Inkassoguiden er et nettsted for alle parter i inkassoprosessen. Denne artikkelen er ment for kreditorene (de som har kunder som ikke betaler for seg og som dermed er oppdragsgiverne til inkassobyrået). Artikkelen kan også ha en viss nytteverdi for dem som skylder penger for å forstå prosessene i en inkassosak og forstå hvorfor de blir behandlet som de gjør av inkassobyrået.

Den norske inkassobransjen har dessverre utviklet seg til å bli en grådig og hensynsløs bransje hvor profitt er det eneste fokuset. Dette er langt ifra formålet med inkassoloven, men likevel drives inkasso Norge på en uetisk måte med sterkt fokus på å tjene mest mulig penger.

Dette skjer på skyldners bekostning og inkassobransjen har på finurlig vis klart å tilpasse sin kyniske virksomhet innenfor lovens rammer.

Når inkassobyråene selger inn sine tjenester til kreditorene, så brukes argumenter som at de driver inn gjelden hurtig og effektivt samtidig som de ivaretar skyldnerne på en best mulig måte slik at de igjen kan bli gode kunder. Videre argumenter det for viktigheten av korte betalingsfrister, at purringen skal droppes og at saker skal sendes over til inkasso så fort som mulig. Dette skal visstnok være til både oppdragsgiver og skyldners beste.

Alt dette er selvsagt bare tull og fører kun til at inkassobyråene tjener store penger. Det de ikke forteller er at de driver rovdrift på oppdragsgivers kunder, som ofte fører disse ut i langvarige gjeldsproblemer, og gjør at kundene aldri kommer tilbake til oppdragsgiveren. Alt dette stikk i strid med hva som loves i salgsoppdraget.

Vi har derfor valgt å skrive denne artikkelen for å belyse hvordan inkassobyråene egentlig behandler dine kunder og hvorfor du sterkt bør revurdere andre løsninger.

Det er fornuftig å sende en purring før inkassovarselet dersom du vil ta vare på kundene dine.

Inkassobyråene vil i sin oppfølging av sine oppdragsgivere til stadighet poengtere viktigheten av å sende saker over til inkasso så fort som mulig samt droppe å sende purring siden denne ikke er lovpålagt.

Det de poengterer for alt det er verdt, er viktigheten av å komme først i køen foran andre kreditorer. De vil også forsøke å påstå at kunder lar seg oppdra og dersom de erfarer at kreditor er veldig konsekvente ved mislighold, så vil de etter hvert prioriteres deretter. Begge disse argumentene stemmer til en viss grad men det er så mange andre aspekter som taler for det motsatte og som underkommuniseres fra inkassobyråene.

Ved rettslig innkreving i form av utleggsforretning til namsmannen, så er det riktignok kø prinsippet som gjelder i forhold til hvem som har rett til å få trekk i lønn og pant i eiendeler. Dette har imidlertid betydning i særdeles få av de sakene som oversendes til inkasso og selv om noen skulle komme rett foran dem i køen, så er det ikke sagt at kravet aldri vil bli betalt. Inkassobransjen driver rett og slett skremselspropaganda i forhold til noe som er et lite problem.

Det som vitterlig ikke nevnes er at dersom kreditor selv hadde tatt inkassojobben og stått for rettslige skritt selv, så gjelder reglene for egeninkasso. Når det drives egeninkasso, så er det ikke lovpålagt å sende inkassovarsel og betalingsoppfordring. Det må kun sende tvistevarsel og/ eller varsel om tvangsfullbyrdelse med 14 dagers betalingsfrist.

Inkassobyrået vil normalt vente minimum en måned etter forfall på betalingsoppfordringen for å kunne doble inkassosalæret før rettslige skritt. Ved å benytte et inkassobyrå så vil du med andre ord normalt miste minimum 2 måneder i forhold til dersom du hadde drevet egeninkasso.

Inkassobyrået er kun et fordyrende og tidkrevende mellomledd.

