Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Her slurver inkassoselskapene!

Folk flest synes inkassogebyrene er urimelig høye selv om de til en viss grad kan forsvares med store driftkostnader med å holde en seriøs inkassovirksomhet i gang.

De aller fleste inkassoselskapene drives med solid overskudd, noen selskap har så høyt overskudd at det kan stilles et stort spørsmål med hva dette skyldes. Er disse selskapene ekstremt dyktige til å drive inn penger og har funnet metoder de andre ikke vet om? Det er lite sannsynlig. Mer sannsynlig er det at disse har vært dyktige/ heldige med at den kundemassen de har leverer svært lønnsomme saker noe som kan skyldes forhold som lite tvister, god sikkerhet for kravet, fordelaktig størrelse på kravene m.m. Eller kan de store overskuddene rett og slett forklares med at selskapene tar noen snarveier på bekostning av skyldner sine rettigheter.

Det er nok ingen inkassoselskaper som drives med stort overskudd ene og alene på grunn av at de overser skyldner sine rettigheter. Til dette følger finanstilsynet og media for godt med til at de slipper unna med gjentatte grove overtramp. Dessverre er det imidlertid fortsatt et problem at det lures unna i forhold til mange små overtramp i forhold til skyldnere som ikke kjenner alle sine rettigheter og formelle krav i inkassoprosessen.

Inkassoloven § 17 sier at skyldner er pliktig til å dekke kostnader ved utenrettslig inndriving (inkassosalær). Videre sier inkassoloven § 17 at skyldner ikke er pliktig til å dekke dette dersom det er utvist dårlig inkassoskikk jf inkassoloven § 8 eller dersom reglene i § 9-11 er overtrådt. Vi skal gå gjennom noen typiske eksempler nedenfor som vil medføre at kreditor/ inkassator mister sin rett til å kreve utenrettslige omkostninger dekket av deg.

Inkassoloven § 8 omhandler god inkassoskikk og sier at inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk. Videre går det frem at det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Dette er en paragraf som fanger opp et bredt spekter av overtramp fra inkassoselskapenes side. Brudd på taushetsplikten er et typisk eksempel (grove brudd på taushetsplikten bør for øvrig politianmeldes og innrapporteres til Finanstilsynet). Andre eksempler på dårlig inkassoskikk er dersom det står trykt tekst på brev til deg ”inkassovarsel, inkasso” eller lignende. Det er imidlertid akseptabelt med selskapets logo på brev selv om denne fører til at man kan gjette seg frem til innholdet. Telefoninkasso er akseptabelt men skal ikke finne sted etter kl 21 på kvelden. Dersom den som ringer kommer til annen person enn deg og redegjør for sitt budskap er dette brudd på taushetsplikt og dårlig inkassoskikk.

Personlig oppsøk på din hjemsted adresse er akseptabelt dersom inkassoselskapet ikke har lykkes med å komme i kontakt med deg på annen måte og dette varsles på forhånd. Dette er et eksempel som ligger helt i grenseland i forhold til dårlig inkassoskikk. For å få avklart lovligheten har Finanstilsynet derfor laget et rundskriv der de har lagd retningslinjer inkassoselskapene må følge i slike tilfeller for å sikre at dette skjer innenfor rammene av god inkassoskikk. Dersom du får et slikt varsel og vil unngå oppsøk bør du rett og slett bare ta opp en dialog med inkassoselskapet på telefon eller e-post. Du kan selvfølgelig også sende brev på ”den gamle måten” men dette er en prosess som tar tid og representanten står gjerne på døren før brevet er lest. Så lenge du holder en dialog med inkassoselskapet mener vi det skal foreligge særlige grunner før det kan forsvares å foreta oppsøk. Et oppsøk i et slikt tilfelle kan vanskelig forklares med annet formå enn å legge ekstra press på deg og dermed utsette deg for unødvendig/ urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Vi er ikke kjent med noe rettspraksis på dette eksempelet med tillater oss å påstå at dette vil være dårlig inkassoskikk og at du dermed ikke er pliktig til å dekke salær.

