lovforarbeidene og finne bakgrunnen for hvorfor de formuleringene som ble valgt ble utformet slik de gjorde.

Ved utforming av inkassoforskriften så gjøres dette av departementet og regjeringen og vedtas formelt av kongen i statsråd. Det redegjøres sjeldent ytterligere for utformingen av forskriften og i hvert fall ikke på en slik måte at dette kan brukes i tolkning av forskriften.

Problemet blir derfor at formuleringene i forskriften må leses mye mer bokstavelig enn teksten i lovverket, da det ved tvil ikke kan gås tilbake og se hva som fremgår av lovforarbeidene. Dette er et problem som for alvor utnyttes av inkassobransjen i problemstillingen som tas opp i denne artikkelen.

Salærtabellen er utformet slik at det kan tas mer i salær, jo større det opprinnelige kravet er. Tanken er for så vidt logisk, ved at det medfører mer arbeid å kreve inn et stort beløp, i forhold til et lite beløp. Slik var det i hvert fall for noen tiår siden, i dag er det ikke mye forskjell, da nesten alt foregår automatisk hos inkassobyråene.

Det er ikke mer arbeid å kreve inn et restkrav på et purregebyr og noen få rentekroner på et stort opprinnelig krav, i forhold til et lite opprinnelig krav. Her er det opprinnelige beløpet på hovedstolen uvesentlig, i forhold til merarbeidet inkassosaken fører til.

Likevel er inkassobransjen freidige nok til å kreve inn et inkassosalær, som om hovedstolen ikke var betalt. Dette gjør de med full velsignelse fra Finanstilsynet og Finansklagenemnda inkasso. Det utnyttes et hull i inkassoforskriften, da dette er en problemstilling som det ikke er tatt høyde for når inkassoforskriften ble skrevet.

Selv om det innimellom gjøres mindre endringer i inkassoforskriften, så var ikke dette en problemstilling når inkassoforskriften opprinnelig ble utformet, og har heller ikke vært et problem ved de siste vesentlige revideringene. Vi er overbevist at det aldri var meningen at forskriften skulle tolkes slik inkassobransjen gjør det i dag i forhold til dette.

Ingen har frem til nylig sett på dette som ett problem, heller ikke inkassobransjen. De har imidlertid sett på dette som et hull i regelverket, som kan utnyttes på bekostning av godtroende kunder av oppdragsgiverne. Atter en gang ser vi at inkassobransjen utnytter det minste hull de kan finne i lovverket, for å øke inntjeningen sin. Glem god forretningsskikk og inkassoskikk, det har med tiden blitt et utvannet begrep, så sant det er holdepunkter i lov eller forskrift for å gjøre det motsatte.

Inkassobyrået har ikke plikt til å sende deg purring på restkrav

Det hele blir ikke verre med at det i stadig større grad praktiseres å unnlate å sende et restkrav til skyldner i slike tilfeller, uten økte omkostninger. Dette var også noe som var helt vanlig for få år siden.

Problemet er at en slik vennlig påminnelse om restkrav, ikke er et lovpålagt brev, og Finansklagenemnda inkasso og Finanstilsynet har lagt til grunn at dette ikke er nødvendig å sende. De er av den oppfatning at skyldner selv må forstå at mellomlegget må betales, ved kryssende betalinger.

Ja, det vil føre til noen kroner i ekstra omkostninger for kreditor eller inkassobyrået å sende et slikt krav, og de har ikke muligheten til å kreve dette dekket inn, dersom de allerede har tatt maksimalt purregebyr.

Men er det ikke derfor gebyrene er såpass høye, for å ta høyde for litt ekstra merarbeid? Alle vet at det ikke koster kr 70,- å sende et inkassovarsel, det er et tastetrykk + porto. Brevet pakkes maskinelt, eventuelt sendes det elektronisk, noe som blir stadig mer vanlig og tilnærmet gratis.

Det er med andre ord åpenbart at inkassobyråene bevisst unnlater å sende påminnelse om restkravet, i håp om at skyldner ikke skal forstå at dette ventes dekket, og dermed selv ta initiativet til å regnes seg frem til mellomlegget samt betale dette. De håper på den store gulroten, nemlig muligheten til å legge på inkassosalær.

Spekulativt og etter vårt syn i strid med god forretningsskikk og inkassoskikk. Dessverre hjelper det lite hva vi mener her, bortsett fra at vi kan være heldige i form at en politiker med riktig innflytelse leser dette innlegget.

Den samme problemstillingen gjelder ved kryssende betaling mellom inkassovarsel og betalingsoppfordring.

Det er ikke bare ved forsinket betaling av faktura at dette er en høyaktuell problemstilling. Det samme gjelder dersom inkassovarselet betales for sent og krysser med utsendelsen av betalingsoppfordring. Det samme hullet utnyttes i like stor grad her.

Regelverket sier at skyldner er pliktig til å dekke inkassosalær dersom inkassovarselet ikke er betalt til forfall samt at forsinkelsen har ført til at arbeidet med å overføre saken til inkasso er igangsatt. Dette betyr at dersom inkassovarselet betales etter forfallsdato og arbeidet med å overføre saken til inkasso er iverksatt (i praksis mottatt av inkassobyrået) så skal inkassosalær dekkes.

Dersom et slikt krav imidlertid er betalt i sin helet etter forfall på inkassovarselet, men før arbeidet med å oversende saken til inkasso er iverksatt, så kan det ikke legges på inkassosalær. Du bør med andre ord ikke akseptere et inkassosalær alene med den begrunnelsen at betalingsfristen på inkassovarselet er oversittet.

Det som er avgjørende er hvor mange dager det er gått imellom fra du betalte til betalingsoppfordringen ble sendt. Det er ikke en eksakt frist for hvor mange dager det skal være imellom her og mange forhold vil være avgjørende.  Dette er for eksempel fri og helligdager samt rutinene inkassobyrået har fra de har mottatt saken til de sender ut betalingsoppfordring. Dersom de kan vise til at de gjør forundersøkelser om kravet før de har sendt ut betalingsoppfordringen så taler det til deres fordel.

Som en tommelfingerregel bør du reagere dersom du har betalt et inkassovarsel etter betalingsfristen, men det er gått mer enn 3-4 virkedager fra betalingen til betalingsoppfordringen ble sendt. I så fall bør du i første omgang be inkassobyrået redegjøre for når de mottok saken og i hvilken grad de mener at arbeidet med inkassosaken var igangsatt ved mottak av betaling. Dersom du ikke kjøper deres forklaring så er det en fin anledning til å forsøke med en klage til Finansklagenemnda inkasso.

Husk at det i alle tilfeller er tilstrekkelig, dersom du har betalt inkassovarselet på inkassovarselets forfallsdato. Når kreditor eller inkassobyrået faktisk har mottatt pengene er i slike tilfeller helt uvesentlig.