Med dette i bakhodet blir det litt søkt at inkassobyrået argumenterer for at du skal droppe den kundevennlige purringen for å spare 2 uker, i en prosess som kan ende opp i rettslige skritt. Dette blir litt for dumt når de samtidig unnlater å nevne at du selv kan sende en kundevennlig purring og likevel spare 2 måneder, ved at du dropper hele inkassobyrået og igangsetter rettslige skritt selv. Det er for øvrig ikke mye vanskeligere å sende en utleggsforretning enn det er å sende en faktura. Når du først har gjort det en gang, så er det lett å etablere en rutine for dette.

Den eneste reelle grunnen til at inkassobyrået ikke ønsker at du skal sende purring til kunden, før du sender kravet til inkasso, er at dette øker muligheten for at kravet blir betalt. Dermed minker muligheten for at inkassobyrået får oppdraget.

En liten fillesak kan medføre salærinntekter på kr 700,-, samt ytterligere gebyrer ved utforming av rettslige dokumenter. For større saker er inkassosalæret alene flere tusen kroner, kun for å sende ett eller to brev.

Du bør derfor ikke la deg overtale av inkassobyrået til å droppe purringen. Dersom du likevel velger dette så bør du gjøre dette på eget initiativ.

Inkassobyrået jubler hver gang kundene din misligholder gjeld

Inkassobyrået forsøker å gi sine oppdragsgivere et inntrykk av at de vil hjelpe dem med å minimere mislighold og helst unngå saker til inkasso. De bygger opp troverdighet i forhold til dette ved at de påpeker viktigheten av gode kredittrutiner og kredittsjekk.

Fakta er at inkassobyrået jubler hver gang du sender over saker til dem. For småsaker under kr 2500,- så medfører dette minimum kr 350,- i salær og kr 700,- dersom det tar mer enn 42 dager før kravet blir betalt. Dersom det skal igangsettes rettslige skritt tar inkassobyrået kr 1150,- hver gang i et såkalt skrivegebyr, en jobb som for øvrig er helautomatisert og kun tar noen minutter ved signering og kontroll.

Grunnen til at inkassobyrået ønsker at du skal foreta kredittsjekk av dine kunder er at dette luker ut verstingene som er nesten umulig å kreve inn penger fra. Disse sakene ønsker faktisk ikke inkassobyrået, rett og slett fordi de ikke tjener penger på dem før de blir betalt. Samtidig kan inkassobyrået skryte av høyere løsningsgrad ved at de løser et større antall saker når slike skyldnere uteblir.

Det skal sies at vi de siste årene har merket en dreining mot at inkassobyråene også ser verdi i håpløse krav. De vet at en del av disse skyldnerne kommer seg på beina igjen en gang i fremtiden men ikke lenge nok til at kreditor gidder å vente på dette.

De store inkassobyråene har derfor spesialisert seg på å kjøpe opp slike dårlige krav for bagateller med tanke på å la de ligge mer eller mindre i bero og forrente seg (med unntak av fristavbrytende tiltak) for å slå til den dagens skyldner har kommet seg på beina. Et lite fillekrav har da vokst seg til store summer som i sin helhet tilfaller inkassobyrået mens oppdragsgiver bokstavelig talt er avspist med peanøtter.

Du kan ta opptil kr 350,- i gebyrer selv ved betalingsmislighold.

Inkassobyrået argumenter ofte med at de kan ta høye inkassosalær i motsetning til oppdragsgiver og de kan dermed forsvare å bruke mer penger på inndrivningen i forhold til det oppdragsgiver selv kan gjøre.

Det inkassobyrået ikke nevner er at kreditor selv kan ta inntil kr 350,- til dekning av utenrettslige omkostninger i tillegg til forsinkelsesrenter. Gebyret på kr 350,- oppnås slik:

• Purring: Kr 70,- i purregebyr
• Inkassovarsel: Kr 70,- i purregebyr
• Betalingsoppfordring: kr 210,- i purregebyr

Denne gebyr modellen kan kreditor selv benytte ved egeninkasso og kan medføre en kjærkommen ekstrainntekt. Spesielt dersom kreditor har mange saker og klarer å gjøre som inkassobyråene gjør, automatisere innkrevingen.

