Det at en kreditor mener å ha en fordring mot deg betyr ikke nødvendigvis at du er enig i kravet. En uenighet kan være alt i fra at du avviser all kjennskap til kravet, til at du mener at det fakturerte beløpet er feil. Spørsmålet mange stiller seg i en slik situasjon er hvordan de skal gå frem for å bestride et betalingskrav.

Det er viktig å bestride et uriktig eller urettmessig betalingskrav så fort som mulig, selv om en sen fremsatt innsigelse ikke behøver å medføre at du mister noen rettigheter. En innsigelse kan fremsettes både muntlig eller skriftlig og er like gyldig uavhengig av kommunikasjonsform. Vi vil likevel sterkt anbefale å fremme en innsigelse skriftlig, gjerne på e-post, da dette kan dokumenteres i ettertid.

Dersom det foreligger en uavklart innsigelse som skyldner, eller påstått skyldner, har rimelig grunn til å få vurdert, så kan videre utenrettslig inkasso iverksettes. Dette betyr i praksis at en slik sak ikke kan oversendes til inkasso, eller at utenrettslig inkasso skal settes i bero, i påvente av avklaring rundt tvisten.

Dersom partene har kommet til enighet, eller skyldner er gitt et svar som må anses som oppklarende og ikke har fremmet nye innvendinger innen en rimelig frist, så kan videre inkassopågang iverksettes.

Dersom det er fremmet en innsigelse som skyldner har rimelig grunn til å få vurdert, og skyldner fastholder innsigelsen etter at kreditor har fremmet sitt syn på saken, så må kreditor enten avslutte saken eller sende saken inn til behandling til domstolen. Dette vil normalt være forliksrådet. Det forutsettes at innsigelsen er saklig og ikke var åpenbar grunnløs, eller fremstår som åpenbar grunnløs etter kreditors redegjørelse.

Hvor skal innsigelsen sendes?

Den rette adressaten for en innsigelse er kreditor, det vil si eier av kravet. Dersom kreditor benytter en samarbeidspartner som kjøper fakturaen, så er dette rette kreditor å fremme innsigelsen til.

Dersom en sak er oversendt advokat eller inkassobyrå så kan innsigelsen også fremmes dit. En innsigelse har samme kraft uavhengig av om den fremmes for kreditor eller inkassator.

Skyldner har valgfriheten til hvem av disse innsigelsen fremmes til. Kreditor og inkassator er forpliktet til å utøve god inkassoskikk, og er dermed forpliktet til gjensidig informasjonsflyt mellom dem.

Vi vil likevel anbefale at innsigelsen rettes til inkassobyrået, dersom saken er overført til dem. Dette vil føre til at pågangen settes i bero omgående. En innsigelse til kreditor kan medføre at det igangsettes kryssende tiltak, hvor du i enkelte tilfeller kan risikere at ekstra omkostninger kan kreves av deg.  Det kan for eksempel skje at det igangsettes rettslige skritt som ikke blir stoppet på grunn av at en slik fremgangsmåte fører at innsigelsen kommer noe senere frem til inkassator.

Hva kreves av en innsigelse?

Det eneste kravet til en innsigelse er at skyldner har rimelig grunn til å få innsigelsen vurdert. Det betyr at innsigelsen må være saklig og ikke åpenbart grunnløs. Det må også fremgå av innsigelsen hvilken sak eller faktura innsigelsen gjelder samt en enkel begrunnelse for innsigelsen.

Det er ikke tilstrekkelig å begrunne en innsigelse kun med at kravet ikke aksepteres. En enkel grunn må oppgis for at man skal ha rimelig grunn til å få saken vurdert.

Kravet til en innsigelses begrunnelse er imidlertid ikke stort, og det er skyldners oppfattelse av saken som er avgjørende (vel og merke så lenge det ikke er åpenbart grunnløst). At kreditor har rett og vet dette, betyr ikke at en innsigelse mister sin kraft.

En innsigelse som er fremsatt muntlig har samme betydning som om denne er fremført skriftlig. Problemet som typisk melder seg i etterkant av en muntlig innsigelse, er at kreditor eller inkassobyrået nekter på at de har mottatt en innsigelse. Da er det skyldner som må sannsynliggjøre dette, noe som ofte er vanskelig.

På grunn av dette anbefaler vi alltid å sende en skriftlig innsigelse og ta vare på en kopi av denne. Send gjerne innsigelsen på e-post, da kan du også dokumentere at innsigelsen er sendt.

Dersom du benytter en e-post adresse som kommer frem av kravet, så er dette den beste e-posten du kan benytte.

Det er imidlertid tilstrekkelig så lenge du benytter en e-post adresse det er rimelig å anta at er korrekt. Dersom du har en fast kontaktperson hos en kreditor som du jevnlig sender e-post til, så vil det være tilstrekkelig å sende en innsigelse til denne e-posten.

