Gjeldsregisteret er et system i Norge som samler og organiserer informasjon om privatpersoners usikrede gjeld. Det er regulert av gjeldsinformasjonsloven, som ble innført for å gi banker og andre finansinstitusjoner bedre oversikt over folks gjeldsforpliktelser. Målet er å forebygge gjeldsproblemer ved å sikre mer nøyaktige kredittvurderinger.

Loven gjør det mulig for spesielle foretak, kalt gjeldsinformasjonsforetak, å samle inn og dele opplysninger om usikret kreditt, som forbrukslån og kredittkortgjeld. Dette gir et klarere bilde av en persons økonomiske situasjon når de søker om lån.

Hva er et gjeldsregister?

Gjeldsregisteret er en database som inneholder opplysninger om privatpersoners usikrede gjeld. Den inkluderer ikke bare selve gjelden, men også ubenyttede kredittrammer, som for eksempel grensen på et kredittkort som ikke er brukt opp. Registeret drives av gjeldsinformasjonsforetak som har konsesjon fra Barne- og familiedepartementet.

Formålet med registeret er å gi finansinstitusjoner et verktøy for å vurdere om en person har råd til å ta opp mer gjeld. Dette skal hindre at folk får lån de ikke kan betjene, noe som igjen reduserer risikoen for økonomiske problemer.

Hvor kommer opplysningene fra?

Gjeldsopplysninger i registeret kommer fra finansforetak, som banker, kredittkortselskaper og andre långivere. Ifølge gjeldsinformasjonsloven er finansforetak pliktige til å rapportere opplysninger om usikret gjeld og ubenyttede kredittrammer til gjeldsinformasjonsforetak. Dette inkluderer detaljer som lånebeløp, renter og kredittrammer.

Informasjonen rapporteres jevnlig, og departementet kan sette regler for hvor ofte og hvordan dette skal skje. For eksempel kan det være krav om månedlig oppdatering for å sikre at opplysningene er så aktuelle som mulig.

Hva registreres i gjeldsregisteret?

Gjeldsregisteret inneholder informasjon om usikret gjeld, som betyr gjeld uten pant i eiendeler som hus eller bil. Dette inkluderer:

• Forbrukslån
• Kredittkortgjeld
• Ubenyttede kredittrammer (for eksempel tilgjengelig kreditt på et kredittkort)

Departementet kan også bestemme at pantesikret gjeld, som boliglån, skal inkluderes, men per nå fokuserer registeret på usikret kreditt.

Hva registreres ikke?

Ikke all gjeld havner i gjeldsregisteret. For eksempel registreres ikke:

• Boliglån eller billån som er sikret med pant
• Studielån fra Lånekassen
• Privat gjeld til venner eller familie
• Kausjonistansvar (når du garanterer for andres lån)

Kausjonistansvar er altså ikke en del av registeret, noe som betyr at hvis du stiller som kausjonist for noen andres lån, vil ikke dette vises i gjeldsregisteret. Dette kan likevel påvirke kredittvurderingen din, da banker ofte spør om slike forpliktelser direkte.

Hvilke gjeldsregistre finnes i Norge?

I Norge finnes det flere gjeldsinformasjonsforetak som driver gjeldsregistre. De mest kjente er:

• Norsk Gjeldsinformasjon AS – Et register som samler gjeldsopplysninger fra finansinstitusjoner og brukes av banker og kredittopplysningsforetak.
• Gjeldsregisteret AS – Et annet stort register som tilbyr lignende tjenester, med fokus på usikret gjeld og kredittrammer.

Disse foretakene opererer under strenge regler fastsatt i gjeldsinformasjonsloven og må ha konsesjon for å drive virksomheten.

Forskjellen på gjeldsinformasjonsforetak og kredittopplysningsforetak

Et gjeldsinformasjonsforetak og et kredittopplysningsforetak har ulike roller, selv om begge håndterer økonomisk informasjon. Et gjeldsinformasjonsforetak samler og utleverer kun gjeldsopplysninger, som usikret gjeld og ubenyttede kredittrammer. De kan ikke håndtere andre typer kredittopplysninger, som betalingsanmerkninger eller inntekt.