Samtidig kan kreditor selv ha kontroll på hvordan de behandler kunder med betalingsproblemer og kan gjøre fornuftige medmenneskelige vurderinger for å beholde disse kundene også i fremtiden.

Inkassobyrået gjør minimalt med innsats de 42 første dagene etter at de fikk inkassooppdraget

Tro ikke på lovnader fra inkassobyrået om at de jobber med saken intenst fra dag en. De gjør helst ingenting før det har gått 42 dager for da de kan doble inkassosalæret og beregne seg et tungt inkassosalær.

Dersom inkassobyrået foretar seg noe før dette så er det fordi det er konkret avtalt med oppdragsgiver at bestemte tiltak skal gjennomføres på et tidligere tidspunkt. Dette er gjerne et forsøk på en telefonoppringning, kun for å tilfredsstille kreditor.

Det kan også være at de gjør en ekstra innsats for store og ettertraktede kunder. Dette er i så fall kun for å gjøre dem fornøyd for at de ikke skal bytte inkassobyrå. De vet at store aktører finleser statistikker i forhold til løsningsgrad og at disse kundene hele tiden blir kontaktet av pågående konkurrenter.

Når det gjelder små og mellomstore bedrifter, som ikke lever et stort antall inkassosaker, så får disse ikke denne ekstraservicen. Her skal skyldnere melkes for mest mulig og da er det en stor fordel om de ikke betaler før det allerede skyhøye inkassosalæret har doblet seg ved at det har påløpt tungt salær.

Inkassobyrået ønsker at skyldner skal betale så sent som mulig.

Det er ikke bare de første 42 dagene som motiverer inkassobyrået til å unngå å løse saken på et tidligst mulig tidspunkt. Hele inkassoløpet er lagt opp slik at jo lenger tid det tar før skyldner betaler kravet, jo mer penger tjener inkassobyrået.

Stegvis forklart foregår dette slik:

• Kravet dobles etter 42dager ved at det legges på tungt salær.

• Det kan legges på et avdragsgebyr på kr 1050,- ved avdragsordning på mer enn 4 avdrag. Dersom skyldner kan betale fortere så kan gebyret ikke kreves.

• Ved rettslige tiltak som forliksklage og utleggsforretning så kan inkassobyrået beregne et skrivegebyr på kr 1150,- hver gang de iverksetter et slikt tiltak.

• Dersom saken ikke er løst innen en bestemt tidsfrist og/ eller en utleggsforretning er avholdt med intet til utlegg så er det normalt at saken overføres til langtidsovervåkning. Ved langtidsovervåkning er det normalt at avtalen endres til å medføre at inkassobyrået skal ha en andel av hovedstol og renter, gjerne 50 %, dersom saken betales.

• Mange av de store inkassobyråene har et oppkjøpsselskap i samme konsern. De vil etter en stund foreslå for kreditor at de kan kjøpe alle gamle krav for en ubetydelig sum slik at kreditor slipper å tenke på disse kravene noe lenger. Dette tjener inkassobyrået ytterligere med penger på samtidig som de ofte følger opp sakene med en særdeles kynisk innfordring da de nå har enda større egeninteresse i å få oppgjør samtidig som de bestemmer hele showet selv. Kreditor er vingeklippet på dette tidspunktet og kan ikke stoppe kyniske tiltak som ødelegger oppdragsgivers renommé. Dette kan for eksempel være ved negativt fokus i media, noe som faktisk skjer innimellom.

Som du ser av ovenstående så ligger all motivasjon hos inkassobyrået i at kravet betales så sent som mulig. Alt annet er et spill for galleriet for at oppdragiver skal tro at det jobbes intenst med å få løst sakene.

