Dette er et spørsmål som dukker opp med jevne mellomrom og spørsmålets relevans er todelt. Det første spørsmålet som vi stiller oss er i slike anledninger er hvordan arbeidsgiver har fått kjennskap til dine gjeldsproblemer. Det andre er hvordan arbeidsgiver forholder seg til deg som arbeidstaker når denne først er blitt kjent med dine gjeldsproblemer.

Påleggstrekk eller utleggstrekk via namsmyndighetene?

Dersom det blir avholdt utleggsforretning mot deg hvor det besluttes å nedlegge trekk i din lønn fra arbeidsgiver så vil arbeidsgiver få beskjed om dette i form av et påleggstrekk hvor arbeidsgiver er forpliktet til å følge dette pålegget. Arbeidsgiver blir i slike tilfeller nødvendigvis informert om at du har en form for et gjeldsproblem som du ikke har klart å betjene uten innblanding fra trekkmyndighetene. Hvilken kreditor trekket skal overføres til forteller også arbeidsgiver mye om hva du sliter med. Arbeidsgiver har i slike tilfeller fått lovlig kjennskap til det aktuelle kravet.

Dersom kreditor eller inkassobyrået informerer arbeidsgiver er dette i strid med god inkassoskikk!

Inkassoloven gjelder all inndriving av forfalte pengekrav. Brudd på god inkassoskikk omfattes av alle overtramp som foretas etter forfall på et pengekrav uavhengig om det er inkassobyrået eller kreditor som utfører overtrampet. Dersom arbeidsgiver informeres av kreditor eller inkassobyrå om den aktuelle saken eller andre private forhold som er kommet frem i forbindelse med innkrevingen, så vil dette alltid være i strid med god inkassoskikk og inkassosalær kan ikke kreves dekket. Dersom informasjonen kommer fra inkassobyrået direkte eller indirekte så vil dette også være brudd på taushetsplikten, nesten uten unntak. Brudd på taushetsplikten er straffbart og bør politianmeldes. I tilegg bør overtredelser av god inkassoskikk og brudd på taushetsplikten innrapporteres til Finanstilsynet.

Oppsøk på arbeidsplassen?

Personlig oppsøk fra inkassobyrået ovenfor skyldner er i utgangspunktet lovlig så lenge oppsøket foretas i henhold til god inkassoskikk. Problemet er at det nesten er umulig å gjennomføre et oppsøk i henhold til god inkassoskikk. Det er kanskje enda vanskeligere å gjøre dette i henhold til god inkassoskikk på arbeidsplassen. Dersom et oppsøk gjennomføres på en slik måte at arbeidsgiver forstår at det er i forbindelse med misligholdt gjeld så vil et oppsøk alltid være i strid med god inkassoskikk. Det skal også foreligge gode argumenter for at inkassobyrået velger å oppsøke skyldner på arbeidsplassen i stedet for på fritiden.

I enkelte tilfeller kan det være fornuftig å informere arbeidsgiver selv om dine gjeldsproblemer

For enkelte kan det av ulike årsaker være fornuftig å selv informere arbeidsgiver om sine gjeldsproblemer. Årsakene til at dette kan være hensiktsmessig kan være mange. Dette kan være av økonomiske årsaker som at skyldner ønsker forskudd på lønn eller feriepenger og ønsker ekstra godvilje. I enkelte tilfeller kan også arbeidsgiver være behjelpelig med et lån til arbeidstager eller gode råd.

Dersom skyldner har et arbeidsforhold som innebærer mye reiser og private utlegg for ar arbeidsgiver så kan det også være praktisk at arbeidsgiver informeres. Veldig ofte vil man i slike tilfeller være avhengig av et kredittkort og dersom dette ikke innehas eller er sperret for ytterligere bruk så kan man finne det hensiktsmessig å informere arbeidsgiver om sitt gjeldsproblem. Kredittkort er man gjerne avhengig av ved flyreiser og bestilling av leiebil på destinasjonen. Når dette er sagt så er arbeidstaker ikke pliktig til å legge ut for arbeidsgiver eller redegjøre for hvorfor denne ikke kan eller vil gjøre det. Dog er det forskjell på teori og praksis og en arbeidsgiver vil fort stille spørsmål med hvorfor skylder plutselig er vanskelig i forhold til dette.

Når arbeidsgiveren din er kjent med dine gjeldsproblemer!

Når du har kommet til et punkt hvor arbeidsgiveren din på en eller annen måte er kjent med dine gjeldsproblemer så stiller et nytt spørsmål seg. I hvilken grad kan arbeidsgiver blande seg inn i dine private forhold og kan arbeidsgivers kjennskap få konsekvenser for din stilling?

I utgangspunktet så har arbeidsgiver ingenting med din privatøkonomi å gjøre utover det å forholde seg til gjeldende skattetrekk, bidragstrekk og eventuelle påleggstrekk. Dette gjelder i alle normale stillinger bortsett fra spesielle stillinger med stort økonomisk ansvar eller spesielle behov for sikkerhetsklareringer. Dette er imidlertid spesielle unntak som ikke gjelder for folk flest.

