De aller fleste har fått med seg at det påløper betydelige omkostninger ved inkassopågang men de færreste har satt seg inn i hva som regulerer hvor mye som kan tas i inkassosalær. For "mannen i gata" kan det fort fremstå som om inkassobyråene stikker fingeren i lufta før de slenger på store inkassosalær på inkassosaken. Heldigvis er det regulert veldig tydelig hva inkassobyrået maksimalt kan beregne seg i inkassosalær og når disse salærene kan pålegges inkassosaken. Det er her betegnelsen enkelt og tungt inkassosalær kommer i i bildet. I forskriften betegnes dette som maksimalsatser for enkle saker og maksimalsatser for tyngre saker.

Enkelt salær:

Når et krav er forfalt og det deretter er sendt et inkassovarsel som oppfyller kravene til dette som fremgår i inkassoloven § 9 kan en sak overføres til inkasso. Dersom inkassotjenestene utføres av et inkassobyrå med bevilling fra Finanstilsynet til å drive fremmedinkasso (kreve inn på vegne av andre), så kan inkassobyrået beregne seg et inkassosalær ved utsendelse av Betalingsoppfordring tilsvarende maksimalsatser for enkle saker, eller enkelt inkassosalær. Satsene fremgår i inkassoforskriften og beregnes ut i fra beløpet på hovedstolen (det opprinnelige kravet ved forfall). Det er fastsatt en inkassosats som brukes som utgangspunkt for beregningen av inkassosalæret.

Tungt salær:

Når en sak er mottatt til inkasso er det lovpålagt å sende en betalingsoppfordring som det er tillatt å beregne enkelt salær på. Denne betalingsoppfordringen er det lovbestemt at skal oppfylle en rekke formelle krav, deriblant en betalingsfrist på minst 14 dager.  Dersom betalingsfristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager så oppfyller saken kravene som gir inkassobåret rett til å kreve tungt salær.

Inkassosatsen for 2019 er på kr 700,-.

Maksimalsatser for enkle saker (enkelt salær):

for krav t.o.m. kr     2 500    0,5      ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr    10 000    1        ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr    50 000    2        ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr   250 000    4        ganger inkassosatsen
for krav over kr     250 000    8        ganger inkassosatsen

Maksimalsatser for tunge saker (tungt salær):

for krav t.o.m. kr     2 500    1        ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr    10 000    2        ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr    50 000    4        ganger inkassosatsen
for krav t.o.m. kr   250 000    8        ganger inkassosatsen
for krav over kr     250 000   16        ganger inkassosatsen

 

Eksempel 1:

Et bagatellmessig krav på en velkomstpakke/ prøvepakke fra et internett/ postordrefirma lyder opprinnelig på kr 39,90 som skal dekke porto og ekspedisjonsgebyr. Kravet blir ikke betalt til forfall og kreditor benytter seg av muligheten til å sende både purring og inkassovarsel med maksimalt purregebyr på begge (det er formelle krav til løpedager og forfallsdager for å beregne purregebyr). Inkassovarselet lyder dermed på kr 179,90 (kr 39,90 + kr 70,- + kr 70,-). Inkassovarselet blir ikke betalt og saken blir overført til inkassobyrå for videre inkassopågang. Inkassobyrået kan da beregne seg et inkassosalær på 0,5 ganger inkassosatsen da hovedstol er på under kr 2500,-. Maksimalt enkelt inkassosalær som da kan beregnes er på kr 350,- som er 0,5 ganger inkassosatsen.

Det er viktig å bemerke seg at dette er et maksimalbeløp inkludert purregebyr. Dersom inkassobyrået beregner seg maksimalsats pluss purregebyr har de beregnet mer en de har lov til og har dermed brutt god inkassoskikk og mister hele retten til å kreve både purregebyr og inkassosalær dekket. Totalt krav blir da på kr 389,90 (kr 39,90 + kr 350,-). Når betalingsfristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager kan inkassobyrået legge på tungt salær. Kravet kommer da opp i kr 739,90 (kr 700,- + 39,90) pluss renter.

Dette er et typisk skrekk eksempel på hvordan et helt ubetydelig krav fort kan 20 doble seg i løpet av få måneder. Mange stiller spørsmål med å sende så små og ubetydelige krav til inkasso. Enkelte ekstremt kyniske selskaper kjører hele løpet ut med rettslig pågang i form av forliksklage, utleggsbegjæring og gjerne påfølgende begjæring om tvangssalg. Kravet kommer da fort over ti tusen kroner. En svært tvilsom og umoralsk praksis som dessverre lovgiver, tilsynsmyndighetene eller domstolene ikke reagerer på. Praksis som bare bryter ned hele tillitten til bransjen.

Eksempel 2:

Det er anledning til å beregne purregebyr også her men vi tar det ikke med i eksempelet for å gjøre artikkelen kort og enkel. Et forbrukslån med restgjeld på kr 150.000,- misligholdes og går til inkasso etter at lovpålage varsler er sendt. Det er da tillatt å beregne 4 ganger inkassosatsen i enkelt salær, med andre ord kr 2800,- (kr 700,- x 4), i tilegg til hovedstolen og renter. Når det er gått mer enn 28 dager siden betalingsoppfordringen forfalt kan det beregnes tungt salær slik at inkassosalæret totalt utgjør 8 ganger inkassosatsen, med andre ord kr 5600,- (kr 700,- x 8).

