Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Hva er solidaransvar?

I forbindelse med låneavtaler og husleiekontrakter kommer jeg stadig over begrepet solidaransvar eller solidarisk medskyldner. Hva betyr dette egentlig? Kan jeg bli ansvarlig for andres gjeld?

Solidaransvar er en betegnelse som ofte benyttes i forbindelse låneavtaler og andre kontraktsforhold, som kan resultere i et gjeldsforhold. Solidaransvar medfører at de som er solidarisk ansvarlige for gjeldskravet kan kreves for hele gjelden hver for seg, selv om det er flere skyldnere. Det er kreditor som velger hvem gjeldspågang rettes mot.

Normalt vil den som ender opp med å måtte betale for alle ha et regresskrav mot de andre skyldnerne, som denne selv kan forsøke å drive inn. Det kan gjerne brukes formuleringer som «en for alle, alle for en», i en avtale for å beskrive et solidaransvar.

Det er betydelig risiko forbundet med å være solidarisk ansvarlig for gjeld.

Det at flere stiller seg solidarisk ansvarlige for et gjelds eller kontraktsforhold er til kreditors fordel og debitorenes ulempe.

Når et gjeldsforhold med solidaransvar misligholdes er det normalt at den personen som betaler først, enten frivillig eller ved tvangsfullbyrdelse, som blir sittende med «svarteper». Selv om denne personen normalt vil ha et gyldig regresskrav mot de andre medskyldnerne, så er det en prosess som kan ta lang tid og i verste fall kan medføre at man aldri får pengene tilbake.

Det er alltid den som er best økonomisk stilt og som gjerne har fast inntekt eller formuesgoder, som bærer størst risiko ved å inngå avtaler med solidaransvar. Dette fordi det er denne personen kreditoren eller inkassobyrået vil rette mest fokus og pågang mot.

Når er det vanlig med avtaler som innebærer solidaransvar?

Solidaransvar er vanlig å benytte i form av medlåntaker på låneavtaler på bolig, bil, båt, forbrukslån og andre typer lån. På kredittkort er det imidlertid ikke vanlig. Husleieavtaler er også et forhold hvor det er vanlig at det benyttes solidaransvar, når ett par eller flere personer går sammen om å leie husrom.

Det finnes også en del gjeldsforhold som medfører automatisk solidaransvar, selv om alle partene ikke har samtykket til dette i avtale. Et typisk eksempel er omkostninger til barnepass hvor begge forsørgere normal kan kreves for gjelden, selv om kun en av disse formelt har inngått avtalen. Et annet eksempel er et parkeringsgebyr i henhold til den nye parkeringsforskriften, hvor både fører og eier av bilen blir solidarisk ansvarlige for parkeringsgebyret.

Dersom du driver firma sammen med andre kan dette også medføre at du har et solidarisk ansvar sammen med andre eiere. Dersom du velger foretaksformen ANS når du starter firma sammen med andre, så har du solidaransvar for all gjeld som firmaet stifter.

Det vil i slike tilfeller være mye bedre å stifte et selskap med delt ansvar (DA) hvor den enkelte kun er ansvarlig for en forhåndsbestemt andel av firmaets gjeld. Aller best er det imidlertid å stifte et aksjeselskap hvor det normalt ikke er noe personlig ansvar for gjelden forutsatt at det ikke foreligger straffbare forhold eller personlige garantier.

Solidaransvar i husleieforhold

Vær spesielt oppmerksom på ett eventuelt solidaransvar i en husleiekontrakt i forbindelse med misligholdt husleie eller andre krav i forbindelse med husleieforholdet, for eksempel skader på leieobjektet. Dersom du skal inngå husleieavtale i et kollektivlignende leieforhold i forbindelse med studier eller lignende, så bør du være spesielt påpasselig i forhold til dette.

Problemet er at huseier ofte ikke vil fire på dette kravet, og det kan være vanskelig å få tak i en plass og bo dersom du ikke aksepterer et solidaransvar. Du bør i så fall sikre deg på en måte hvor du kan begrense tapet mest mulig. Du kan for eksempel be om at det legges inn en klausul om at alle leietakere skal ha omgående beskjed dersom det oppstår et mislighold. Dermed kan du begrense skadevirkningene dersom den som er ansvarlig for å samle inn og betale husleien, på vegne av fellesskapet, bruker pengene på noe annet og dermed misligholder leieavtalen.

Dersom du imidlertid er huseier som skal leie ut husrom, så er dette en avtaleform som du bør velge, da muligheten for å få dekket ditt krav ved mislighold øker betydelig ved at det er flere solidariske skyldnere. Selv om alle havner i økonomiske problemer, så vil normalt minst en av dem før eller siden komme seg på benene igjen i fremtiden. Det er nemlig tilstrekkelig at en av dem i fremtiden skal bli betalingsdyktig, for at du skal få dekning.

Dersom du skal leie ut til husrom som skal bebos av mer enn en person, så er en husleiekontrakt med solidaransvar for leietaker et fint supplement til depositum, kredittsjekk og klausul om utkastelse uten søksmål.

Er medlåntaker det samme som solidaransvar?

Normal er en medlåntaker solidarisk ansvarlig for hele gjelden og medlåntaker blir dermed solidarisk ansvarlig med hovedskyldner. En slik avtale er imidlertid regulert av finansavtaleloven, og ansvaret kan i helt spesielle tilfeller lempes med hjemmel i denne loven.

