I finansavtaleloven § 52 går det frem at en kreditt i sin helhet (i praksis alle typer lån og kreditter, inkludert kredittkort), kan kreves innfridd ved vesentlig mislighold. Det betyr i praksis at dersom du misligholder et lån vesentlig, så kan finansinstitusjonen kreve hele lånet innfridd, og dermed se bort fra avtalt betalingsplan. Men hva skal til for å påstå at en låneavtale er vesentlig misligholdt?

Det skal mer til enn at du har misligholdt en enkelt termin for at utlåner skal påstå at en kreditt eller låneavtale er vesentlig misligholdt. Det er flere forhold som må ses i en sammenheng, men antall terminer som er mislighold er den viktigste faktoren.

Finansklagenemnda har blant annet i sak FiNK 2021-11 uttalt at «to misligholdte terminer er i utgangspunktet ikke nok til at det foreligger vesentlig mislighold». I den aktuelle saken lå det for øvrig en trøblete betalingshistorikk i forkant med en rekke purringer og inkassovarsler i forkant av misligholdet.

Det må derfor tas som et utgangspunkt at det er etablert praksis for at et lån eller kreditt fra finansinstitusjon, inkludert kredittkort, ikke kan bringes til førtidig forfall før det foreligger minst 3 forfalte terminer. Dette er imidlertid ingen absolutt grense, og enhver sak må vurderes individuelt.

Ovenstående eksempel fra Finansklagenemnda legger imidlertid en føring for at det skal særdeles mye til før det kan førtids forfall ved mindre enn 3 måneders mislighold. Det kan heller være forhold som kan kreve enda lengre misligholds tid før et låns anses som vesentlig misligholdt.

Slike forhold kan være at kunden har hatt tett dialog med banken underveis og opplyst om forbigående betalingsproblemer, tidligere betalingshistorikk, forfalt beløp i forhold til restgjeld på lånet m.m. Selv om loven ikke skiller mellom forbruksgjeld og boliggjeld. så kan man lese mellom linjene i avgjørelser fra Finansklagenemnda at det stilles noe større krav til førtidig forfall for boliggjeld enn forbruksgjeld.

Du skal ha 14 dagers frist til å ordne opp i forholdet.

Når banken har konkludert med at en kreditt er vesentlig mislighold og vil kreve førtidig forfall, skal du ha et skriftlig varsel om førtidig forfall hvor du gis minimum 14 dagers frist til å rette opp i forholdet. Varselet skal begrunnes. Dersom du betaler deg a jour innen denne fristen anses forholdet som rettet opp og du kan fortsette kredittavtalen som opprinnelig avtalt.

Forenklet forklart betyr dette i praksis at først må 3 terminer misligholdes, deretter kan banken sende deg et varsel hvor de påberoper seg førtidig forfall, hvor du så gis en ny frist på 14 dager til å betale misligholdte terminer, purregebyr og renter. Dersom du betaler innen denne fristen på 14 dager er forholdet ordnet opp i.

Det kan også finnes muligheter for å betale seg a jour på et senere tidspunkt enn dette, men da må du i utgangspunktet belage deg på å få utlåner til å akseptere dette.

En seriøs utlåner godtar dette, spesielt ved en god begrunnelse som gir et betryggende grunnlag for rettidige betalinger i fremtiden, noe som igjen gjør at vi minner om å velge anerkjente aktører som blant annet ikke tar blodrente. Vi anser blodrenter som useriøst, og tyder på at aktøren ellers er kynisk og useriøs.

Reglene kan ikke fravikes i låneavtale

Finansavtaleloven § 52 er ufravikelig. Det betyr at den ikke kan fravikes i låntakers disfavør. Det er dermed uvesentlig dersom det i låneavtalen beskrives at det skal mindre til for å påberope seg førtidig forfall.

Unntak ved død, konkurs og gjeldsordning m.m.

Det finnes imidlertid noen sikkerhetsventiler i Finansavtaleloven §52 for utlåner, som gjør at de i helt spesielle tilfeller likevel kan kreve førtidig forfall. Dette er typisk for skyldners død, konkurs og gjeldsordning forutsatt at gjelden ikke allerede er tilstrekkelig sikret (typisk pant eller kausjonist). Vi minner om at skyldner ved en søknad om gjeldsordning likevel har visse beskyttelsesmekanismer som vi ikke går nærmere inn på her.

Et siste unntak er:

 «Dersom det ut fra kredittkundens handlemåte eller alvorlig svikt i kredittkundens betalingsevne er klart at kreditten vil bli vesentlig misligholdt, kan kredittgiveren kreve at det uten ugrunnet opphold stilles betryggende sikkerhet for kreditten eller rettidig betaling.».

Her skal det mye til for å oppfylle dette kravet. Eksempler kan være at kunden er idømt en lengre fengselsstraff, som åpenbart vil føre til at han ikke vil kunne innfri fremtidige terminer. Et annet eksempel kan være at låntaker har rømt landet og er etterlyst for omfattende økonomisk kriminalitet.

Igjen så skal lånekunden fortsatt ha et skriftlig varsel med 14 dagers frist til å bringe forholdet i orden og/ eller stille betryggende sikkerhet, for eksempel pant eller kausjonist.

En misligholdt termin kan fortsatt sendes til inkasso, selv om lånet ikke er brakt til førtidig forfall.

Vi må påpeke at ovenstående gjelder bankens rett til å kreve hele lånet innfridd. Dette betyr at en enkelt termin som er mislighold derfor kan inkassovarsles og deretter sendes til inkasso, så lenge inkassolovens bestemmelser ellers er opprettholdt.

Dersom hele restlånet senere bringes til førtidig forfall, må dette deretter inkassovarsles etter at 14 dagers fristen i et varsel om førtidig forfall er løpt ut. Dette gjelder selv om tidligere forfalte terminer er inkassovarslet og sendt til inkasso.

En seriøs aktør vil igjen se at det vil medføre mye rot å at tidligere forfalte terminer er sendt til inkasso, samtidig som restlånet bringes til førtidig forfall. Her skal banken holde tungen ekstremt rett i munnen for å oppfylle lovens krav i inkassoloven og finansavtalelovens samtidig. Likevel er det i stor grad vanlig praksis, spesielt ved forbrukslån og kredittkort.

Når flere kokker roter med samme sak på en slik måte, gjøres det fort formelle feil som skyldner kan og bør utnytte til sin fordel, for eksempel ved å bestride eventuelle urettmessige inkassogebyr. Dersom en profesjonell aktør ikke klarer å holde formaliteter riktig, så fortjener de heller ikke å få dekket urettmessige inkassoomkostninger.