Vi gjentar oss til det kjedsommelige. Forbruksgjeld, typisk kredittkort og forbrukslån, er nesten alltid en betydelig medvirkende faktor for personer med betydelige gjeldsproblemer.

For noen er det opptak av slike lån og kreditter som er begynnelsen på elendigheten, mens for andre er slike lån og kreditter noe som tas opp senere i prosessen, for å forsøke å reparere en allerede skakkjørt økonomi og betjene annen misligholdt gjeld.

Dessverre ser vi ofte at forbrukere er svært lite prisbevisste i prosessen med opptak av forbrukslån. Selv om internett er fult artikler og nettsteder hvor du enkelt kan finne de billigste forbrukslån, så ser vi gang på gang at fornuften fort legges til sides i denne prosessen, og lånekunden velger den aktører hvor de møter minst motstand i søknadsprosessen. Dessverre er dette nesten uten unntak, de aktørene med de dårligste betingelsene.

Fakta er at jo lettere det er å få lån og mindre krevende prosessen med søknad og kredittvurdering er, jo større risiko er det for långiver for å gå på tap. Dette kompenserer de dermed for ved å gi alle sine kunder dårligere lånebetingelser, da disse ikke vet på forhånd hvilke kunder som vil misligholde lånet og hvem som vil betjene lånet sitt.

Ikke se deg blind på markedsført rente.

Forbrukslån markedsføres med en årlig rente helt ned i 6- 7 % for de aller billigste lånene. Dette samtidig som enkelte aktører opererer med langt over 30 % i årlig rente for de aller dyreste alternativene.

Selv om mange aktører markedsfører med en rente helt ned i 6- 7 % i årlig rente, så er dette rentebetingelser som nesten ingen kunder får. Legg merke til at det alltid i slike tilfeller annonseres med «rente fra» den markedsførte prosentsatsen.

For å få et mer korrekt inntrykk av hva du kan forvente å få i rentebetingelser, så er det bedre å se på regneeksempelet som skal komme frem i all markedsføring av forbrukslån. Et slikt regneeksempel står gjerne med liten skrift i bunnen av annonsen, avhengig av typemarkedsføring. Forskjellen er at renteeksempelet som benyttes her ikke skal være ut ifra lavest markedsført rente, men skal være et representativt eksempel ut ifra den vanligste rentesatsen kundene får innvilget.

De aller fleste lånekunder må ta til takke med en rentesats rundt dette «representative eksempelet», og dette er derfor rentesatsen som du bør ta høyde for at du vil få tilbud om.

Det er derfor svært viktig at du undersøker betingelsene svært nøye før du signerer lånedokumentene du får tilsendt etter mottatt aksept av søknad sammen med tilbud på din første lånesøknad. Sannsynlighetene er stor for at markedsført rente, en rentesats som lokket deg i utgangspunktet, er langt lavere en renten du i realiteten er tilbudt.

Dersom du kun får innvilget de dyreste lånene, så bør du ikke ta lån.

Jo bedre og mer solid din økonomi er, jo bedre betingelser vil du få på et tilbud om forbrukslån. Poenget er at de færreste som får tilbud om en rente på under 10 % faktisk har behov for et forbrukslån. De fleste ender på en rente på mellom 15- 20 %.

Dersom du sliter med å få innvilget en rente på en søknad på et forbrukslån på under 20 %, så er sannsynligvis din økonomi allerede så skakkjørt at et nytt forbrukslån bare vil kjøpe deg noen få bekymringsløse måneder, før din økonomiske situasjon ender opp med å bli enda verre enn den var før det siste låneopptaket.

Du havner i så fall i den kategorien hvor du stadig tar opp ny forbruksgjeld for å betjene gammel forbruksgjeld. Dette er en forferdelig negativ spiral som alltid ender veldig galt. Dersom du er i en slik situasjon er det kun en type forbrukslån som kan forsvare. Det er et nytt billigere forbrukslån hvor du refinansierer og innfrir all annen gjeld med dårligere rentebetingelser inn i dette lånet.

Mange forstår ikke den reelle kostnaden med et forbrukslån.

Vi tror at grunnen til at mange bryr seg så lite om rentesatsen når de tar opp et nytt forbrukslån kan deles i tre årsaker.

  • Manglende økonomisk forståelse.
  • Troen på at lånet vil være midlertidig.

Mange med store gjeldsproblemer er desperate. Alt dreier seg om å overleve de neste månedene. Da er et nytt forbrukslån på noen titusener det som trengs for å holde hodet over vannet noen måneder til. Når man er i en såpass desperat situasjon legges gjerne sunn fornuft til sides, selv om man i bunn og grunn vet bedre.

Dessverre er det også slik at en del har såpass dårlig økonomisk forståelse og matte kunnskaper, at de ikke forstår hvor dyrt et forbrukslån med høy rente faktisk ender opp med å bli. Denne gruppen har forbrukermyndighetene forsøkt å bevisstgjøre, blant annet med å sette krav til markedsføringen hvor det blant annet skal gå frem et regneeksempel.  Dessverre ser det ikke ut til at dette blir tydelig nok til å påvirke denne kundegruppen nevneverdig.

Vi tror imidlertid at troen på at et forbrukslån skal bli en midlertidig løsning er hovedårsaken til at mange er så lite kritiske til rentebetingelsene når de tar opp forbrukslån. Tanken er ofte at lånet er midlertidig frem til de mottar større utbetalinger, slik som feriepenger, skattepenger eller arv som de skal innfri lånet med.

Dessverre blir det ofte slik at når disse pengene endelig kommer, så har det en evne til å finne andre formål enn å nedbetale forbruksgjelden. Det er jo ikke så nøye tenker man gjerne, lånet er jo der og det er ikke noe problem så lenge man fortsetter å betale avdragene. Dermed ender man opp med å betale på et unødvendig dyrt forbrukslån i mange år fremover. Dersom du har havnet i en slik situasjon bør du absolutt vurdere å se om du kan refinansiere ved å innfri lånet med et nytt og billigere forbrukslån, eller aller best refinansiere forbrukslånet inn i boliggjelden dersom det er en mulighet for deg.