Legg også merke til at alle gebyrene som inkassobyrået kan belaste saken er maksimalsatser og frivillige. De trenger ikke å ta dette dersom tiltakene ikke medfører nevneverdig jobb eller de kan velge å ta et mindre beløp. Dessverre er tilfellet at nesten helt uten unntak så benytter norske inkassobyrå alltid maksimalsatsene og dropper aldri disse ekstraomkostningene.

Samtidig som omkostningene vokser på kravet så blir det for hvert eneste gebyr økning litt vanskeligere for skyldner å betale kravet. Når ete krav på noen hundrelapper har vokst til det tidoble så er det selvfølgelig mye vanskeligere for skyldner å betale samtidig som synet på kreditor som har igangsatt denne kyniske prosessen går over i mer fiendtlige holdninger. Kreditor blir stående igjen med tapet og som den store stygge ulven.

Du kunne unngått mye av misligholdet ved enkle rutineendringer i salgsprosessen.

Dersom du selger på kreditt så er det en absolutt nødvendighet å foreta kredittsjekk av alle nye kunder. Dette bør også gjøres på eksisterende kunder når de handler på nytt da ting endrer seg fort når det kommer til økonomi.

Du trenger ikke å følge anbefalingene i kredittvurderingsprogramvaren når du kredittsjekker. Det du imidlertid bør gjøre er å luke ut verstingene som har en drøss med betalingsanmerkninger. Disse må du kreve kontant oppgjør av. Dersom de ikke er villig til dette har de sannsynligvis ikke intensjon om å betale. De vet selv veldig godt at de har mange betalingsanmerkninger og dermed ikke kan forvente kreditt.

Mange selger på kreditt av gammel vane. I dag er det mange muligheter for å kreve omgående betaling, spesielt ved online salg. Dersom du er håndverker så bør du kreve noe betaling før du starter og deretter ta deloppgjør etter hvert som jobben utføres. Slike tilpasninger kan alle gjøre underveis for å minimere risikoen for tap. Det er normalt små endringer i rutiner som skal til.

Du kan risikere at inkassobyrået anbefaler skyldner å betale andre saker hos dem før de betaler gjelden til deg.

Store inkassoselskap har en rekke kunder. Samtidig så er ofte den største kunden dem selv. Med det mener vi oppkjøpsselskapet i samme konsern som har kjøpt store mengder gamle saker.

Når skyldner tar kontakt angående din sak for å betale så har du ingen forsikringer om at denne ikke ledes over på å prioritere andre saker, som det av ulike årsaker er mer lønnsomt for inkassobyrået at gjøres opp. Dette kan være at det er konsernets egne krav eller andre krav som er påført mer i omkostninger. De ønsker rett og slett at omkostningen på ditt krav skal øke mer før det betales.

Det er enkelt å få skyldner til å rette fokus inn mot en annen sak. Det er så enkelt som å gi utrykk for at rettslige skritt eller tvangssalg er nært forestående selv om det kanskje ikke er reelt.

Dersom en skyldner som tar kontakt for å gjøre opp en konkret sak direkte ledes inn på en annen sak så kan dette være dårlig inkassoskikk og forretningsskikk ovenfor oppdragsgiver. Det er sannsynligvis også i strid med intensjonen i den skriftlige samarbeidsavtalen.

Samtidig så kan det være i strid med god inkassoskikk og ikke gjøre skyldner oppmerksom på at et tvangssalg er nært forestående i en annen sak og at den dermed bør prioriteres. Dette forutsetter jo naturligvis at dette er en reel trussel.

Dessverre er dette vanskelig å etterkomme da tvangssalget naturligvis uansett stoppes dersom kravet betales eller det inngås en avtale. Dermed er det ganske fritt frem i praksis for inkassobyrået å opptre uetisk i forhold til sine oppdragsgivere.

