Den siste tiden har den betydningsfulle facebookgruppen "steng Oslo Creditservice" hatt en del fokus på selvmord blant gjeldsofre og personer som møter veggen i sitt møte med inkassobyråer. I denne sammenhengen har jeg blitt inspirert til å fortelle nedenstående selvopplevd historie som tidligere ansatt i inkassobransjen.

Historien er fra begynnelsen av 2000 tallet og undertegnede jobbet som saksbehandler i Inkassosentralen AS. Dette var den gang blant de 5-6 største inkassobyråene i Norge og var heleid av Nordea (senere oppkjøpt av Aktiv Kapital). Administrerende direktør var Hans Erik Tharaldsen som forøvrig samtidig var leder i Norske inkassobyråers forening (i dag er dette organisert under Virke inkasso). Det var med andre ord ikke snakk om et hvem som helst i "inkasso Norge" som historien utspilte seg hos.

En eller flere saksbehandlere hadde fått samvittighetskvaler i forbindelse med selvmord og trusler om selvmord blant skyldnere og hadde tatt problematikken opp med ledelsen. Ledelsen fant naturligvis ut at noe måtte gjøres og var nok noe rådvill i denne prosessen. Det var jo tross alt viktig å ikke miste kontinuiteten i innkrevingen. Løsningen falt på å leie inn den da omstridte kjendispsykologen Jack Herlofsen som valgte en særdeles kreativ tilnærming på problemet.

I en seanse på et par timer pratet Herlofsen om røverhistorier fra egne jakthistorier og hadde noen morsomme øvelser for å "bli kjent med seg selv" før han på slutten kom innom selvmordsproblematikken. Svaret var såre enkelt, slik er det bare i en slik jobb, enten klarer du å overse slike selvmords trusler ellers så er du i feil jobb. Dersom du ikke håndterte det så var det eneste riktige å slutte. Da var du rett og slett for sår til å ha en slik jobb, siden du ikke greide å skille følelser fra nødvendige arbeidsoppgaver.

Jeg må si at jeg ble overrasket over hvor enkelt en så profilert psykolog (som Herlofsen den gang var) valgte å håndtere denne selvmordsproblematikken på. Spørsmålet jeg sitter tilbake med i ettertid er i hvilken grad det ble "shoppet" psykolog etter hva man ønsket å formidle til de ansatte. Var dette egentlig bare en indirekte måtte ledelsen ønsket å formidle til sine ansatte at dersom de ikke handlet råkjøret de drev med ovenfor skyldnere, så var de uønsket arbeidskraft?

Dette er forøvrig en tegning jeg har sett gjentatte ganger hos inkassobransjen. De fornuftige saksbehandlerne som evner å vise empati og medfølelse klarer også å forhandle frem gode løsninger for begge parter. Dessverre går disse videre i karrieren og ender opp i nye bransjer i løpet av få år. De andre (ofte mindre utdannede) saksbehandlerne har ikke de samme mulightene til å komme seg videre og trives samtidig i større grad i jobben sin som saksbehandler. Disse blir dermed værende, noe skyldnere alt for ofte får føle på kroppen.

Det er faktisk i inkassobransjens interesse å holde skyldnere i live!

Selvmord blant personer med gjeldsproblemer er en høyaktuell problemstilling og noe også inkassobransjen bør ta på største alvor. Det er en rekke eksempler på personer som har tatt sitt eget liv på grunn av råkjør fra inkassobransjen. Om bransjen ikke gjør det av hensyn til skyldner og eget renommé, så bør de i det minste gjøre det av egne interesser. Faktum er jo at en person som er nedsyltet i gjeld og ikke eier noen ting har betalt sin siste krone på gjelden den dagen personen dør. Sett fra et særdeles kynisk ståsted så er det jo således faktisk i inkassobransjens aller største interesse å holde skyldnere i live så lenge som mulig for å selv tjene mest mulig penger.

Siste sjanse for inkassobransjen til å ta ansvar!

Inkassobransjen er i disse dager under høyt press. Det er en fullstendig lovrevisjon på gang av hele inkassoloven og forhåpentligvis også av naturlig tilhørende lover. Det er atter en gang satt ny rekord i antall oversendte saker til inkasso i første halvår i 2018 med over 5 millioner saker på et halvt år. Det er en rekord som får selv de erfarne som har fulgt bransjens vekst over langt tid til å måpe. Aldri før har vi sett en så drastisk vekst på så kort tid etter det som faktisk har vært flere tiår med jevn vekst av nye inkassosaker fra år til år.

Nå våkner politikere, media og alle som mener noe om temaet. Inkassobransjen har i egenskap av sin egen grådighet nok allerede gravd sin egen grav. Det er utvilsomt at det i løpet av ett år eller to vil komme betydelige endringer i inkassolovgivningen som vil gå i inkassobransjens disfavør. Spørsmålet er om bransjen atter en gang vil håndtere dette med fiffige tilpasninger til lovverket og enda mer aggressiv tilnærming til skyldnere, eller om de faktisk for en gangs skyld skal forstå sin samfunnsrolle og vise et medmenneskelig ansvar ovenfor de gjeldsofre de selv har skapt sammen med tilbyderne av kredittkort og forbrukslån?

 

 

Terje Moy