Fra 2014 har vi i Norge hatt faste satser for hva skyldner har krav til å beholde av sin inntekt til dekning av nødvendig livsopphold og boutgifter til seg og sin familie. Før dette var det i mye større grad opp til den enkelte trekkmyndighet og det enkelte avdelingskontoret til trekkmyndighetene å gjøre en vurdering av hva som var nødvendig å beholde til livsopphold.
Satsene som nå gjelder kan riktignok fravikes men da må trekkmyndigheten begrunne dette. Vi er kjent med at namsfogden i Oslo, som foretar trekk i trygdeytelser på personer bosatt i utlandet, aktivt benytter denne muligheten til å foreta betydelige avkortninger i livsoppholdssatsene for nordmenn som er bosatt i utlandet i såkalte lavkostland. Vi er ikke kjent med at muligheten til å benytte høyere satser benyttes ofte men typiske eksempler kan være ekstra kostnader man har i forbindelse med sykdom eller lignende.
I tillegg til satsene for nødvendig livsopphold til seg selv og sin familie så har man krav til å beholde den andelen av sin inntekt som er nødvendig til å dekke nødvendige boutgifter. Her er det fortsatt mulighet for trekkmyndighetene å utøve skjønn i forhold til om boutgiftene til skyldner er nødvendige eller ikke men så lenge det ikke foreligger klare å tydelige alternativer som er vesentlig billigere så bør det meste godtas. Her er også boligmarkedet veldig forskjellig avhengig av hvor i landet man befinner seg.
Livsoppholdssatsene justeres en gang hvert år med virkning fra 1. juli hvert år og skal tilsvare endringen i konsumprisindeksen.
Gjeldende livsoppholdssatser fra 1.7.2023.
- Enslige skyldnere har krav på kr 10412,- pr måned til eget livsopphold.
- For skyldnere som er gift eller samboere er satsen kr 8817,- (opp til det dobbelte dersom skyldner helt eller delvis forsørger ektefelle eller samboer).