Gjennom årenes løp har vi mottatt en rekke fortvilte henvendelser fra personer med gjeldsproblemer, vi har også sporadisk forsøkt å hjelpe noen av disse med å forhandle med kreditorene. Dette gjelder spesielt i tilfeller når disse har klart å skrape sammen noen penger, gjerne ved å motta arv eller forskudd på arv, og ønsker å få til en avtale om et ok oppgjør, eller at familie har tilbudt seg å hjelpe.

Dette gjelder ofte gammel gjeld. Gjeld som gjerne har gått flere runder via namsmannen med utleggsforretning og hvor det gjerne er betalt ned betydelige beløp i utleggstrekk allerede, gjerne langt over den summen ravet opprinnelig var på. Samtidig har kravene typisk mangedoblet seg som et resultat av høye gebyr og blodrenter.

Dessverre er det slik at slik gjeld ofte relateres kredittkort eller forbrukslån. Felles for disse produktene er at de har skyhøy rente, typisk 20- 30 % i årlig rente. Det betyr at det påløper et beløp tilsvarende hovedstolens (det opprinnelige kravet) størrelse hvert fjerde år ved en rentesats på 25 % årlig rente. Dette medfører typisk at den gamle opprinnelig gjelden nå er det mangedobbelte av det opprinnelige kravet, selv om det kreditor for lengst har fått dekket inn mer enn det beløpet kravet opprinnelig var på via delvis oppgjør i form av avdrag, utleggstrekk eller tvangssalg.

På toppen av det hele er slike eldre krav gjerne solgt videre en eller flere ganger til profesjonelle oppkjøpere som spekulerer i å kjøpe gjeld billig i en samlepott (gjeldsportefølje), for deretter å drive denne inn på en måte som medfører størst mulig profitt for oppkjøper. For selger av gjelden medfører denne at det mottas et større engangsoppgjør der og da, men langt lavere enn de kunne mottatt ved å fortsette inndrivingen selv eller via inkassobyrå.

Det er med andre ord ofte et spørsmål om rask forbedring av likviditet for selger av gjelden. Dette er ofte banker og andre finansinstitusjoner. Ved å selge gjelden med et tap, så ender de opp med et bokført tap, men samtidig frigis det kapital som medfører at de igjen kan tilby det mangedobbelte i nye kreditter på grunn av hvordan det norske finansmarkedet fungerer. Det er med andre ord bare vinnere her bortsett fra skyldnerne som sitter i en uendelig negativ gjeldsspiral.

Lindorff Capital – bukken og havresekken.

Problemet er at enkelte av disse oppkjøpselskapene er mer kyniske enn andre og her peker Lindorff seg ut til å være i en klasse for seg selv. Hverken hos Lindorff, både inkassoselskapet Lindorff og oppkjøpsselskapet Lindorff Capital, ettergis det ikke ei krone i slike saker uten videre. Der skal alt som kan drives inn, drives inn.

For at Lindorff i det hele tatt er villig til å vurdere en reduksjon av gjelden til skyldner så krever de å få tilsendt en rekke opplysninger og dokumenter vedrørende skyldners private forhold. Samtidig er de tydelige på at de kun ettergir deler av gjeld dersom skyldner er varig ute av stand til å betjene gjelden sin.

Vi kjenner ikke til noen andre inkassokonsern i Norge enn Lindorff konsernet som har en tilsvarende kynisk holdning til problemstillingen. Alle andre er det i det minste mulig å ha en til dels fornuftig dialog med, og hvis du tar kontakt for å tilby et engangsoppgjør på eldre gjeld så vil du alltid bli imøtekommet noe, om det ikke er mer eller nedrunding til nærmeste runde tall.

Dette går ikke hos Lindorff. De ettergir nemlig kun deler av gjeld kun til dem som er varig ute av stand til å betjene gjelden sin. Det Lindorff ikke er like flinke til å fortelle disse skyldnerne, er at dette også er hovedkravet for å få innvilget en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, noe som vil medføre at hele eller deler av gjelden uansett blir slettet etter gjennomført gjeldsordning på normalt 5 år.

Hvis dette er tilfellet for deg, så bør du for alvor vurdere en gjeldsordning fremfor en slik løsning. Da bør du heller vente på å motta forskudd på arv, eventuelt avstå fra arv og la den gå videre til eventuelle barn og heller satse på en gjeldsordning. Da setter du deg selv i en bedre posisjon samt at du ikke forer denne kyniske grådighetskulturen.

Det er imidlertid viktig at du ikke forteller slike kreditorer at du har avstått fra arv på grunn av dette. Det vil de bruke mot deg for alt det er verdt i eventuelle gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven.

Når Lindorff på toppen av det hele har opprettet sitt eget oppkjøpsselskap, Lindorff Capital, så er dette som å sette bukken til å passe på havresekken. Først tjener Lindorff det de kan på tradisjonell fremmedinkasso. Når de så påstår ovenfor kreditor at det ikke er mer å hente i overskuelig fremtid så tilbyr de seg via Lindorff Capital å kjøpe opp restgjelden (porteføljen) av misligholdt gjeld.

Lindorff sitter nå igjen med en portefølje hvor gjenstående hovedstol forrenter seg med 20-30 % årlig rente. Absolutt alt de nå klarer å drive inn går nå rett i Lindorff sin lomme. Dersom de avviser et løsningsforslag nå så gjør det ikke noe for dem. Ja det er en mulighet for at skyldner dør eller får gjeldsordning, men i de fleste saker så melkes skyldner videre i mange år, gjerne tiår med små avdrag og tvangstrekk i lønn som i all hovedsak går til dekning av renter og omkostninger slik at den rentebærende hovedstol fortsetter å forrente seg. En evigsnurrende gjeldskarusell med andre ord hvor skyldner i praksis veldig ofte aldri blir ferdig med gjeldskravet.

Selv om det er Lindorff som fremstår som verstingen her, så ser vi en tilsvarende utvikling i bransjen for øvrig. Kredinor, Modhi med flere beveger seg farlig nær Lindorff i forhold til dette, men er fortsatt noe mer medgjørlig.

Det har i alle år vært en generell bransjeforståelse at i slike gamle saker så har gjelden økt så urimelig mye at det har vært rimelig å gi skyldner en romslig løsning når det fremmes et løsningsforslag. Disse tider synes dessverre å være i ferd med å forsvinne med Lindorff i førersetet.