Fra 1. januar 2025 har det kommet nye regler som gjør veien til gjeldsordning kortere og mindre komplisert for personer med store gjeldsproblemer. Endringene i gjeldsordningsloven er ment å senke terskelen for å søke hjelp, slik at flere kan få en reell sjanse til å komme seg ut av en vanskelig økonomisk situasjon. Mangegjeldsofre har tidligere vegret seg for å søke om gjeldsordning fordi prosessen kunne oppleves lang, komplisert og ofte svært belastende både mentalt og praktisk. Dette er nå litt enklere etter at mange krav er lettet på i endringer i gjeldsordningsloven fra 1.januar 2025.

Gjeldsordning er en siste løsning for å komme ut av uoverkommelig gjeld og starte på nytt uten å bli tynget av økonomiske bekymringer resten av livet. Før lovendringene trådte i kraft, måtte man gjennom en rekke trinn: først forsøke å komme til en frivillig løsning (i praksis via kontakt med kommunal gjeldsrådgiver) i form av "frivillige" forhandlinger med kreditorer og deretter en egen søknadsprosess til namsmannen. For mange strakk dette seg over flere år, og noen opplevde i verste fall at hele prosessen kunne vare opp til 10 år før alt var endelig ordnet og man kunne slappe av dersom man vant i Lotto elle mottok arv uten at alt forsvant igjen. Med de nye reglene blir det nå enklere og raskere å få orden på gjelden dersom man virkelig trenger hjelp.

Direkte vei til Namsmannen

En av de mest merkbare forbedringene er at søkere ikke lenger trenger å gjennomføre frivillige forhandlinger med kreditorene først. Tidligere måtte man gjerne ha bistand fra en kommunal gjeldsrådgiver eller på egen hånd forsøke å forhandle med hver enkelt kreditor før man i det hele tatt kunne sende en formell søknad om gjeldsordning. Det var en tungrodd prosess som ofte tok flere måneder eller til og med år. Det var svært vanskelig å få til en løsning med alle kreditorene, så denne prosessen ble etter hvert kun en formalitet uten særlige resultater.

Nå kan man gå direkte til Namsmannen og legge fram situasjonen uten å bli møtt med kravet om å dokumentere at man har forsøkt alt på forhånd. For de som befinner seg i en kritisk økonomisk situasjon, betyr dette at tiden fra man innser at man trenger hjelp, til man faktisk får iverksatt en løsning, reduseres kraftig. Det er en betydelig lettelse for dem som allerede er under hardt press fra inkassobyråer og øvrige fordringshavere. Forutsetningen om at man må være "varig" ute av stand til å betjene gjelden er der fortsatt).

Namsmannen får også større fullmakt til å forhandle med kreditorer på søkerens vegne. I praksis betyr dette at mye av ansvaret for å finne en akseptabel løsning ikke lenger hviler på personen som er i gjeldsproblemer. Det gir forhåpentligvis en mer effektiv og helhetlig tilnærming hvor man kan få samlet all gjeld i rettslig gjeldsordning og som kreditorene må forholde seg til.

Kortere ordningsperiode og færre begrensninger

En annen viktig endring er at varigheten av selve gjeldsordningen kan bli vesentlig kortere enn før. Tradisjonelt har en normal gjeldsordning vart i fem år, mens mange opplevde at den reelle tiden fra første kontakt med rådgiver og ut hele gjeldsordningsperioden, kunne strekke seg over nærmere et tiår, inkludert "verneperioden" etter endt gjeldsordning. Det var lenge å leve på stramt budsjett, samtidig som man måtte forholde seg til strenge regler for inntekter og utgifter.

Med den nye loven kan gjeldsordningsperioden i en del tilfeller bli redusert til tre eller fire år. Det kommer spesielt til nytte for personer med sosiale utfordringer, høy alder, sykdom eller barnefamilier som har behov for mer fleksibilitet. Dersom man lenge har forsøkt å betjene gjelden etter beste evne kan dette også gi grunnlag for kortere gjeldsordningsperiode. Det kan bety at man faktisk er ferdig med sine økonomiske forpliktelser langt raskere enn før og kan begynne å bygge opp igjen en stabil hverdag.

Tidligere var det også slik at man måtte gå med en konstant uro i etterkant av en gjeldsordning, fordi det fremdeles kunne hefte et ansvar om å betale kreditorer dersom man fikk en plutselig gevinst eller arv i inntil to år etter at ordningen var fullført. Denne såkalte toårsregelen er nå fjernet. Når man har gjennomført gjeldsordningen etter lovens krav, er man ferdig med den forpliktelsen og trenger ikke se seg over skulderen for uventede penger som plutselig kan dukke opp.

Gjentatte søknader og mulighet for ny start

Noe annet mange har vært usikre på, er muligheten for å søke gjeldsordning på nytt dersom økonomien på et senere tidspunkt skulle rakne igjen. Tidligere var det en streng praksis som gjorde det svært vanskelig å få en ny gjeldsordning innvilget. Enkelte endte derfor i en uholdbar situasjon dersom livet plutselig tok en negativ vending, for eksempel ved alvorlig sykdom, skilsmisse eller andre uforutsette hendelser som fører med seg store kostnader og inntektstap.

Med de nye reglene åpnes det for at gjentatte søknader kan innvilges hvis det er tydelig at søkerens problemer ikke skyldes uansvarlig atferd. For noen kan dette være helt avgjørende for å unngå varig økonomisk uføre dersom de havner i uføre etter endt gjeldsordning. Selv om gjeldsordning ikke skal ses på som en rask løsning man tyr til for hver eneste ubetalte regning, er det viktig at det finnes en reell mulighet for støtte også i nye krisesituasjoner. Uforutsette hendelser som medfører brå endring i økonomien, kan skje selv om man har gjennomført en gjeldsordning tidligere selv om man har lært og ikke er uansvarlig.

En gjeldsordning er ofte den eneste reelle løsningen på gjeldsproblemer for mange.

Mange opplever i dag at de enorme rentekostnadene og høye fordringene aldri tar slutt. Det å slippe taket på et økonomisk kaos har ofte vært forbundet med en langvarig gjeldsordning, der fem år bare utgjør én del av totalbildet. Før man kom så langt, måtte man som nevnt ha prøvd frivillige forhandlinger, kanskje i regi av kommunal gjeldsrådgiver, og hvis det ble innvilget ordning, kunne det også komme tilleggsperioder med strenge betingelser og det var en del som fikk gjeldsordningsperiode på både 7 og 8 år i tillegg til perioden før og etter gjeldsordningen.

Nå er det mulig å være ferdig med hele prosessen på tre til fire år hvis man oppfyller kravene til en kort gjeldsordningsperiode. Det er en betydelig endring for de som tidligere har trodd at de måtte belage seg på nesten et tiår med stram økonomi og stadige bekymringer. Flere vil dermed forhåpentligvis tørre å ta steget og søke gjeldsordning, fordi man ser et tydelig lys i enden av tunnelen. For mange er nettopp motivasjonen til å få et verdig og forutsigbart liv igjen en viktig drivkraft i å gjennomføre en stram nedbetalingsordning.

Lavere terskel

Mange kjenner ikke godt nok til gjeldsordningsloven eller vet hvor man skal henvende seg for å søke hjelp. Derfor er det viktig at lovendringene også innebærer en mer aktiv informasjonskampanje fra relevante myndigheter. Det at Namsmannen har en direkte rolle i å forhandle med kreditorene, gjør at man ikke trenger å være redd for å “ikke kunne nok” om jussen eller forhandlingsteknikk. Det holder å gi en ærlig og grundig beskrivelse av egen situasjon, og la det offentlige hjelpeapparatet håndtere resten.

Denne lavere terskelen for å søke gjelder også for mennesker som tidligere har tenkt at de ikke har “store nok” problemer til å be om gjeldsordning. For noen kan gjelden bestå av boliglån, studielån, forbruksgjeld og kredittkortgjeld, mens for andre dreier det seg om utestående skattekrav eller ubetalte barnebidrag. I dag står det langt tydeligere i loven at alle typer gjeld kan inngå i en mulig løsning, og det er Namsmannen som gjør en individuell vurdering basert på helheten.

Ingen "karantene" etter endt gjeldsordning

En vedvarende bekymring for mange som har stått i store økonomiske problemer, har vært at gjeldsordningen nesten fungerer som en slags evig straff – at man blir bundet av restriksjoner og usikkerhet i årevis. Tidligere har den nevnte toårsregelen etter endt ordning bidratt til at folk nølte med å søke. De ønsket ikke å begynne på en prosess som fortsatte å henge over dem selv etter at det offentlige sa de var gjeldfrie.

I den nye loven er denne regelen fjernet. Det betyr at man, etter å ha fullført gjeldsordningsperioden, kan fokusere helt og fullt på framtiden uten at tidligere kreditorer kan kreve noe. Denne endringen er et tydelig signal fra myndighetene om at formålet med gjeldsordning skal være å gi folk en ekte ny start, i stedet for å holde dem i et slags halvt gjeldsfengsel også i årene etter.

På bakgrunn av disse endringene vil vi oppfordre våre lesere som tidligere har vurdert at de ikke oppfyller kravene til gjeldsordning eller at det blir en for tungvint og langvarig prosess, til å vurdere dette på nytt. Vi oppfordrer også til å gi beskjed til familie og venner som man vet sliter med betydelige gjeldsproblemer da endringene riktignok har blitt rapportert til en viss grad av mediene, men ikke godt nok.