Inkassobyrået er freidige og ufine i kontakten med dine kunder

Mange kreditorer lar inkassobyrået ta all oppfølging av forfalte krav fra første purring eller inkassovarsel. Når man vet at motivasjonen til inkassobyrået ligger i at flest mulig saker går til inkasso og at det deretter påløper flest mulig omkostninger, så motiverer dette ikke til å vise fleksibilitet og forståelse når skyldnere ringer og ber om hjelp og forståelse.

Det andre gjelder dersom kunden har innsigelser til deler eller hele kravet. For det første så har inkassobyrået liten kjennskap til oppdragsgivers virksomhet og kan vanskelig skille gode og dårlige innsigelser fra hverandre.

For det andre handler det om å løse saken på en måte som presser kunden til å betale, eller aller helst ikke betale. Samtidig blir status på saken av en slik art at inkassobyrået kan gjemme seg under påstanden om at deres svar til skyldner gjør at innsigelsen anses som løst. For å oppnå dette brukes ofte standardformuleringer som brukes på mange tilsvarende saker uten at de har evnet å sette seg inn i den enkelte problemstillingen.

Slike hendelser skaper mye frustrasjon og sinne hos dine kunder. Selv om det kanskje ender med innfrielse av et krav du hadde ettergitt, så kan dette være en dyr pris for å miste en god kunde.

Løsningsgraden du forevises er villedende

De aller fleste inkassobyråer presenterer løsningsgrad for kunder som har et visst antall saker av betydning. Løsningsgrad benyttes som et verktøy for å vise hvor stort antall av oversendt saker som faktisk løses og dermed hvor effektive inkassobyrået er. Dette kan kunden bruke til å sammenligne med tidligere inkassobyrå de har brukt og sammenligne med kollegaer i samme bransje for å se hva deres inkassobyrå oppnår. Tanken bak fremleggelse av løsningsgrad er med andre ord god.

For at statistikker med løsningsgrad skal ha noen verdi så må det et betydelig saksantall til for at denne skal ha noen verdi. 5-10 saker i måneden er ikke nok til å vurdere om et inkassobyrå har gjort en god eller dårlig jobb basert på løsningsgraden. Mange saker er mer eller mindre uløselige og dersom inkassobyrået får mange nok av disse så blir løsningsgraden dårlig uansett hvor god jobb de gjør.

Det er også mye fiksfakseri og i andre tilfeller rett og slett juks og fanteri i forbindelse med løsningsgraden som fremlegges. Dette gjelder ikke minst i tolkning i hva som regnes som en løst sak og hvilke saker som eventuelt er trukket ut av statistikken. Det er også vesentlig om tallene som legges frem gjelder i prosent av antall saker eller prosent av verdien på løste saker.

Det du som kreditor også skal være spesielt oppmerksom på er hvordan saker som avsluttes på grunn av konkurs, gjeldsordning og tvist fremkommer i løsningsgraden eller om de i det hele tatt er tatt med. Det samme gjelder saker som er overført til overvåk. Er disse tatt ut av statistikken eller hvordan slår disse ut på løsningsgraden?

Dersom en kreditor har sendt over 10 saker hvor 9 saker er småkrav og den ene saken er et stort krav. Det store kravet kan gjerne være enkelt å løse og blir betalt fort. De 9 andre sakene krever litt jobb og blir ikke løst. Dersom man regner løsningsgrad ut ifra antall saker så er kun 10 % av sakene løst, noe som gir en løsningsgrad på 10 %. Dersom man skal regne ut ifra verdi så kan dette gjerne snus helt rundt, løsningsgraden kan gjerne bli 90 % selv om kun 10 % av sakene er løst ut ifra antall saker som er oversendt.

Rutinene på ovenstående er gjerne forskjellig fra inkassobyrå til inkassobyrå. Det er derfor vanskelig å sammenligne hvor god jobb som gjøres ut ifra løsningsgrad. Jo mindre saksmengde en oppdragsgiver sender til inkasso jo mindre betydning har løsningsgrad. Først når det er flere tusen saker som ligger til grunn så er det nok tallmateriale til at det er noe fornuftig å hente ut av dette. Selv da så har tilfeldigheter helt utenfor inkassobyråets kontroll innvirkning.