Vi ser ofte at arbeidsgiver forsøker å blande seg inn i arbeidstakers privatøkonomi når de blir kjent med arbeidstakers gjeldsproblemer. Motivet og graden av innblanding avgjør om dette er greit eller ikke. Når arbeidsgiver får et påleggstrekk så vet han om gjeldsproblemet og vet at arbeidstaker vet at arbeidsgiver vet. Det kan således være fornuftig at arbeidsgiver tar initiativ til en prat med arbeidstaker om dette og få "elefanten i rommet" frem i lyset. I en slik samtale bør imidlertid arbeidsgiver påpeke at dette er privat anliggende som ikke får noen betydning for arbeidsforholdet og gjerne samtidig forhøre seg med arbeidstaker om han kan gjøre noe for å hjelpe. Dette er helt greit så lenge ikke arbeidsgiver ikke trekker det lenger og forholder seg til dette på tomannshånd.

Dersom arbeidsgiver tar initiativ utover dette uten din kjennskap og/ eller vilje så er det ikke greit. Vi ser relativt ofte at overivrige arbeidstakere forsøker å administrere arbeidstakerens økonomi på forskjellige måter. Dette kan være at arbeidsgiver på eget initiativ overfører mer i trekk til kreditor enn det et utleggstrekk har fastsatt. Andre eksempler er at arbeidsgiver finner ut på eget initiativ at du bør betale mer i skattetrekk og går utover det som er fastsatt på skattekortet ditt. Ingenting av dette har arbeidsgiveren lov til å gjøre og du kan kreve dette utbetalt fra arbeidsgiver. Hvordan arbeidsgiver i slike tilfeller forholder seg videre til kreditor er denne sitt problem og ikke arbeidstakers problem. Dette vil også være i strid med arbeidsmiljøloven og arbeidsgiver kan bli stilt økonomisk ansvarlig ovenfor arbeidstaker både i forhold til det som er trukket feil og rent erstatningsmessig dersom arbeidstaker føler seg mobbet på arbeidsplassen.

Dersom arbeidsgiver informerer kollegaer om dine gjeldsproblemer vil dette også være et grovt overtramp og vil nesten alltid være i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser om mobbing på arbeidsplassen. Dog kan arbeidsgiver selvsagt informere lønningsansvarlig dersom det er i forbindelse med påleggstrekk. Det samme gjelder de som åpner firmaets post som kan bli kjent med forhold i forbindelse med påleggstrekk. Dersom disse således videreformidler denne informasjonene så er det imidlertid fort snakk om mobbing på arbeidsplassen igjen.

Enkelte unntak!

I enkelte helt spesielle stillinger så kan arbeidsgiver ha særskilt interesse i at arbeidstaker har en ryddig privatøkonomi og mangel på dette kan ha betydning for arbeidsforholdet. I slike tilfeller kan arbeidsgiver også ha mulighet til å kredittsjekke potensielle arbeidstakere i forbindelse med ansettelse eller på jevnlig basis etter ansettelse.

Vi understreker at dette gjelder kun i spesielle tilfeller. Det kan enten være i stillinger som innebærer stort økonomisk ansvar og/eller med tilgang til kontoer med mye midler tilgjengelig. Ved store private økonomiske problemer kan fristelsen bli for stor dersom det er for lett å "låne" eller underslå midler fra arbeidsgiver.

Det samme gjelder spesielle offentlige stillinger hvor det er strenge krav til sikkerhetsklaringer. Det er viktig at ansatte i viktige offentlige stillinger ikke er i en presset privatøkonomi som gjør personen som et lett bytte for dem som er villig til å ty til bestikkelser eller lignende.

Ikke godta overtramp!

Det er viktig at du som har økonomiske problemer ikke godtar overtramp av ditt private anliggende i forhold som tas opp i denne artikkelen. Overtramp fra inkassobyrå innrapporteres til Finanstilsynet og/ eller følges opp med klage til Finansklagenemnda inkasso. Overtredelser av taushetsplikt politianmeldes med påfølgende informasjon til Finanstilsynet dersom det er begått av inkassobyrået.

Dersom arbeidsgiver går over grenser bør du først be denne slutte med dette. Eventuelt bør du be om hjelp fra fagforening dersom du er medlem av dette eller be om assistanse fra en advokat. Selv om du ikke har midler kan det være at en advokat er villig til å ta saken på en "no cure -no pay" avtale dersom denne mener du har en sterk sak med gode muligheter for erstatning. Det er også gratis å sende bekymringsmelding til arbeidstilsynet.

Budskapet er at du ikke bør sitte stille og godta overtramp selv om du har et gjeldsproblem. Du har god beskyttelse i gjeldende lovverk.