Det har vært en del fokus i media de siste årene på de høye inkassosalærene i Norge sammenlignet med for eksempel Sverige og Danmark. Som et ledd i regjeringens fattigdomsbekjempelse er det sendt ut en høringsuttalelse som legger opp til en reduksjon i inkassosalærene på opptil 50%.

Inkassobransjen skjelver naturligvis og mener bransjen ikke lenger vil være levedyktig med slike betingelser. Regjeringen på sin side mener at bransjen må tilpasse seg samt at kreditor må ta sin del av regningen ved mislighold.

For den del av befolkningen som jevnt og trutt får saker oversendt til inkasso for deretter å betale dem i løpet av noen måneder vil det isolert sett ha positiv økonomisk effekt hvis man ser på inkasso omkostningene isolert sett uten å se på andre forhold.

Spørsmålet som vi i inkassoguiden stiller oss er om en slik reduksjon faktisk er en fordel for gjeldsofre og forbrukere generelt. Vi tror ikke det. For forbrukere generelt mener vi det er en klar ulempe. I dag klarer de aller fleste forbrukere å oppfylle sine forpliktelser. Det er forholdsvis enkelt å få innvilget kredit og lån, noe som gjør hverdagen enkel for folk flest. En innstramming i inkassosalær med den følge at kreditor må ta en større del av regningen vil naturligvis føre til en innstramming i kredittvilligheten. Dette vil føre til en mer tungvind hverdag for forbrukere og en dreining der forskuddsbetaling kreves i større grad.

Forskuddsbetaling på sin side gir en vridning i maktforholdet i en handel. Den som sitter på penger som motparten ønsker sitter også på makten. Ta for eksempel håndverkertjenester. Et av de beste pressmidler forbruker har for å få utført tjenester på en tilfredsstillende måte er å holde igjen penger. Denne muligheten forsvinner den dag det blir normalt å kreve forskuddsbetaling for slike tjenester.

Det er en myte i dagens samfunn at inkassoselskapene tjener gode penger på gjeldsofre. Dette er helt feil hvis man ser bort ifra enkelte unntak innefor oppkjøp og innkreving av sålkalte ”råtne porteføljer”.

Det inkassobransjen tjener penger på er de mer ressurssterke, ”rotekopper”, med forholdsvis god inntekt og familie som stiller opp i vanskelige tider. Det er denne gruppen som har ressurser til å rydde opp i egen økonomi når de skjønner at de er ute å kjøre. De foretar da en opprydding, gjerne ved hjelp av refinansiering og/eller ved hjelp av familie og kommer da ut av uføret. Noen år senere gjentar prosessen seg. Det er disse som er inkassobransjens melkekyr og som faktisk subsidierer inndrivingsforsøk mot gjeldsofrene for at inkassoselskapene skal tilfredsstille sine oppdragsgivere i størst mulig grad.

Gjeldsofre som sitter i bunnløs gjeld klarer sjeldent å innfri gjelden sin og ender ofte opp med gjeldsordning til slutt. Dette uten at inkassoselskapene har tjent en krone på sakene. En reduksjon i inkassosalærene vil dermed hjelpe denne gruppen minimalt samtidig som den ”oppdragende effekten” på ”rotekoppene” reduseres.

Dagens forholdsvis høye inkassosalær gjør at inkassobransjen er forholdsvis tålmodige i sine inndrivingsforsøk mot skyldnere før de igangsetter rettslige skritt. En reduksjon i salærene vil sannsynligvis gi en dreining mot at flere saker går til rettslige skritt samt at dette skjer på et tidligere tidspunkt i inkassoprosessen. Dette vil sjeldent være til skyldners fordel.

En drastisk reduksjon i inkassosalærene vil føre til at kreditor må ta en større del av regningen til inkassoselskapene. Dette vil etter all sannsynlighet føre til økt bruk av egeninkasso, det vil si at kreditor utfører inndrivningsprosessen selv. Inkassobransjen er underlagt strenge krav til etikk og korrekt utførelse, blant annet for å benytte korrekte gebyrer og rentesatser under innkrevingen. Det er sannsynlig å forvente en mer ”kreativ” og torpedolignende innkreving dersom kreditor skal utføre denne selv og at rente og gebyrfastsettelsen blir i større grad feilaktig. Dette er ikke i skyldners interesse.

For den som en sjelden gang får et inkassokrav på grunn av en forglemmelse eller at han/hun har vært bortreist over lengre tid vil en salærreduksjon sikkert mottas med takk. For dem reduksjonen er ment til å hjelpe kan det muligens få motsatt effekt.

Vi i inkassoguiden mener på bakgrunn av ovenstående at en reduksjon av inkassosalær ikke vil hjelpe gjeldsofre nevneverdig. Fattigdomsbekjempelse på andre områder vil hjelpe gruppen i mye større grad og vil ha mye mer positiv samfunnsøkonomisk effekt. Vi mener for eksempel at privatøkonomi i mye større grad bør innføres som eget fag i grunnskolen. Da kan man bidra til at privatpersoner havner i uføret i utgangspunktet fremfor å måtte hjelpe folk ut av en håpløs situasjon.