Inkassovarsel er et formelt brev som skal sendes jf inkassoloven § 9. Det går klart frem hva som skal stå i brevet. Inkassovarselet skal bl.a. ha 14 dagers betalingsfrist og en absolutt forutsetning er at alt (hele hovedstolen) som sendes til inkasso skal inkasso varsles. Dessuten skal alt som inkasso varsles være brakt til forfall før inkassovarselet sendes. Her slurves det mye og kan være et fornuftig steg å lete dersom du synes det har gått vel fort i svingene og du ikke ønsker å betale inkassosalæret.

Inkassovarslet skal ha minst 14 dagers betalingsfrist. Dersom dette kravet ikke er oppfylt mister kreditor/ inkassoselskapet retten til å kreve inkassosalæret av deg. Her slurves det mye, spesielt når kreditor sender inkassovarselet selv er det mange som bruker 7 eller 10 dagers betalingsfrist. Selv om det går mer enn 14 dager før saken oversendes til inkasso er lovens krav ikke oppfylt. Krev i slike tilfeller at inkassosalæret slettes.

På lån og kredittkort fra finansinstitusjoner er det mye som går til inkasso om dagen. Finansavtaleloven § 52 som omhandler førtidig forfall sier at et lån kan sies opp ved vesentlig mislighold. Dog skal det sendes skriftlig oppsigelse først der skyldner gis en 14 dagers frist til å rette opp i forholdet. Dette sliter mange med å gjøre riktig, veldig ofte kommer det ingen oppsigelse eller så står denne i inkassovarselet. Når en slik oppsigelse ikke er sendt så er lånet heller ikke brakt til forfall. Dersom finansinstitusjonen da sender inkassovarsel på hele gjelden oppfyller dette inkassovarselet ikke kravet om at alt som inkassovarslet skal være forfalt og dermed kan inkassosalær ikke dekkes.

Et annet eksempel er at lånet sies opp på korrekt måte for deretter å inkassovarsles. Problemet oppstår dersom det kun er den misligholdte delen av gjelden som inkassovarsles og deretter oversendes hele gjelden til inkasso. I dette eksempelet er ikke alt som sendes til inkasso først inkassovarslet og du er ikke pliktig til å dekke inkassosalær.

Mange betaler inkassovarslet noen dager etter at betalingsfristen i dette utløp for deretter å oppleve at de mottar krav på inkassosalær fordi saken er overført til inkasso. Det er intet krav om at du skal ha mottatt betalingsoppfordringen fra inkassoselskapet før du er pliktig til å betale inkassosalær. Inkassoselskapet kan kreve inkassosalær av deg dersom du har oversittet fristen i inkassovarselet og dette har medført at arbeidet med inkassosaken er igangsatt. Dette innebærer imidlertid ikke at du er pliktig til å dekke inkassosalær uansett. Dersom kreditor eller inkassoselskapet har brukt urimelig lang tid på å registrere din innbetaling og dette har ført til at inkassosaken er igangsatt gir dette ikke grunnlag for å kreve salær. Har det gått mer enn 2-3 virkedager etter du betalte til at saken ble registrert hos inkassoselskapet (normalt dato på betalingsoppfordringen) bør du vurdere å protestere på salærkravet.

Hva gjør man så når man mener at salærkravet er urettmessig men inkassoselskapet fastholder sitt krav på dette? Når det gjelder tvist om inkassosalæret og ikke hovedstolen er inkassoklagenemnda et flott instans å få behandlet saken i. Dette er kostnadsfritt for skylder og nemnda har godt kvalifiserte medlemmer.

Ved tvist om hovedkravet eller dersom du ikke ønsker å benytte deg av inkassoklagenemnda kan du kreve at inkassoselskapet oversender saken til forliksrådet eller avslutter saken. Det er kreditor/ inkassoselskapet som må ta initiativet til å sende saken til forliksrådet da det er de som krever deg for noe. Hvis du taper i forliksrådet vil du normalt bli dømt til å betale gebyret til forliksrådet på ett rettsgebyr (kr 860,-) og tilsvarende gebyr til inkassoselskapet for arbeidet med å skrive forliksklagen i tilegg til selve kravet. Husk å sørge for at du har dokumentasjon på at kravet er omtvistet før saken ble sendt til forliksrådet da det i slike tilfeller ikke kan registreres betalingsanmerkning før etter at betalingsfrist i en eventuell dom i ditt disfavør har løpt ut.

Søk i artikler: