Betegnelsen regress eller regresskrav er noe man støter bort i med jevne mellomrom i dagligtale og media. Men hva er egentlig et regresskrav og hvilken betydning har det i inkassosammenheng?

Et regresskrav betyr at man krever tilbake et utlegg man har hatt på vegne av andre. Det fremmes gjerne et regresskrav når en tredjepart er pliktig til å dekke et krav på vegne av en annen. Denne tredjeparten krever da regress av den parten som egentlig var ansvarlig for kravet som oppstod.

Regresskrav i forsikringssaker.

Det mest allment kjente eksempelet på regresskrav er i forbindelse med forsikringssaker hvor forsikringsselskapet som en tredjepart uansett er ansvarlig for skade, men krever dette tilbake av skadevolder.

Et typisk eksempel er såkalt fyllekjøring, annen ruskjøring, uansvarlig kjøring eller kjøring uten gyldig forsikring. I alle disse tilfellene er siste registrerte forsikringsselskap ansvarlig for skade på person og eiendom som kjøretøyet forårsaker.

Dette er et lovpålagt ansvar forsikringsselskap har og gjelder selv om forsikringsselskapet ikke er ansvarlig ovenfor forsikringstaker eller siste forsikringstaker. Forsikringsselskapet vil da måtte betale ut erstatning til den som er utsatt for skade, men kan samtidig fremme et regresskrav mot føreren av bilen.

Et annet eksempel på regresskrav i forsikringssaker er dersom en brannstifter tenner på huset ditt og blir tatt for dette. Forsikringsselskapet ditt vil da betale ut erstatning til deg samtidig som de tar over ditt krav mot brannstifteren og krever regress av denne.

Regresskrav i inkassosammenheng.

I inkassosammenheng er det vanlig å fremme regress dersom en part har måtte innfri et pengekrav fordi denne har stilt seg som kausjonist for et pengekrav. Kausjonisten som da har innfridd pengekravet, kan da normalt rette kravet tilbake mot den opprinnelige skyldnere som denne stilte som kausjonist for.

Det samme gjelder dersom det har vært flere skyldnere som har vært solidarisk ansvarlige for et pengekrav. Ved slikt solidaransvar kan en av de solidarisk ansvarlige risikere å måtte betale ut hele kravet på vegne av samtlige solidariske medskyldnere.

Denne kan i slike tilfeller normalt fremme et regresskrav mot de andre solidarskyldnerne for en forholdsmessig andel av kravet som er innfridd.

Et slik regresskrav kan dermed kreves inn som et hvilket som helst annet krav og må først bringes til forfall før en inkassoprosess i form av egeninkasso, inkassobyrå eller advokat kan igangsettes.

Ved regresskrav ved solidaransvar, så er det ifølge foreldelsesloven § 8 en foreldelsesfrist på 1 år mot medskyldnere, etter at kravet er innfridd av den som fremmer regresskravet. Dersom kravet som er innfridd ville blitt foreldet etter dette, så er det den dato som gjelder. Vær oppmerksom på at annen foreldelsesfrist kan gjelde i spesielle saker.

Dersom flere personer driver et ansvarlig selskap sammen slik som et ANS så er alle deltakerne solidarisk ansvarlig for gjelden til selskapet. Dersom en av deltakerne ender opp med å personlig dekke selskapets gjeld så kan dette også fremmes som et regresskrav.

Regresskrav i straffesaker

Dersom et voldsoffer får utbetalt voldsoffererstatning fra staten, så vil staten kreve regress fra den som er dømt for volden.

Et eksempel på dette er voldsoffererstatning til ofre og etterlatte etter Utøya terroren utført av Anders B. Breivik, hvor det er utbetalt mellom 200 og 300 millioner kroner i voldsoffererstatning. Dette kraves fremmes som et regresskrav mot staten mot Breivik selv om det er utopi å tro at han noen gang blir i stand til å betale dette.