Mange inkassobyrå foretrekker at skyldnerkontakt foregår via ett grensesnitt på deres internettside, gjerne med sikker innlogging via BankID eller lignende. Du må ikke bruke dette, men dersom du gjør dette er det viktig at du sikrer deg dokumentasjon på at innsigelse er fremmet via denne løsningen. Dersom du ikke får en kopi av din innsigelse på e-post, så bør du ta en "print screen", både av innsigelsen samt kvitteringen du får på nettsiden.

Du kan også sende en innsigelse med tradisjonell post. Det er ikke nødvendig å sende denne rekommandert, men du må ta vare på en kopi av brevet du sender. Gjeldende praksis er tydelig på at det er tilstrekkelig sannsynliggjøre at et brev er sendt ved at man kan fremlegge kopi av dette brevet.

Hva gjør jeg dersom innsigelsen avvises?

Det er nesten hovedregelen at kreditor eller inkassobyrået avviser innsigelsen som kommer. Dette kommer typisk i form av et mer eller mindre standardisert svar, sammen med eventuell dokumentasjon som de mener å ha. Veldig ofte er svaret eller dokumentasjonen som kommer svært tynt, men de forsøker seg likevel da vet mange skyldnere gir opp på dette tidspunktet.

Det er viktig at du har fremmet en saklig innsigelse sammen med en enkel redegjørelse for din innsigelse. Dersom man opplyser at kravet ikke aksepteres, rett og slett fordi det ikke foreligger en avtale med kreditor, så er dette tilstrekkelig begrunnelse.

I enkelte saker har man ikke annet å si enn akkurat dette, når man ikke vedkjenner seg kravet eller et kundeforhold med den som fremmer kravet. I slike saker kastes ballen over til kreditor eller inkassobyrået, som nå må sannsynliggjøre kravet sitt.

Dersom kreditor i et svar gir en rimelig redegjørelse for hvorfor de mener å ha et kundeforhold med skyldner, eller fremlegger skriftlig dokumentasjon på dette, så anses forholdet som oppklart dersom du deretter ikke reagerer innen en rimelig frist.

Dersom du på dette stadiet fortsatt ikke aksepterer kravet, så gir du beskjed om dette, gjerne med en begrunnelse om hvorfor du fortsatt ikke aksepterer svaret. Inkassobyrået må da på nytt fremme innsigelsen for kreditor, som kan forsøke å komme med et nytt oppklarende svar dersom det er nye forhold som kan avklares.

Hvis partene fortsatt ikke kommer til enighet og skyldner fastholder sin innsigelse som fortsatt ikke fremstår som åpenbart grunnløs, så har kreditor to valg. Saken må enten avsluttes eller oversendes til behandling i domstolene, normalt er dette forliksrådet.

Skyldner har imidlertid på sin side muligheten til å klage saken inn til inkassoklagenemnda, dersom det er påløpt inkassoomkostninger som tvistes. For hovedkravets del kan skyldner be om bistand fra Forbrukerrådet eller klage saken inn til en klagenemnd, dersom det eksisterer klagenemnd for den aktuelle bransjen.

Vi vil ofte anbefale at skylder gjør dette så fort som mulig etter at det er klart at partene ikke kommer til enighet. Dermed slipper skyldner kostandsrisikoen ved rettslig behandling dersom skyldner mot formodning taper saken.

Klagenemndene eller Forbrukerklageutvalget, som Forbrukerrådet oversender uløste tvister til, har for øvrig langt bedre juridisk kompetanse enn forliksrådsmedlemmene. I slike utvalg sitter det svært kompetente jurister eller fagfolk som har stor kompetanse innen de aktuelle problemstillingene for bransjen. Forliksrådet består i praksis av avdankede politikere som har fått vervet som en godtgjørelse for lang og tro tjeneste på sine eldre dager.

Det kan fremme en innsigelse helt til saken er avgjort i domstolene.

Hvis man ser bort i fra helt spesielle offentlige krav hvor en klagefrist er hjemlet i egen lov, så er det ingen klagefrist på krav fremmet av private aktører. Dog fremstår en innsigelse som mer troverdig dersom den fremmes så fort som mulig, samt at skyldner kan bli avkrevd for påløpte omkostninger frem til innsigelsen ble fremmet.

Du må aldri akseptere at inkassobyrået eller kreditor avfeier deg med at det er for sent å fremme en innsigelse. Dersom de gjør dette, så er det stor mulighet for at dette alene er brudd på god inkassoskikk, noe som kan medføre at de mister sin rett til å kreve inkassosalær dekket.

En «tynn» innsigelse mister imidlertid litt av sin kraft, dersom den fremsettes urimelig sent uten spesiell grunn til dette. Mange blir imidlertid satt ut av å bli avkrevd feilaktig krav eller inkassopågang og blir handlingslammet. Det er dermed ikke uvanlig at det kan ta tid før man får samlet seg til å fremme en saklig innsigelse, kanskje først når det kommer hjelp på banen fra familie eller venner.

Det er også mulig å fremme en innsigelse på kravet etter at kravet er sendt til behandling i forliksrådet, selv om kravet ikke har vært tvistet tidligere. Det er i så fall viktig å gjøre dette innen tilsvarsfristen til forliksrådet for å unngå at det avsies en fraværsdom.

Dersom hovedkravet frafalles, eller du frifinnes for å dekke dette i forliksrådet, så faller samtidig hele grunnlaget for sakens omkostninger for øvrig bort. Du skal i slike tilfeller aldri måtte dekke påløpte omkostninger, selv om innsigelsen ble fremmet sent.

Dersom du derimot fremmer en innsigelse etter at det er påløpt saksomkostninger, og du helt eller delvis ender opp med å måtte dekke hovedkravet, så kan du også kreves for disse omkostningene. Det er således alltid fornuftig å fremme en innsigelse så fort som mulig.

Det skal ikke registreres betalingsanmerkninger på et omtvistet inkassokrav.

Betalingsanmerkninger skal ikke brukes som et pressmiddel for å oppnå betaling av et uomtvistet krav. Det er dermed ikke anledning til å registrere en betalingsanmerkning på en sak hvor det foreligger en saklig innsigelse, når innsigelsen ikke er oppklart eller fremstår som åpenbar grunnløs.

I slike saker skal skyldner ha mulighet til å få prøvd saken i domstolene først. Selv om skyldner taper saken i forliksrådet, så kan det ikke registreres betalingsanmerkning dersom skyldner innfrir kravet innen oppfyllelsesfristen i dommen.

Vil en innsigelse stoppe renteberegningen?

En innsigelse vil ikke stoppe beregningen av forsinkelsesrenter eller annen avtalt løpende rente. Dog forutsetter renteberegningen at hovedkravet, som er utgangspunktet for renteberegningen, består.

Dersom hovedkravet helt eller delvis frafalles, eller skyldner frifinnes for å betale dette, så kan det heller ikke kreves renter av den urettmessige delen. Allerede påløpte renter på dette vil dermed naturligvis falle bort.

Det kan imidlertid ikke kreves forsinkelsesrenter for forhold på fordringshaverens side. Dersom skyldner fremmer en saklig innsigelse som likevel ender opp med at skyldners betalingsplikt består, så kan kreditor ha mistet sin rett til videre løpende renter fra det tidspunktet innsigelsen burde blitt besvart, dersom kreditor eller inkassobyrået har brukt unødvendig lang til på å svare eller avklare saken.

Tvist som gjelder inkassoomkostninger, kan fremmes for Finansklagenemnda inkasso.

Det skal ikke legges til inkassoomkostninger på en fordring som skyldner har fremmet en innsigelse som denne har rimelig grunn til å få vurdert.

Det betyr at så lenge det foreligger en saklig innsigelse, som ikke er åpenbart grunnløs eller anses som oppklart, så er det ikke anledning til å legge på nye utenrettslige omkostninger på kravet. Dette gjelder både purregebyr og inkassosalær.

Tvist som gjelder påløpt inkassosalær kan klages inn gratis av skyldner (gjelder kun forbrukere) til inkassoklagenemnda, nå kalt Finansklagenemnda Inkasso. Det kan ikke påløpe nye inkassoomkostninger mens saken er til behandling i denne nemnden, men det kan igangsettes rettslige skritt på hovedkravet.

Normalt vil imidlertid saken bli liggende i bero i påvente av behandling i Finansklagenemnda Inkasso.

Viktig å forstå om betydningen av sannsynliggjøring i forbindelse med omtvistet inkassokrav.

Når det gjelder tvister i forbindelse med pengekrav, så er det viktig å være klar over hva som kreves av bevis i forbindelse med et pengekrav i motsetning til i en straffesak. I en straffesak skal det bevises utover enhver rimelig tvil at den som dømmes er skyldig. I pengekrav er bevisbyrden imidlertid langt lavere, noe mange opplever som urimelig.

I pengekrav er det nemlig tilstrekkelig å sannsynliggjøre at kravet er rettmessig. Det er med andre ord tilstrekkelig for domstolene at det fremstår som mer sannsynlig enn usannsynlig at kravet er rettmessig. Dersom domstolen anser det som mer enn 50 % sannsynlig at kravet er rettmessig, så er det tilstrekkelig grunnlag for å dømme i kreditors favør.

Dette setter ofte skyldner i en håpløs situasjon i forbindelse med svært "tynne" krav. Veldig ofte fremmes det svært lite gode bevis for å sannsynliggjøre kravet, noe som blir akseptert som tilstrekkelig, dersom skyldner ikke klarer å overbevise retten om det motsatte. Det hjelper lite at forliksrådsmedlemmene heller ikke har juridisk kompetanse.

Vi ser derfor at det er mye enklere å vinne gjennom med saklige innsigelser via diverse klagenemnder og forbrukerklageutvalget, enn det er via forliksrådet. Når slike alternativer også er gratis for skyldner, så bør skyldner alltid benytte dette som et alternativ til forliksrådet. Bare husk å fremme saken for disse før saken oversendes til forliksrådet.