Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Gjeldende livsoppholdssatser ved gjeldsordning og utleggstrekk!

Fra 2014 har vi i Norge hatt faste satser for hva skyldner har krav til å beholde av sin inntekt til dekning av nødvendig livsopphold og boutgifter til seg og sin familie. Før dette var det i mye større grad opp til den enkelte trekkmyndighet og det enkelte avdelingskontoret til trekkmyndighetene å gjøre en vurdering av hva som var nødvendig å beholde til livsopphold.

Satsene som nå gjelder kan riktignok fravikes men da må trekkmyndigheten begrunne dette. Vi er kjent med at namsfogden i Oslo, som foretar trekk i trygdeytelser på personer bosatt i utlandet, aktivt benytter denne muligheten til å foreta betydelige avkortninger i livsoppholdssatsene for nordmenn som er bosatt i utlandet i såkalte lavkostland. Vi er ikke kjent med at muligheten til å benytte høyere satser benyttes ofte men typiske eksempler kan være ekstra kostnader man har i forbindelse med sykdom eller lignende.

I tillegg til satsene for nødvendig livsopphold til seg selv og sin familie så har man krav til å beholde den andelen av sin inntekt som er nødvendig til å dekke nødvendige boutgifter. Her er det fortsatt mulighet for trekkmyndighetene å utøve skjønn i forhold til om boutgiftene til skyldner er nødvendige eller ikke men så lenge det ikke foreligger klare å tydelige alternativer som er vesentlig billigere så bør det meste godtas. Her er også boligmarkedet veldig forskjellig avhengig av hvor i landet man befinner seg.

Livsoppholdssatsene justeres en gang hvert år med virkning fra 1. juli hvert år og skal tilsvare endringen i konsumprisindeksen.

Gjeldende livsoppholdssatser fra 1.7.2018.

  • Enslige skyldnere har krav på kr 8658,- pr måned til eget livsopphold.
  • For skyldnere som er gift eller samboere er satsen kr 7330,- (opp til det dobbelte dersom skyldner helt eller delvis forsørger ektefelle eller samboer).

Les mer …

Hvordan få gjeldsordning?

Hva er gjeldsordning og hvordan få det?

Gjeldsordning er en siste utvei for personer med betydelige gjeldsproblemer til å bli kvitt gjelden og få en ny og gjeldfri start på livet. En gjeldsordning innebærer at man over en periode på normalt 5 år, skal leve etter en minimalistisk livsstil etter norsk standard hvor man skal beholde den delen av inntekten sin som er nødvendig til nødvendige bo kostnader og livsopphold for å benytte resten av inntekten til å dekke gjelden. Den gjelden som ikke er innfridd når gjeldsordningperioden er over skal slettes under forutsetning av at skyldner har opprettholdt sin del av gjeldsordningen.

Les mer …

Gjeldsordning, en kort innføring.

Hva er gjeldsordning?

 

Dersom du er så alvorlig gjeldstynget, for eksempel etter flere år med stadige låne opptak i form av banklån, forbrukslån og kredittkort gjeld, at du ikke ser noen mulighet til å komme ut av situasjonen kan gjeldsordning være et alternativ. En gjeldsordning kan være en frivillig utenrettslig avtale med dine kreditorer eller en rettslig ordning som enten er frivillig eller tvungen. Vi kommer tilbake lenger ned i artikkelen med en nærmere forklaring på forskjellene.

Les mer …

Endring i livsoppholdssatser fra 1.7.2017. ved gjeldsordning og utleggstrekk.

Uansett hvor mye gjeld du har og til hvor mange kreditorer du skylder penger så har du alltid krav på å beholde den delen av din inntekt som er nødvendig til livsopphold til deg og din familie. Dette er fra 2014 fastsatt i egne satser som ofte omtales som livsoppholdssatser, som skal gjelde ved gjeldsordning og ved fastleggelse av utleggstrekk/ pålegstrekk. Videre har du krav til å beholde det som er nødvendig til å dekke nødvendige utgifter til bolig til deg selv og din familie. Dette gjelder uansett om du bor i egen bolig eller leid bolig.

Frem til 2014 var det i stor grad opp til den enkelte trekkmyndighet (namsmannen, kemnerkontoret, Nav innkrevning eller Statens innkrevningssentral) å vurdere hva som var nødvendig til livsopphold i de forskjellige kommunene. Det ble dermed benyttet forskjellige satser med det argumentet at kostnadsnivået varierte mellom kommunene. Dette var delvis riktig men det er først og fremst bo utgifter som varierere av betydning. Bo utgifter kommer i tilegg til livsoppholdssatsene og skal tas hensyn til uansett så lenge bo utgiftene anses som nødvendige. Man kan forenkle det og si at så lenge skyldner ikke kan skaffe seg vesentlig billigere bolig som dekker nødvendige behov, så er eksisterende boutgifter nødvendige.

Les mer …

Nye livsoppholdssatser fra 1.7.2016. ved gjeldsordning og utleggstrekk

Uansett hvor mye gjeld du har og til hvor mange kreditorer du skylder penger så har du alltid krav på å beholde den delen av din inntekt som er nødvendig til livsopphold til deg og din familie. Dette er fra 2014 fastsatt i egne satser som ofte omtales som livsoppholdssatser, som skal gjelde ved gjeldsordning og ved fastleggelse av utleggstrekk/ pålegstrekk. Videre har du krav til å beholde det som er nødvendig til å dekke nødvendige utgifter til bolig til deg selv og din familie. Dette gjelder uansett om du bor i egen bolig eller leid bolig.

Frem til 2014 var det i stor grad opp til den enkelte trekkmyndighet (namsmannen, kemnerkontoret, Nav innkrevning eller Statens innkrevningssentral) å vurdere hva som var nødvendig til livsopphold i de forskjellige kommunene. Det ble dermed benyttet forskjellige satser med det argumentet at kostnadsnivået varierte mellom kommunene. Dette var delvis riktig men det er først og fremst bo utgifter som varierere av betydning. Bo utgifter kommer i tilegg til livsoppholdssatsene og skal tas hensyn til uansett så lenge bo utgiftene anses som nødvendige. Man kan forenkle det og si at så lenge skyldner ikke kan skaffe seg vesentlig billigere bolig som dekker nødvendige behov, så er eksisterende boutgifter nødvendige.

Les mer …

Livsoppholdsatser ved gjeldsordning i 2014

Endringer i gjeldsordningsloven gir reduserte og like gjeldsordningssatser for hele landet!

Fra 1.7.2014. er det gjort en del endringer i gjeldsordningsloven. Dette medfører blant annet at satsene for livsopphold er standardisert slik at de i utgangspunktet er like i hele landet. Dog er det åpning i forskriften for å gjøre tilpasninger i forhold til lokale forhold men alltid med de nye satsene som utgangspunkt. Satsene er også betydelig redusert i forhold til de satser de fleste namsmenn har benyttet før endringene.

Les mer …

Søk i artikler: