Inkasso har i flere tiår vært en av de mest lønnsomme næringer i Norge. Med skyhøye standardsatser på inkassosalær og et innkrevingssystem som ellers også har vært svært bransjevennlig har det nærmest vært umulig å ikke tjene gode penger på inkasso i Norge så lenge inkassobyrået har klart å karre til seg noen attraktive inkassokunder som leverer saker på jevn basis.

Det siste året har imidlertid flere av de store inkassoaktørene i Norge meldt om problemer, deriblant markedslederne Intrum og Kredinor. Hva er den egentlige årsaken til dette, selskapene har sine egne forklaringer på dette, men dette er ofte en sannhet som er pyntet på for å ikke skremme unna investorer, vekke interessen hos tilsynsmyndigheter og tillitt i markedet generelt.

Vår klare oppfatning er at hovedårsaken til problemene i inkasso Norge er følgende:

• Aggressivt oppkjøp av gamle gjeldsporteføljer.
• Høy rente som påvirker negativt fra flere kanter.
• Treg markedstilpasning med høye markedsføringskostnader.
• Dyrtid generelt som fører til at skyldnere har mer problemer med å betale på inkassosaker.
• Dårlig ledelse.

Det er sikkert flere forklaringer på problemene, men vi tror at dette er hovedproblemene. Nedenfor vil vi går mer inn på hvert enkelt punkt og forklare nærmere hva vi mener.

Aggressivt oppkjøp av gamle gjeldsporteføljer.

Politiske signal og tiltak de siste årene har ført og vil føre til en betydelig nedgang i inkassosalær og andre gebyr som kan legges på inkassosaker. Dette har ført til at inkassobransjen har måtte omstille seg, men de har valgt en annen tilnærming enn en mer effektiv og mindre kostnadskrevende innkrevingsstrategi på nye inkassosaker.

Inkassobransjen har i stedet flyttet fokus over til oppkjøp av gamle gjeldsporteføljer som er misligholdt. Spesielt gamle porteføljer på misligholdte kredittkort og forbrukslån med høye rentesatser har vært attraktive.

Her kan de ikke legge på så mye nye inkassoomkostninger, men når det påløper f.eks. 25 % årlig rente på disse gamle kravene har de sett på dette som gode investeringer som vil betale seg i fremtiden.

Det har ikke hatt så mye å si om det tar 5, 10 eller 20 år før kravet er innfridd da rentene som påløper er astronomiske. Det er heller ikke så farlig om enkelte skyldnere ikke klarer å innfri kravet i løpet av sin levetid da de kravene som blir innfridd i stor grad vil kompensere for dette.

Tradisjonelt har slike porteføljer gått for svært lave priser i forhold til porteføljens totale pålydende, gjerne 5-10 %, mens de siste årene har kreditorene kunne oppnå opp mot 100% av porteføljens verdi ved salg av denne på grunn av porteføljens «vekst potensiale» i form av fremtidige økte rentekostnader. Økt konkurranse om oppkjøp av disse porteføljene har bidratt til dette.

Porteføljer hvor det er mye utleggspant i eiendom, gjerne utenfor dagens verdi, har gått til en premium pris, da forventede økninger i fremtidige boligpriser antas at disse pantene en gang i fremtiden vil føre til at kravet nærmest garantert vil bli innfridd før eller siden.

Disse oppkjøpene har ikke vært gratis, og har måttet bli finansiert på forskjellige måter. Spesielt de selskapene som har lånefinansiert dette sliter typisk ved renteøkninger da det tar tid før disse porteføljene kapitaliserer seg. Kortsiktig kan dette føre til store negative resultat.

Høy rente

Alle har vel fått med seg at det har vært betydelige renteøkninger de siste årene. Dette påvirker inkassobransjen negativt på flere måter.

Mange tenker nok at når befolkningen og bedrifter sliter, så fører dette til flere inkassosaker og gode tider for inkassobransjen. Dette stemmer bare delvis. Det stemmer at det fører til flere inkassosaker, men samtidig er det vanskeligere å kreve inn ny og gammel misligholdt gjeld da folk generelt ikke har penger å betale dette med.

Det blir med andre ord vanskeligere å kreve inn gjeld generelt. Det krever mer innsats samtidig som skyldnere har lite å betale med. Dette kan fort bidra til negative resultater.

Samtidig blir all gjeld til inkassobyrået dyrere å betjene, og gir en dobbelt negativ effekt. Spesielt dem som har satset på å lånefinansiere oppkjøp av porteføljer sliter mye nå.

Treg markedstilpasning.

Den nevnte reduksjonen i inkassosalær og andre satser inkassobransjen har måttet tilpasse seg har det væt et behov for markedstilpasning.

Tradisjonelt har inkassobyråene hatt høye markedsføringsbudsjett og hatt kostnadskrevende innkrevingsrutiner. Ofte har dette vært ineffektivt, og har kun vært for å gi oppdragsgiverne en falsk illusjon om at denne ekstrainnsatsen på saksbehandlingssiden i form av dyre callsentre, hyppige brevutsendinger m.m. vil føre til en nevneverdig bedre løsningsgrad. Dette har vært viktig i markedsføringshensikt.

Samtidig har det vært brukt mye ressurser på å tilegne seg nye kunder og beholde eksisterende kunder. Alle som har drevet en bedrift i Norge de siste tiårene har nok opplevd å bli nedrent av inkassobyråer som vil ha dem som kunder. Det stopper ikke der. Dyre kundemiddager, utenlandsturer og kreative payback ordninger har vært omfattende.

Dette har kunne forsvares med de astronomiske inntektene, men inkassobyråene har ikke klart å tilpasse seg en ny hverdag. I stedet for å redusere disse omtalte omkostningene betydelig har de heller valgt en helt annen strategi, nemlig å kjøpe opp gamle porteføljer som tidligere omtalt.

Dette viser seg nå at ikke har vært en helt vellykket strategi.

Dyrtid

Dyrtid generelt, med høy inflasjon og hyle renter, har som nevnt ført til at skyldnere generelt har slitt i økt grad med å betjene inkassogjelden sin.

Samtidig opplever inkassobransjen de samme utfordringene. De må selv leve opp til økte forventinger om lønnsøkninger, økte husleiepriser og alt annet de bruker penger på. Dette samtidig som inntektsgrunnlaget deres går ned.

Dårlig ledelse

Et siste punkt vi vil påpeke er at det har vært mange dårlige ansettelser hos mange av de største byråene. Dette har vært ledere med en frynsete rykte og kynisk tankegang. Denne kynismen har gjerne appellert til styret og eierne, men det har fort vist seg at det har vært en dårlig strategi i lengden.

Vil gjelden forsvinne dersom inkassobyrået går konkurs?

Her må vi dessverre skuffe dem som håper på at en konkurs hos et inkassobyrå vil føre til at gjelden deres forsvinner. Dersom så var tilfelle vil jo en konkurs hos en aktør som Intrum for mange være nok til en helt ny økonomisk hverdag.

Ved en konkurs vil konkursboet overtas av en bostyrer. Denne vil gjøre det den kan for å sikre mest mulig verdier for konkursboet. Dette vil innebære at hele eller deler av virksomheten selges videre med inkassoporteføljen, eventuelt at inkassoporteføljen selges til oppkjøpere som vi fortsette innkrevingen. Det eneste skyldnere kan håpe på i en slik prosess er en rabatt dersom de kan tilby et delvis oppgjør med en engangssum.

Hvis gjelden på noen måte skulle forsvinne i en slik prosess er dersom det skulle skje tap av data. Enkelte konkurser er veldig rotete, og ingen vet hvem som har kontroll på hva.  Selv om dette kan skje ved en tenkt konkurs hos et inkassobyrå er det veldig usannsynlig at hele databaser forsvinner, spesielt hos større aktører som i forkant bør ha gode rutiner for å sikre seg mot dette.