Et kredittopplysningsforetak, derimot, samler et bredere spekter av informasjon for å vurdere kredittverdighet. Dette kan inkludere betalingsanmerkninger, inntekt, skatt og annen økonomisk informasjon i tillegg til gjeldsopplysninger fra gjeldsregisteret. De kan også lage en kredittscore, som er en poengsum som viser risikoen ved å gi kreditt til en person.

Hva sjekkes ved en kredittsjekk?

Ved en kredittsjekk vil banker eller andre kredittytere bruke gjeldsregisteret for å få oversikt over din usikrede gjeld og ubenyttede kredittrammer. I tillegg kan de hente informasjon fra kredittopplysningsforetak om:

• Betalingsanmerkninger
• Inntektsopplysninger
• Skatteopplysninger
• Annen økonomisk historikk

Målet er å vurdere om du har økonomisk kapasitet til å betjene et nytt lån. Gjeldsregisteret gir altså bare en del av bildet, men en viktig del.

Hvem kan søke på deg i gjeldsregisteret?

Ikke hvem som helst kan få tilgang til opplysningene dine i gjeldsregisteret. Ifølge loven kan følgende aktører hente ut gjeldsopplysninger:

• Finansforetak, som banker, når de vurderer en lånesøknad eller endring av eksisterende lån
• Husbanken og Statens pensjonskasse ved kredittvurdering
• Kommuner i forbindelse med søknader om startlån
• Kredittopplysningsforetak som utfører kredittvurdering på vegne av banker eller kommuner
• Deg selv, gjennom din innsynsrett

I tillegg kan Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå få tilgang til opplysninger for analyse og statistikk. Offentlige myndigheter kan også få tilgang hvis det finnes en spesiell lovhjemmel for det.

Innsynsrett i gjeldsregisteret

Du har rett til å se hvilke opplysninger som er registrert om deg i gjeldsregisteret. Dette kalles innsynsrett og er gratis. Du kan kontakte gjeldsinformasjonsforetakene direkte, som Norsk Gjeldsinformasjon eller Gjeldsregisteret AS, for å få oversikt over dine registrerte opplysninger.

For å bruke innsynsretten må du vanligvis logge inn på foretakets nettside med elektronisk ID, som BankID. Der får du en detaljert oversikt over gjeld og kredittrammer som er rapportert om deg.

Reservasjonsrett og klage på feil

Det finnes ingen generell reservasjonsrett mot registrering i gjeldsregisteret, da finansforetak er lovpålagt å rapportere gjeldsopplysninger. Dette er for å sikre at registeret er så komplett som mulig. Hvis du oppdager feil i opplysningene, kan du klage direkte til gjeldsinformasjonsforetaket som driver registeret.

For å klage må du kontakte foretaket skriftlig og forklare hva som er feil. De er pliktige til å undersøke saken og rette opp feilaktige opplysninger. Hvis feilen ikke blir rettet, kan du klage til Datatilsynet, som fører tilsyn med personopplysninger.

Sletting av opplysninger

Når gjelden din er nedbetalt eller en kredittramme er avsluttet, skal opplysningene slettes fra gjeldsregisteret. Dette er et krav i gjeldsinformasjonsloven for å beskytte personvernet ditt. Departementet kan sette ytterligere regler for når og hvordan sletting skal skje.

Hvis du oppdager at opplysninger ikke er slettet som de skal, kan du kontakte gjeldsinformasjonsforetaket og be om at de fjernes. Finanstilsynet fører også tilsyn med at foretakene følger reglene.

Hvordan påvirker gjeldsregisteret deg?

Gjeldsregisteret gjør det vanskeligere å ta opp lån du ikke har råd til, noe som kan beskytte deg mot økonomiske problemer. Samtidig kan det bety at du får avslag på lånesøknader hvis du allerede har høy gjeld eller store ubenyttede kredittrammer. For eksempel kan en ubrukt kredittramme på et kredittkort telle negativt i en kredittvurdering, selv om du ikke har brukt den.

Derfor kan det være lurt å avslutte ubrukte kredittkort eller redusere kredittrammer du ikke trenger. Dette kan gi et bedre bilde av økonomien din når du søker om lån.