De fleste som opplever betydelige gjeldsproblemer over tid, med dertil tilhørende inkassopågang, vil etter hvert mest sannsynlig bli presentert for betegnelsen langtidsovervåkning eller bare overvåkning.

For dem som fra før er ukjent med ord og uttrykk i inkassoverdenen så kan et det å motta et "varsel om langtidsovervåkning", virke både skremmende og dramatisk, noe inkassobransjen sikkert ikke hor noe imot. I praksis derimot medfører langtidsovervåkning et pusterom over relativt lengre tid med sporadiske henvendelser fra inkassoselskapet.

Prinsippet bak det å legge en sak over på langtidsovervåkning er at utenrettslige og eventuelt rettslige inndrivningsforsøk ikke har ført frem, og det vurderes at saken ikke lar seg løse på det nåværende tidspunktet. En sak legges typisk over på langtidsovervåkning etter at det er avholdt en utleggsforretning med resultat "intet til utlegg".

Eventuelt er det er foretatt en vurdering av saken uten igangsetting av rettslige skritt, om at det ikke er formålstjenlig å bruke vesentlige ressurser på en rettslig eller utenrettslig innkreving på det nåværende tidspunkt. Dette skjer gjerne etter diverse forsøk på å komme i kontakt med skyldner pr. brev og telefon, gjerne sett i sammenheng med en kredittvurdering av skyldner.

En sak legges med andre ord typisk over til langtidsovervåkning når skyldner vurderes til å ikke ha evne til å innfri kravet i nær fremtid. Av erfaring vet imidlertid inkassobransjen at skyldners situasjon ofte endrer seg over tid. Det kan være så enkelt at en person som har vært syk eller arbeidsledig over lang tid kommer tilbake i arbeid og dermed får en vesentlig økning i inntekt.

Det at skyldner mottar arv er en annen endring som raskt kan endre en skyldners økonomiske situasjon. Andre kan få på plass refinansiering, lever sparsommelig over en periode, vinner lotteri gevinster og lignende som gjør at den økonomiske situasjonen endrer seg over tid.

Inkassobyrået vet at for svært mange skjer slike hendelser før eller siden i løpet av livet. Dette er en situasjon de kynisk utnytter og sitter på gjerdet og venter på, mens renter og eventuelle omkostninger gjerne vokser til skyhøye beløp.

Typisk saksgang ved langtidsovervåkning

Ved langtidsovervåkning er en typisk saksgang at du får noen få brev i løpet av året. Dette for at du ikke skal glemme kravet samt ha en giro å betale med dersom du plutselig får ekstra penger tilgjengelig. Du blir gjerne tilbudt avtaler om avdragsordninger og får kanskje en telefonoppringning fra tid til annen.

I denne perioden tar inkassoselskapet gjerne en kredittsjekk av deg en gang i året for å fange opp bedringer i din økonomi. Dersom de ser slike endringer intensiveres gjerne inndrivingen og det vurderes nye rettslige skritt, gjerne i form av en ny utleggsforretning.

Ved langtidsovervåkning blir det også vurdert tiltak for å bryte foreldelsesfrister når disse nærmer seg og igangsatt fristavbrytende tiltak når dette finnes formålstjenlig. 

På den andre siden blir mange krav stående uoppgjort for alltid og mange ender opp i en gjeldsordning. Også i slike tilfeller kan det ha noe for seg å la saken ligge på langtidsovervåkning da inkassobyrået i perioder kan lykkes med å få inn noen mindre del betalinger på kravet. Dette gjerne i form av symbolske avdragsordninger "for å vise vilje", som inkassoselskapene liker å kalle det ovenfor skyldnere,  selv om de gjerne vet at midlene tas fra det skyldner har krav på å beholde til livsopphold.

Langtidsovervåkning innebærer ofte en endring av de økonomiske betingelsene mellom kreditor og inkassoselskap.

Når en sak overføres til langtidsovervåkning, pleier ofte de økonomiske betingelsene mellom kreditor og inkassoselskapet å endres. Langtidsovervåkning er mer ressurskrevende for hver inndrevet krone i forhold til nye inkassosaker. Dette er naturlig da det kun er de aller dårligste betalerne igjen i overvåknings porteføljen og kun en relativt liten del av kravene vil bli innfridd over en periode over mange år. Dog lykkes dette i såpass stor grad at det er mye mer lønnsomt å fortsette og forsøke å drive inn porteføljen, i forhold til bare å avslutte sakene.

Dette gjør at inkassobransjen historisk sett har klart å innarbeide nærmest en bransjenorm hvor inkassoselskapene nesten uten unntak tar en betydelig andel av inndrevet hovedstol og renter i provisjon, normalt 30- 50 %, ved innbetaling på saker som ligger til langtidsoppfølging.

For skyldner betyr det at en sak ligger på langtidsoppfølging, at det er større rom for å forhandle om en reduksjon av kravet. Kreditor har gjerne avskrevet kravet som tap for lenge siden og hver krone som kommer inn er penger rett på bunnlinjen i regnskapet. Inkassoselskapet har også mulighet til å redusere mye av sitt krav (sin andel av hovedstol og renter), enn de hadde før saken blir overført til overvåkning. De økonomiske forutsetningene endres med andre ord på mange måter for alle parter i det øyeblikket en sak overføres til overvåkning.

Oppfølging av småkrav

En stor del av kravene som ligger til behandling hos inkassoselskap er småkrav, med en liten hovedstol på noen hundrelapper eller noen få tusenlapper. De skyldnerne med best økonomi betaler gjerne tidlig i inkassoprosessen og de kravene som gjenstår etter ett års tid til behandling til utenrettslig inkasso, er det sjeldent formålstjenlig å bruke penger på forsøk på rettslig inndriving.

Inkassoselskapet skal være veldig sikre på at rettslig inndriving skal føre til løsning for å forsvare legge ut flere tusen kroner for å drive inn et krav på noen hundrelapper. Slike saker blir derfor normalt overført til langtidsovervåkning etter et års tid og avsluttet når kravets foreldelse dato nås.

Frem til foreldelse er det imidlertid alltid en liten risiko for at det blir igangsatt rettslige skritt. Hva som er avtale mellom kreditor og inkassobyrå i forhold til hvor grensene skal settes, er avgjørende her sammen med saksbehandlers personlige vurdering av mulighet for løsning ved rettslige skritt. 

Renter løper videre ved langtidsovervåkning!

Langtidsovervåkning er et begrep inkassobransjen selv har funnet opp og er ikke nevnt i lovregulering. For partene er det fortsatt de samme bestemmelsene i inkassoloven og annen lovgivning som gjelder. Det betyr at renter løper som før saken ble overført til overvåkning, og rettslige omkostninger vil påløpe som normalt ved eventuelt nye rettslige skritt. Intensiteten i pågangen vil imidlertid normalt avta vesentlig og mulighetene for å forhandle om reduksjon av krevet blir mer romslige.