Opplevd inntrykk av inkassobyråets innsats bør derfor vektlegges i mye større grad en kun fremlagt løsningsgrad.

Det er ikke størrelsen på bedriften din som betyr noe for inkassobyrået, det er hvor mange saker din bedrift leverer.

Et stort industrikonsern med få store kunder har sjeldent ubetalte fakturaer å sende til inkasso. Til tross for milliardomsetning så er dette ikke ettertraktede kunder for inkassobransjen da det er lite penger å tjene. De har kun en viss betydning som referansekunder.

En liten aktør med noen få millioner i omsetning, men hvor alle salg er på kreditt og er fordelt på mange små kunder og små salg, er derimot en attraktiv kunde for inkassobyrået. Inkassobyrået vet å pleie slike kunder. De har stor verdi for inkassobyrået på grunn av den store saksmengden slike bedrifter leverer.

Slike oppdragsgivere er ikke vant til at de er så ettertraktet hos leverandører og lar seg lett smigre av inkassobyrået. Det er viktig å forstå at dersom du er i denne kategorien så kan du stille store krav til inkassobyrået og ikke bare akseptere de rutiner og betingelsene disse kommer med. Sett krav til at det skal sendes purring før inkassovarselet og krev diverse tiltak før tungt salær påløper.

Dette er typiske tiltak du som kunde kan kreve dersom du leverer et titalls antall saker eller mer i måneden. Dersom du er hos et veldig stort byrå så når du kanskje ikke frem. Da flytter du til et mindre inkassobyrå som garantert vil la deg sette slike betingelser for å få deg som kunde.

Hva er alternativene dine for å slippe å benytte et inkassobyrå?

Det finnes et særdeles godt alternativ til å benytte inkassobyrå, nemlig å drive egeninkasso. Dette er mer lønnsomt, rettslige prosesser kan igangsettes raskere, samt at du har kontroll selv på hvordan dine kunder behandles.

Ulempen er at dette tar noe tid i forhold til å bare lempe alt over til inkassobyrået etter forfall. Det er imidlertid langt i fra så tidkrevende som inkassobyrået skal ha det til. Husk at du kan kreve inntil kr 350,- i gebyrer + forsinkelsesrenter i hver enkelt sak.
Du kan også kreve et skrivegebyr på kr 1150,- (pluss mva. dersom størstedelen av hovedkravet ikke gjelder avgiftspliktigomsetning) for skriving av forliksklage eller utleggsforretning.

Noen ganger møter en motbør ved at forliksråd eller namsmenn vil påstå at dette ikke kan kreves skrivegebyr ved egneinkasso selv om lov og forskrift er klar etter vår oppfatning. Det er da opp til den enkelte kreditor om det bare skal aksepteres at dette strykes eller om det ønskes anket til tingretten.

Dersom egeninkasso ikke er et alternativ for deg så kan du ta større kontroll over egen portefølje selv om du fortsetter å bruke inkassobyrå. Du kan håndtere purring og inkassovarsel selv og samtidig beholde purregebyrene selv. Videre så kan du stille krav til inkassobyrået om hvordan sine saker skal håndteres og hvordan kundene skal behandles.

Dette er enklest dersom du får en personlig saksbehandler som skal ha ansvaret for dine krav, da kan du sette denne saksbehandler inn i dine rutiner og forklare hvordan du ønsker at dine saker skal behandles. Dette er tross alt et mye bedre alternativ enn at vilkårlige saksbehandlere hos inkassobyrået skal svare på henvendelser om dine fordringer.

På generell basis er det slik at jo flere saker du har, jo lettere er det å stille krav til inkassobyrået. Velg et inkassobyrå som ikke er for stort dersom du ikke er en veldig stor kunde selv.