Fra 2025 kan det komme en helt ny inkassolov i Norge. Regjeringen har lagt fram et forslag som erstatter den gamle loven fra 1988. Målet er å gjøre inndrivingen av gjeld mer hensynsfull, samtidig som den blir enklere å forstå for alle involverte. Som skyldner betyr dette potensielt bedre rettigheter og mindre stress i møte med inkassokrav. Forslaget bygger på en rapport fra en arbeidsgruppe i 2020, og inkluderer også deler av et EU-direktiv om misligholdte lån.

Den nye loven skal ivareta både de som eier kravet og deg som skylder penger. Det handler om å balansere effektiv inndriving med din rett til rettferdig behandling. La oss se nærmere på hva endringene kan bety i praksis.

Bedre informasjon når kravet kommer

En av de største nyhetene er kravet om mer detaljert informasjon i betalingsoppfordringer og inkassovarsler. I dag kan det være vanskelig å skjønne nøyaktig hva kravet gjelder, spesielt hvis det er gamle fakturaer eller flere krav blandet sammen.

Med den nye loven må inkassoselskapene forklare kravet tydeligere. De skal oppgi hva som er hovedstol, renter og gebyrer, og hvordan du kan protestere hvis noe er feil. Dette gjør det enklere for deg å sjekke om kravet stemmer, og eventuelt betale uten unødvendige forsinkelser.

Inkassoselskapene får også plikt til å være tilgjengelige. De må svare på spørsmålene dine om kravet, enten det er per telefon eller e-post. Har du lurt på hvorfor et gebyr er lagt til? Nå skal du lettere få svar.

Hva med deg som sliter ekstra?

Mange som får inkassokrav, har det allerede tøft økonomisk eller personlig. Forslaget tar høyde for dette med nye regler for sårbare skyldnere. Det inkluderer folk som ikke klarer å følge opp saker på grunn av helseproblemer, angst eller andre utfordringer.

Inkassoselskapene må nå tilpasse kontakten. Hvis du melder fra om betalingsvansker, skal de ta hensyn til det. For eksempel kan de gi lengre frister eller hjelpe til med betalingsplaner.

For mindreårige eller personer med verge, blir det enklere. Inkassoselskapene får tilgang til opplysninger om verge fra Folkeregisteret, slik at de kan kontakte rett person fra starten. Dette hindrer at krav hoper seg opp unødvendig.

Er du i en situasjon der du ikke tør å åpne posten? Loven krever at selskapene er mer forståelsesfulle, og ikke presser på en måte som forverrer angsten din.

Mindre risiko for feil i prosessen

Feilaktige krav er et problem i dag. Noen ganger inndrives penger som ikke skyldes, eller prosessen går for fort. Den nye loven setter strengere krav til inkassoselskapene for å unngå dette.

De må ha rutiner for å sjekke at kravet er riktig før de starter inndriving. Hvis du protesterer mot kravet, skal de behandle innsigelsen raskt og grundig.

Det innføres også klageordninger. Er du misfornøyd med hvordan saken håndteres, kan du klage direkte til selskapet, og de må svare innen rimelig tid. Bryter de reglene, kan Finanstilsynet ilegge overtredelsesgebyr.

Som skyldner gir dette deg bedre verktøy til å stoppe feil tidlig. Tenk deg at et krav er feilberegnet – nå blir det enklere å få det rettet opp uten å ende i retten.

Hvordan påvirkes de som krever inn penger?

Endringene gjelder ikke bare inkassoselskaper, men også de som inndriver egne krav, som bedrifter eller kommuner. For disse blir reglene enklere enn for profesjonelle inkassofirmaer.

En privatperson som krever inn et lite krav, slipper de strengeste pliktene. Men større bedrifter må følge mer av de samme reglene som inkassoselskapene, som å gi god informasjon.

For inkassoselskapene blir det strengere. De må dokumentere alt bedre, og sørge for at ansatte er kvalifiserte. Dette skal sikre at du møter profesjonelle folk som kjenner reglene.

EU-regler blandes inn – hva betyr det?

Del av forslaget handler om å innføre regler fra et EU-direktiv om misligholdte lån. Det betyr at norske inkassoregler gjelder for alle krav, også de som kommer fra banker som selger gjeld til andre.

Som skyldner endres ikke mye direkte, men det sikrer at beskyttelsen din er den samme uansett hvem som eier kravet. Inkassoselskapene får én lov å forholde seg til, noe som kan gjøre prosessen mer forutsigbar for deg.

Kan den nye loven gjøre det verre i noen tilfeller?

Selv om forslaget har mange gode sider, er det verdt å stille noen kritiske spørsmål. Basert på høringssvar fra blant annet Forbrukerrådet, som så på en tidligere versjon av forslaget, er det bekymringer for at endringene ikke går langt nok.

For eksempel: Blir gebyrene fortsatt for høye? Forslaget halverer noen salærer, men Forbrukerrådet mente kuttene var for små, spesielt for store krav. Et krav på 250 000 kroner kan fortsatt koste mye mer å inndrive enn et lite et, uten god grunn. Kan dette føre til at du havner dypere i gjeld, fordi gebyrene vokser raskt?

Et annet punkt er muligheten for monopol. Hvis fremmedinkasso får enerett på visse varsler, kan det presse ut kommunal eller egen inndriving. Forbrukerrådet advarte om at dette kunne skape et "profesjonsmonopol", som gjør tjenestene dyrere og mindre fleksible for deg som skyldner. Hva hvis det betyr færre alternativer til å forhandle betalingsplaner?

Og hva med aggressive metoder? Selv med nye regler for oppsøk og telefonkontakt, kan det fortsatt være belastende hvis selskapene presser hardt. Forbrukerrådet pekte på at høye salærer gir insentiv til å jage krav aggressivt, noe som kan ramme deg psykisk – spesielt hvis du allerede sliter. Blir det egentlig bedre, eller bare flyttes problemet?

Justering av satser med konsumprisindeksen fikk også kritikk. Den følger ikke bransjens reelle kostnader, som har falt med digitalisering. Kan dette bety stadig stigende gebyrer over tid, uten at det gagner deg?

Til slutt, mangelen på et sentralt inkassoregister. Uten oversikt over alle krav på ett sted, kan det være vanskelig å holde styr på gjelden din, særlig hvis krav selges videre. Forbrukerrådet etterlyste dette for å hjelpe skyldnere med å finne løsninger. Det finnes riktignok en privat løsning på dette i dag, men det er ikke en ideel løsning.

Disse spørsmålene viser at loven kan hjelpe mange, men kanskje ikke løser alt. Hvis du står i en inkassosak, kan det være lurt å kontakte gjeldsrådgivning i kommunen din for å se hvordan reglene gjelder akkurat din situasjon.

NB: I skrivende stund er loven ikke vedtatt enda,slik at det fortsatt er den gamle inkassoloven som gjelder.