Forsinkelsesrente eller annen avtalt rente på inkassosaker kan føres til fradrag i inntekt på skattemeldingen (tidligere kalt selvangivelsen) på lik linje med «vanlige» renter. Dette gjelder både renter på hovedstol og renter som er påløpt på inkassosalær og andre inndrivelseskostnader. Det er betalingsdato som avgjør når du kan føre forsinkelsesrenter til fradrag.

Husk å trekke i fra betalte inkassorenter på selvangivelsen!

Det er det tidspunktet for når du har betalt renter som er avgjørende for om du kan føre dette til fradrag på selvangivelsen, ikke tidspunktet for når rentene er påløpt. Dette betyr at dersom du ikke har betalt noe på en inkassosak et år så kan du heller ikke føre noen påløpte renter til fradrag dette året. Dette er det vesentlig å være klar over, spesielt dersom du gjør opp mye gammel inkassogjeld, noe vi kommer tilbake til.

Inkassobyrået har ikke rapporteringsplikt til skattemyndighetene!

Veldig mange stoler på at de rentene du har rett til å føre til fradrag blir innrapportert automatisk av inkassobyrået eller kreditor. Dette stemmer ikke. Det er kun i saker hvor kreditor er en finansieringsinstitusjon eller lignende (nærmere spesifisert i skattebetalingsloven § 7-3) hvor det foreligger innrapporteringsplikt.

Det er kreditor og ikke inkassobyrået som har denne plikten dog blir dette ofte utført av inkassobyrået etter avtale mellom kreditor og inkassobyrået. Dette er noe uheldig da det kan villede vanlige forbrukere til å tro at alle fradragsberettigede renter blir innrapportert av inkassobransjen.

Betalte renter på inkassosaker som gjelder krav fra vanlige næringsdrivende, typisk fakturakrav, blir ikke innrapportert. I mange tilfeller hvor krav som er solgt fra en aktør som i utgangspunktet er rapporteringspliktig solgt til aktører uten rapporteringsplikt, men ikke nødvendigvis. På eldre inkassokrav er det ofte skiftet eier av fordringen en eller flere ganger. Risikoen for at betalte renter ikke blir inrapportert av fordringshaver øker dermed for jo eldre et inkassokrav er. Paradokset er at jo eldre et inkassokrav er jo større del av kravet er renter og skyldners interesse i å få dette med på selvangivelsen er desto større.

Vær spesielt oppmerksom på rentefradraget etter gjennomført tvangssalg eller refinansiering.

Temaet er spesielt aktuelt når du fyller ut selvangivelsen for et år hvor du har gjort opp mye gamme inkassogjeld. Dette kan være etter at du frivillig har betalt i forbindelse med en større refinansiering, har mottatt arv, lotterigevinst, gave eller på annen måte har fått mulighetene til å gjøre opp gammel inkassogjeld.

Innbetaling av fradragsberettigete renter trenger ikke å være frivillig og gjelder like mye ved gjennomføring av tvangssalg eller annen form for tvangsfullbyrdelse som eksempelvis utleggstrekk i lønn eller trygd. Spesielt ved tvangssalg av bolig kan dette utgjøre svært mye i skatteoppgjøret som legges ut året etterpå. Dette er i en periode hvor de fleste «ligger nede med brukket rygg» i forhold til sin privatøkonomi og da kan et skatteoppgjør faktisk gi flere hundre tusen kroner til gode på skatten i ekstreme tilfeller hvor det er oppgjort mye gammel gjeld med mye påløpte renter.

Ved frivillig betaling kan skyldner selv velge dekningsrekkefølge.

Dersom skyldner foretar en frivillig delbetaling på et inkassokrav så kan skyldner selv velge dekningsrekkefølge på kravet. Normalt lønner det seg å dekke hovedstolen først da det er denne som i hovedsak står og forrenter seg. Dog vil slike innbetalinger på hovedstol ikke føre til noe rentefradrag på etterfølgende skatteoppgjør. Du kan derfor kreve at innbetalingen skal dekke påløpte renter for å få dette til inntektsfradrag på etterfølgende skatteoppgjør. Vi vil imidlertid ikke anbefale dette i et langsiktig totaløkonomisk perspektiv for skyldner.

Dersom skyldner ved en frivillig delvis innbetaling ikke spesifiserer hvordan innbetalingen ønskes dekket, så er det opp til inkassobyrået og kreditor å selv bestemme dekningsrekkefølge, noe som normalt er regulert i samarbeidsavtalen mellom partene.
Ved tvangsfullbyrdelse hvor kravet blir delbetalt går det vanligvis frem i tvangsgrunnlaget hva dekningsrekkefølgen er. Hvis ikke er det opp til kreditor å avgjøre.

Ta kontakt med inkassobyrået og be om oppgave.

Inkassobyrået er ikke pliktig til å innrapportere hverken til skattemyndighetene eller til deg. Dog mener vi det ligger godt innenfor god inkassoskikk og forretningsskikk å bidra med slik informasjon på skyldners oppfordring, selv etter at en inkassosak er oppgjort. Spesielt siden det ved delbetalinger er opp til kreditor og inkassobyrået å avgjøre dekningsrekkefølge på innbetalinger dersom ikke annet er spesielt spesifisert fra skyldner ved frivillig betaling så er skyldner i stor grad prisgitt oppgave i ettertid fra inkassobyrået for å få dette riktig. Vi oppfordrer de som ikke får dette tilsendt på oppfordring fra inkassobyrået til å ta kontakt med Finanstilsynet om dette.

Inkassosalær og rettsgebyr gir ikke fradragsrett.

Det er mange feiloppfatninger om hvorvidt inkassosalær, rettsgebyr og eventuelt andre omkostninger som påløper på en inkassosak som kan føres til fradrag. Det er egentlig ingen tvil, det er kun renter som kan føres som rentefradrag. Dog innebærer dette vanlig avtalt rente på hovedstol, forsinkelsesrenter, samt renter på inkassosalær, rettsgebyr og eventuelt andre omkostninger som påløper på en inkassosak.

Du kan med andre ord ikke føre inkassosalær og rettsgebyr til fradrag men eventuelle betalte renter av disse omkostningene gir rett til rentefradrag.

Hvor mye sparer du ved å ta renter med i selvangivelsen?

Fradraget for innbetalte renter er i skatteåret 2023 på 22%. Dette kommer til fradrag i inntekten din. Det betyr i praksis at for nesten hver fjerde krone du betaler i renter så får du nesten en krone igjen på skatten, eventuelt nesten en krone mindre å betale i restskatt. Dersom du betaler kr 100000,- i forsinkelsesrenter så sparer/ tjener du med andre ord kr 22000,- kun ved at du sørger for å få dette med i selvangivelsen. Dette kommer deg til gode ved etterfølgende skatteoppgjør som kommer rett før utbetalingen av skattepengene som for de fleste lønnsmottakere er i slutten av juni året etterpå.

NB: den tidligere selvangivelsen heter nå skattemeldingen. Vi omtaler skattemeldingen i denne artikkelen som selvangivelsen da det er det den fortsatt omtales som hos folk flest og betegnelsen har ellers ingen betydning.