Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Må jeg betale inkassosalær når kreditor har sagt alt er i orden?

Det er et vanlig problemstilling i forbindelse med inkassosaker at debitor (skyldner) tar kontakt direkte med kreditor (fordringshaver) angående utestående fordringer istedenfor å kontakte inkassobyrået direkte. Det gjøres da gjerne en form for avtale om fullt oppgjør i saken som debitor forholder seg til og oppfyller sin del av avtalen. Et problem som ofte følger i kjølvannet av en slik avtale er at når inkassobyrået blir informert om avtalen så vil de ha dekket sitt inkassosalær og sender krav på dette til debitor etter at debitor har oppfylt avtalen med kreditor. 

Det kan være flere årsaker til at debitor velger å kontakte kreditor fremfor inkassobyrået men den vanligste årsaken er at de synes det er mer behagelig å kontakte kreditor enn et fremmed "skummelt" inkassobyrå spesielt når formålet er å gjøre opp gjelden. Mange har et tidligere forhold til kreditor og benytter anledningen til å gjøre en avtale om oppgjør som kanskje innebærer en reduksjon av kravet i forbindelse med andre avtaler "på siden". 

Før vi går videre i diskusjonen om problematikken så er svaret på problemstillingen i utgangspunktet veldig enkelt. En avtale om fult og endelig oppgjør med kreditor i en sak er forpliktende og ikke noe inkassobyrået kan sette til side. Det er en generell misforståelse at inkassosalær og andre saksomkostninger er noe debitor skylder inkassobyrået. Formelt sett er alt dette gjeld til kreditor som igjen benytter et inkassoselskap til å kreve inn dette. Således er kreditor eier av hele fordringen, inkludert inkassosalær, renter og andre saksomkostninger og er i sin fulle rett til å inngå alle former for avtaler om denne gjelden inkludert reduksjon eller ettergivelse av inkassosalær og andre saksomkostninger. Inkassobyrået kan således ikke sette en avtale med kreditor til side og kreve "sine" salær dekket av debitor. Dersom inkassobyrået ikke er villig til å slette inkassosalæret er dette en sak mellom dem og kreditor og ikke debitor sitt problem.

Det som ofte skjer er at det gjøres en avtale med kreditor om fullt oppgjør og det deretter kommer et krav på inkassoomkostninger i ettertid til tross for denne avtalen. I diskusjonen som følger i ettertid forstår kreditor etterhvert at han risikerer å måtte dekke inkassoomkostningene selv dersom debitor ikke gjør dette. Kreditor vil da gjerne påstå at avtalen selvsagt ikke gjaldt saksomkostninger og at det hele tiden kun var snakk om fullt oppgjør på det opprinnelige kravet. Her beveger problemstillingen seg inn på hva som kan dokumenteres med skriftlig avtale eller kopi av skriftlig dialog og hva som er påstand mot påstand. Her er skriftlig dokumentasjon gull for debitor, dersom det kan dokumenteres at kreditor har akseptert et fult og endelig oppgjør for hele gjelden og denne avtalen er oppfylt har debitor en veldig god sak.

Bruk inkassoklagenemnda

Hva gjør man så når motparten ikke gir seg og inkassobyrået står fast på at inkassoomkostningene skal dekkes til tross for avtalen? Dersom saken ikke har vært til rettslig behandling ennå så kan den klages inn til inkassoklagenemnda. Dette er noe vi absolutt vil anbefale da erfaringer viser at den juridiske kompetansen er mye høyere i inkassoklagenemnda (spesielt i forhold til inkassorelaterte temaer) enn i forliksrådene hvor det ikke er krav til noe juridisk kompetansen. Dessuten er behandling i inkassoklagenemnda gratis for debitor og siden inkassoklagenemnden kun kan ta stilling til inkassosalærets rettmessighet er dette absolutt saker som er egnet for behandling i nemnden.

Dersom avtalen ble gjort etter at saken har vært til en form for rettslig behandling så kan inkassoklagenemnda ikke behandle saken. Det er da de alminnelige domstolene som skal avgjøre om saken er oppgjort i sin helhet eller ikke. I saker hvor det er åpenbart at kreditor har godtatt fullt oppgjør for hele gjelden inkludert inkassosalær bør du også varsle Finanstilsynet om inkassobyråets handlemåte. Trusler om å varsle Finanstilsynet og eventuelt å gjennomføre truslene vil nok i seg selv få inkassobyrået til å tenke seg om to ganger i sakens anledning.

Når debitor burde forstått bedre

En annen problemstilling er dersom debitor burde forstått bedre. La oss si at du er medlem på et treningssenter med en månedlig treningsavgift. Flere av disse måneds avgiftene har gått til inkasso da du velger å betale de opprinnelige kravene direkte til treningssenteret. Du går noen dager senere på treningssenteret og spør resepsjonisten i forbifarten om du skylder dem noe mer. Resepsjonisten sjekker da reskontroen og ser at alle måneds avgiftene er betalt og sier at alt er ok. Har treningssenterets resepsjonist, som ikke er klar over inkassosakene, da ettergitt inkassoomkostninger? Svaret her vil nok være nei, det må nok en mer konkret bekreftelse på at all gjeld er endelig oppgjort enn en slik tilbakemelding fra en tilfeldig resepsjonist, som bare vil være behjelpelig der og da og som man burde forstått at ikke var kjent med inkassosakene eller hvordan inkassogangen fungerer. Man vi nok kunne påstå at debitor burde forstått at resepsjonisten ikke tok eventuelle inkassoomkostninger med i beregningen og at en slik enkel sjekk av reskontro med svar ikke er tilstrekkelig for at man kan påstå at inkassoomkostningene er ettergitt.

Dersom man i et tilsvarende tilfelle sender en e-post til treningssenteret og opplyser at man vil gjøre opp for seg og ber om å få en redusert pris på et samlet oppgjør for all utestående gjeld og innfrir dette i henhold til de frister man blir enige om så vil man imidlertid ha en sterk sak dersom inkassobyrået kommer i ettertid og vil kreve deg for inkassoomkostninger. Her vil også ordlyden i kommunikasjonen være avgjørende og i hvilken grad det fremgår om inkassoomkostninger er med eller ikke eller om det er tatt forbehold om at inkassoomkostninger holdes utenfor oppgjøret til kreditor.

Kreditor kan alltid ettergi inkassosalær og dette er forpliktende

Dersom kreditor klart og tydelig har ettergitt inkassosalær så vil dette alltid være forpliktende og inkassobyrået har ingen hjemmel til å omgjøre denne beslutningen. I slike tilfeller vil det være en sak mellom kreditor og inkassobyrået hvordan dette skal løses og er på ingen måte debitors problem. Det er mer i saker hvor inkassosalæret ikke er spesifikt nevnt det blir et tolkningsspørsmål hvorvidt dette var en del av avtalen eller ikke.

Denne artikkelen er en forenklet artikkel om problemstillingene som tas opp. To saker vil sjeldent være helt like og dersom det er to helt like saker vil utfallet alltid avhenge litt av hvem og hvilke instanser som behandler saken. Det vil alltid være et tolkningsspørsmål om hva som er avtalt, hvordan avtalen skal tolkes og om avtalepartene hadde fullmakt til å inngå avtalen. Vi henviser forøvrig til vår generelle ansvarsfraskrivelse.

Vi poengterer at denne artikkelen gjelder fremmedinkasso, det vil si at inkassobyrået krever inn gjelden for kreditor. Ved solgte fordringer kan opprinnelig kreditor i utgangspunktet ikke gjøre forpliktende avtaler med debitor.

Søk i artikler: