Inkassoloven regulerer forholdende rundt inndriving av forfalte uomtvistede pengekrav. Rettshjelp ved omtvistete pengekrav regnes ikke som slik inndriving. Det betyr at dersom et krav er omtvistet så skal det ikke benyttes utenrettslig inkassovirksomhet til å presse gjennom en betaling.

I slike tilfeller må det mekles mellom partene (kreditor og debitor) for å komme til enighet, og dersom enighet ikke oppnås må kreditor ta stilling til om saken skal sendes til behandling for møte i forliksrådet eller avsluttes.

Debitor betyr det samme som skyldner. I denne artikkelen bruker vi av enkelthets skyld denne betegnelsen om motparten til kreditor, selv om det i et eventuelt urettmessig krav ikke vil være en rettmessig skyldner og dermed ingen debitor.

Omtvistede krav kan ikke sendes til inkasso og det vil være i strid med inkassoloven dersom utenrettslig inkasso iverksettes på et omtvistet krav. Med utenrettslig inkasso menes det å legge på purregebyr eller inkassosalær, sende purringer, inkassovarsel, betalingsoppfordring, purring på telefon og SMS, oppsøk, m.m. Dette gjelder uansett om det er kreditor, inkassobyrå eller advokat som gjør dette.

Dette er imidlertid ikke helt svarthvitt, da en innsigelse må ha en viss saklighet, samt at debitor må ha rimelig grunn til å tro at innsigelsen vil føre frem. Her er det viktig å påpeke at det ikke er nødvendig at debitor har riktig oppfattelse av juss eller faktum, men at innsigelsen sett med skyldners øyne er rimelig. Her vil det alltid være en vurdering av skjønn, men terskelen er relativt lav til fordel for skyldner.

En annen problemstilling er om en innsigelse som er fremmet må anses som oppklart etter påfølgende dialog. Når et inkassoselskap mottar en innsigelse blir denne normalt fremmet for kreditor som så gir sin tilbakemelding til inkassoselskapet. Som en følge av dette kan kravet ettergis og saken avsluttes, kravet kan justeres eller hele kravet kan opprettholdes med en redegjørelse for hvorfor kravet påstås å være rettmessig og opprettholdes.

I de to siste eksemplene kan inkassoselskapet og kreditor ha rimelig grunn til å tro at debitor, etter en redegjørelse, har endret sitt syn og anser kravet som rettmessig. Det som da er normalt er å gi en redegjørelse om dette til debitor, og samtidig be om betaling av kravet innen en rimelig frist, eventuelt at debitor gir beskjed innen samme frist dersom kravet fortsatt bestrides.

Hvis debitor ikke betaler og heller ikke fremmer noen ny innsigelse og kreditors redegjørelse må anses som oppklarende, så kan inkassobyrået iverksette videre utenrettslig pågang. Dette vil normalt være innafor i henhold til inkassolovens bestemmelser, men det vil alltid være skjønn i hver enkelt sak.

Det skal ikke mye til før en innsigelse må anses som saklig nok. I inkassoloven § 17 benyttes følgende ordlyd «dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk». Dette betyr at det må være lav terskel for at en innsigelse skal vurderes, samt at skyldner skal få en oppklarende tilbakemelding med eventuell ny frist til å betale/ opprettholde innsigelsen før videre inkasso iverksettes.

Hvis en innsigelse er åpenbar grunnløs trenger imidlertid ikke kreditor eller inkassobyrået å stoppe den utenrettslige pågangen, men det bør likevel vurdere om det skal gis en kort tilbakemelding om dette til debitor.

Her har også inkassobyrået et generelt ansvar med tanke på god inkassoskikk, med tanke på å vurdere skyldners mentale kapasitet, kunnskapsnivå og lignende. Dersom det for eksempel i en skriftlig innsigelse er åpenbart at skyldner har lese og skrivevansker, språkproblemer eller annet, bør de vurdere hvordan de kommuniserer i en tilbakemelding til skyldner. Det kan eksempelvis være å ta en telefon og forklare saken i tillegg til en skriftlig tilbakemelding.

Hva hvis det igangsettes utenrettslig inkasso på et omtvistet krav?

Hvis det foreligger en saklig innsigelse på et krav som skyldner har rimelig grunn til å få vurdert, og det ikke er gitt en tilbakemelding som må anses oppklarende, eller at skyldner har oppretthold sin innsigelse, så kan det ikke iverksettes eller videreføre utenrettslig inkasso.

Da må kreditor og inkassobyrået ta en vurdering på om det er hensiktsmessig å sendes saken til behandling i forliksrådet eller avslutte saken. Her er det gjerne en samlet vurdering som må tas slik som kostnader til forliksrådet sett opp mot kravets størrelse, sannsynlighet for å få medhold i forliksrådet samt skyldners antatte betalingsevne hvis debitor blir dømt til å betale kravet.

Hvis kreditor eller inkassobyrået til tross for at det foreligger en saklig innsigelse, som ikke er oppklart, iverksetter videre utenrettslig pågang (fortsetter å sende brev, ringe, legge på salærer o.l.), vil dette være i strid med inkassoloven.

Dette vil være i strid med inkassolovens formål jf. Inkassolovens §1, i strid med god inkassoskikk jf. Inkassoloven § 8 samt at kreditor mister sin rett til å kreve inkassoomkostninger dekket jf. Inkassoloven § 17.

Slike overtramp bør skyldner klage inn til Finansklagenemnda Inkasso noe som er gratis, samt vurdere å rapportere det inn til Finanstilsynet. Finansklagenemnda inkasso tar ikke stilling til hovedkravets rettmessighet, men tar stilling til om inkassoomkostninger er rettmessige. En avgjørelse i «skyldners favør» er også en stygg ripe i lakken for inkassobyrået.

Det har ingen betydning om du ender opp med å betale hovedkravet.

Det endrer ingenting om du ender opp med å betale uansett om det er frivillig eller du blir dømt. Selv om du har fremmet en saklig innsigelse kan du av ulike grunner ombestemme deg og betale kravet. Mange gjør dessverre dette fordi de ikke orker å ha en slik sak hengende over seg og betaler selv om de mener kravet er urettmessig.

I andre tilfeller kan skyldner bli dømt i forliksrådet til å betale kravet. Uansett så gir dette ikke inkassobyrået rett til å komme i ettertid å kreve salæret dekket med begrunnelse av at innsigelsen viste seg å være feil eller lignende.

Når innsigelse fremmes etter at inkassosalær er påløpt.

En innsigelse bør alltid fremmes før inkasso, og fortrinnsvis før forfall på fakturaen. Det kan imidlertid skje at det går lengre tid før en innsigelse fremmes og inkassoomkostninger kan være påløpt når innsigelsen fremmes.

En saklig innsigelse vil i slike tilfeller føre til at saken skal settes i bero frem til saken blir avklart. Påløpte utenrettslige omkostninger blir da stående, men det kan ikke påløpte ytterligere inkassoomkostninger før innsigelsen eventuelt er avklart. Dersom saken ender opp med å sendes til forliksrådet kan inkassoselskapet normalt ta med påløpte inkassoomkostninger på det tidspunktet innsigelsen ble fremmet, vel og merke dersom det ikke var spesielle forhold rundt innsigelsen som medførte at inkassoomkostninger ikke var rettmessige.

Dersom kravet er urettmessig og ender opp med å ettergis eller at kreditor taper i forliksrådet, kan debitor aldri avkreves inkassosalær med den begrunnelsen at innsigelsen ble fremmet veldig sent. Et inkassosalær hører naturlig til et rettmessig opprinnelig hovedkrav, og dersom det ikke var et rettmessig hovedkrav i utgangspunktet, så vil et krav på inkassosalær heller aldri være legitimt.