Legg merke til at tungt inkassosalær kommer i stedet for enkelt salær og purregebyr. På samme måte kommer enkelt salær i stedet for purregebyr. Purregebyr, enkelt og tungt salær skal med andre ord ikke legges sammen. Enkelt og tungt salær blir forøvrig i mange sammenhenger betegnet som tariffmessig salær.

I motsetning til det første eksempelet ser vi her et mye mer fornuftig forhold mellom hovedkravets størrelse og salærets størrelse selv om salæret i seg selv er betydelig høyere. Dog mener mange at det ikke samsvarer med kostnadene i en sak hvor kravet for eksempel infris innen betalingsfristen i betalingsoppfordringen slik at inkassoselskapet har en inntekt på kr 2800,- kun på å sende ett brev.

I alle eksemplene er det i tillegg anledning til å beregne forsinkelsesrente av hovedstol fra forfall frem til betaling skjer. Dersom det er avtalt en høyere rente (typisk på kredittkort eller forbrukslån) kan den rentesatsen benyttes i stedet for. Vi har ikke tatt med forsinkelsesrenter i eksemplene for å gjøre eksemplene oversiktlige og lette å forstå. 

Videre er det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på inkassosalæret 30 dager etter at salæret er avkrevd. Det vil si 30 dager etter betalingsoppfordringen er sendt for enkelt salær og 30 dager etter at tungt salær har påløpt for tungt salær.

Dersom inkassobyrået igangsetter rettslige tiltak kommer gebyrer i forbindelse med dette i tillegg til de utenrettslige omkostningene som utgjør enkelt eller tungt salær. Det er også viktig å nevne at det ikke er anledning til å kreve inkassosalær på et omtvistet krav hvor skyldner har rimelig grunn til å få innsigelsen vurdert. Du kan lese mer om omtvistede krav som sendes til inkasso her.

Det er lov å ta mindre men ikke mer i inkassosalær enn maksimalsatsene

Satsene for enkelt og tungt salær er såkalte maksimalsatser. Det betyr at det er det maksimale inkassobyrået har lov til å beregne seg i inkassosalær uten at de må redegjøre for de faktiske kostnadene de har med saken. De har lov til å ta mer dersom kostnadene kan dokumenteres samt at de har vært nødvendige. Det skjer svært sjeldent i praksis at inkassobyråene benytter denne muligheten til å gå utover maksimalsatsene. Sannsynligvis fordi det faktisk ikke er i nærheten å koste det som de allerede har mulighet til å kreve etter maksimalsatsene. Her kommer vi inn på et problem med maksimalsatsene. Det er det maksimale det er anledning til å beregne i salær uten å å måtte dokumentere at kostnadene er reelle.

Det er imidlertid full mulighet til å beregne mindre men vi kjenner pr dags dato ikke til noe inkassobyrå som ikke bruker muligheten til å benytte seg av maksimalsatsene i sin helhet. Inkassobyråene feil informerer ofte i sin korrespondanse og unnskylder seg med at de bruker satser fastsatt av justisdepartementet. Det å benytte betegnelsen tariffmessig salær er også en teknikk som brukes for å bortforklare dette. Dette er en bevist feilinformasjon for å unnskylde egen grådighet.

Dersom bransjen skulle følge opp grunnprinsippet i inkassolovgivningen så skulle de ikke benyttet seg av "no cure - no pay" ordninger slik at kreditor betalte inkassosalær i saker som ikke lot seg løse samtidig som de justerte inkassosalærene i forhold til selskapets overskudd. Først da hadde det vært samsvar mellom faktiske inndrivningskostnader og det skyldner blir avkrevd i inkassosalær. Når dette grunnprinsippet ikke følges opp av tilsynsmyndighetene så vil jo selvsagt inkassobyråene benytte muligheten til å kreve alle skyldnere for disse maksimalsatsene. Bransjen bidrar dermed selv til å opprette cowboy stempelet de sliter med den dag i dag med god hjelp av enkelte ekstremt useriøse aktører som nevnt i denne artikkelen om inkassoselskaper som nylig er fratatt sin inkassobevilling eller er i fare for å oppleve dette. 

Det kan gå lengre tid men ikke kortere tid før maksimalsatsene påløper

På samme måte som det er tillatt å beregne mindre enn maksimalsatsene i inkassosalær er det selvfølgelig mulighet til å bruke lengre frister før satsene påløper. Loven sier at det skal sendes en betalingsoppfordring med minst 14 dagers betalingsfrist og tungt salær kan legges på tidligst den 29 dagen etter denne forfalt. Inkassobyrået kan velge å ha lengre betalingsfrist på betalingsoppfordringen og/ eller vente mer enn disse 28 dagene etter forfallet på betalingsoppfordringen før de beregner tungt salær. Igjen er dette en mulighet vi ikke kjenner til at noen inkassobyrå benytter seg av, så vidt oss bekjent legger alle på tungt salær så fort de har mulighetene til dette og benytter konsekvent 14 dagers betalingsfrist på betalingsoppfordringen selv om denne sendes ut i ferietid som jul, påske eller sommerferien.

Igjen tynes inkassolovens frister til det maksimale uten at det tas fornuftige hensyn som det gis anledning til. Som nevnt i forhold til hvordan maksimalsatsene utnyttes konsekvent vil selskapene fortsette å kun fortsette å benytte seg av minimumsfristene så lenge dette godtas av lovgiver og tilsynsmyndighetene som for inkassobransjen er Finanstilsynet.