Den 10. desember 2019 ble ny kredittopplysningslov vedtatt i Stortinget, loven er pr 20. januar 2020 ikke tredd i kraft ennå. Den nye kredittopplysningsloven er i praksis en ren videreføring av dagens regelverk som baserer seg på konsesjonsvilkår fra Datatilsynet.

Videre er det sendt ut et forslag til forskrift til loven, hvor det kort fortalt kun presiseres hvilke opplysninger som kan lagres og hvor slike opplysninger kan hentes fra. Dette er imidlertid foreløpig kun et høringsforslag.

Med den nye kredittopplysningsloven blir det mye lettere å orientere seg i gjeldende regelverk for kredittopplysninger i forhold til tidligere. Med unntak av at innehavere av enkeltpersonsforetak som får noe bedre rettigheter, så er det ingen styrkning i loven med tanke på forbrukernes rettigheter. Dette er skuffende i disse personverntider.

Ordningen med mulighet for å sperre seg selv for kreditt har derfor blitt videreført. Dessverre har ikke det opprinnelige forslaget, som i stor grad ville innskrenke inkassobyråenes mulighet til å få innsyn i kredittopplysninger, uavhengig av om forbruker hadde opprettet kredittsperre eller ikke, blitt tatt med i det endelige lovforslaget som nå er vedtatt. Dermed har inkassobransjen atter en gang fått godt betalt for å drive aktivt lobbyvirksomhet mot lovgiver.

Betalingsanmerkninger på oppgjort gjeld som skal slettes vil likevel ofte bli stående.

Det er også videreført prinsippet om at oppgjorte saker skal slettes umiddelbart, slik at det ikke blir såtende noen betalingsanmerkninger på slike saker.

Selv om det muligens passer bedre inn sammen med endringer i inkassoloven, så håpet vi også at det skulle komme et tydelig pålegg til inkassobransjen om at det skulle gis en plikt til å melde ifra til namsmenn om oppgjorte saker, hvor det var gjort en anmerkning i utleggsregisteret høs Løsøreregisteret, slik at disse sakene kunne omgjøres og dermed slettes fra Løsøreregisteret.

Ved en videreføring av dagens regelverk, så foreligger det ingen slik plikt og betalingsanmerkninger blir dermed svært ofte stående. Dette i strid med prinsippet om at betalingsanmerkninger relatert til oppgjorte saker skal slettes omgående. Denne problematikken er det skuffende at lovgiver ikke har hatt fokus på.

Vi har omtalt problematikken en rekke ganger tidligere i forhold til de gamle konsesjonsvilkårene. Vi har da påpekt at vi mener at inkassobyråene er forpliktet av kravet til god inkassoskikk til å slette slike anmerkninger, men siden slik praksis på ingen måte er etablert så blir et slikt synspunkt ikke vektlagt.

Fjerning av konsesjonskravet kan danne grobunn for useriøse aktører.

I den nye kredittopplysningsloven så fjernes konsesjonskravet til å drive kredittopplysningsvirksomhet. Det argumenteres for at gjeldende personvernlovgivning og personvernforordningen gir dem det er registrert personopplysninger på god nok beskyttelse.

Dette mener vi er svært uheldig. Selv om personvernforordningen i prinsippet gir god nok beskyttelse, så er vi redd for at fjerningen av konsesjonskravet kan få utilsiktede konsekvenser.

Nå kan useriøse aktører som ikke ville blitt stoppet i en konsesjonsprosess tilegne seg alle data om kredittopplysninger og tilsynelatende drive lovlig virksomhet. Dette for å senere kunne omorganisere dette til ulovlig virksomhet, enten drevet i Norge, eller enda verre fra utlandet hvor virksomheten ikke kan stoppes.

Det eneste virkemiddelet er sanksjoner mot behandlingsansvarlige, men dersom en slik person allerede er straffedømt eller er insolvent, så kan gevinsten ved slik misbruk av opplysninger være verdt konsekvensene.  Det kan også påstås at man er utsatt for ett hacker angrep, men hvor det i realiteten er gitt tilgang via en instruert bakdør i systemet og at angrepet påstås å være utilsiktet.

En slik mulighet for at opplysninger kan komme på avveie er selvfølgelig også til stede ved konsesjonsplikt, men vil være vesentlig mindre.

Videre ville et krav til kapital eller sikkerhet for erstatningskrav, også redusert risikoen for slike utilsiktede hendelser. Dette er i dag helt vanlig i forskjellige former for blant annet bankvirksomhet, inkassovirksomhet og forsikringsvirksomhet.