Det samme gjelder ved kausjonistansvar, som i stor grad kan sammenlignes med solidaransvar og medlåntaker. Den vesentlige forskjellen er imidlertid at finansinstitusjon først må forsøke å få dekning av opprinnelig låntaker, i form av igangsetting av rettslige skritt, før de kan kreve dekning av kausjonisten.

Hvordan foregår inndrivningen av et gjeldskrav mot flere skyldnere i solidaransvar?

Kreditor har full bestemmelsesrett for hvem denne ønsker å rette inkassopågang mot, samt hvilke tiltak som skal iverksettes, så lenge dette ellers skjer i henhold til gjeldende lovverk.

Før inkassotiltak kan settes i gang mot en enkelt skyldner, må kravet har blitt brakt til forfall ovenfor denne. Det betyr at dersom det er en låneavtale som en av skyldnerne administrerer så må långiver ved mislighold bringe kravet til forfall ovenfor eventuelle medskyldnere, som det ønskes å rette pågang mot. Dette vil også normalt være utgangspunkt for senere beregning av forsinkelsesrenter og det er dermed fornuftig fra kreditors ståsted å bringe kravet til forfall, ovenfor alle skyldnere som har et solidaransvar.

Ansvar for inndrivningskostnader.

I et gjeldsforhold med solidaransvar er alle skyldnere ansvarlige for hele gjelden. Når det gjelder inndrivningskostander (inkassoomkostninger) derimot, så er den enkelte kun ansvarlig for de kostandene som påløper ved inndrivningstiltak mot seg selv.

La oss si at 4 studenter leier bolig sammen og signerer på en husleiekontrakt med solidarisk ansvar. Denne avtalen misligholdes og kreditor igangsetter inndrivning mot alle 4 personlig. Dette kan gjøres ved påkrav, og deretter kan inkasso igangsettes ved hjelp av et inkassobyrå.

I dette eksempelet betaler ingen av skyldnerne frivillig, og det påløper fullt inkassosalær på alle 4 sakene. Inkassobyrået finner imidlertid ut at en av personene (person A) har en eierandel i ei dyr familiehytte i Sørlandsskjærgården. Inkassobyrået setter derfor i gang rettslige skritt i form av begjæring om utlegg, kun mot denne personen, for å få utleggspant i denne andelen i hytten.

Når inkassobyrået deretter har fått pant i denne andelen av hytten på Sørlandet, så kan det begjære tvangssalg. Når det skal igangsettes tvangssalg av andelen, så vil alle andelseiere få beskjed om dette. Dette alene fører ofte til at familien velger å betale ut kravet, for å slippe ytterligere ulemper og belastning (vær oppmerksom på at det kun er den ene andelen som kan tvangsselges og at de andre andelseierne har forkjøpsrett). Eventuelt igangsettes en tvangssalgsprosess og kravet blir betalt som et følge av en slik prosess.

Dersom ovenstående resulterer i at person A sitt krav dekkes inn i sin helhet, så har denne nå gjort opp sin hele gjeld. Denne personen har dermed også dekket gjelden til hele fellesskapet, og kan forfølge gjelden mot hver enkelt av de 3 andre medskyldnerne.  Dette med en forholdsmessig andel av hovedkravet kreves dekket, ved å fremme et såkalt regresskrav.

Siden person A har betalt hele kravet så er hovedkravet som kreditor hadde imot de 3 andre dermed bortfalt, siden kreditor har fått dekning. Dette selv om disse 3 ikke har betalt noe som helst.

Påløpte inndrivingskostnader (inkassoomkostninger), som har påløpt i sakene mot hver enkelt av disse, står imidlertid fortsatt ubetalt. Dette er de fremdeles personlig ansvarlige for og kan bli stående som et gyldig restkrav, som kreditor kan fortsette inndrivning av.

Inkassoomkostninger kan kreves av hver enkelt skyldner.

La oss si at et krav er på kr 5000,- og dette går til inkasso. Maksimalsatsene for utenrettslig inndrivning (inkassosalær) er dermed kr 700,- i enkelt salær, og kr 1400,- i tungt salær. Disse satsene kan normalt ikke overskrides.

Når det imidlertid er flere solidarisk ansvarlig for det samme kravet, kan det igangsettes inkassopågang mot hver enkelt av disse på hele hovedkravet, frem til en av dem betaler. I slike tilfeller kan de nevnte maksimalsatsene kreves fullt ut av hver enkelt skyldner, og hver enkelt er alene ansvarlig for de inkassoomkostninger (både utenrettslige og rettslige omkostninger) som påløper mot dem.

Dersom det er to solidariske skyldnere på det nevnte eksempelet på kr 5000,- i hovedkrav, så kan inkassobyrået kreve dekket inntil kr 1400,- fra hver av dem, totalt kr 2800,-. Forskjellen er at i motsetning til hovedkravet, så er disse to kun ansvarlige for sin del av dette, med andre ord kr 1400,- hver.

Tilsvarende gjelder for rettslige omkostninger som påløper ved rettslig pågang mot den enkelte skyldner.

Hvordan fremme regresskrav når jeg har måtte dekke hele gjelden?

Når du har betalt ut et krav hvor du har vært solidarisk ansvarlig sammen med andre, så kan du normalt kreve de andre skyldnerne for sin forholdsmessige andel av kravet. Dette gjør du ved å fremme et regresskrav ved et påkrav.

Et påkrav er et betalingskrav hvor du lister opp gjelden sammen med en redegjørelse for hvorfor du krever den dekket. Når et påkrav er forfalt kan du igangsette en normal inkassoprosess, enten ved egeninkasso eller ved hjelp av inkassobyrå eller advokat.

Søk i artikler: