Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Bruk av inkassoselskapets logo på konvolutter til skyldner

Det å ha et gjeldsproblem med påfølgende uoppgjorte inkasso saker er en stor belastning for dem dette gjelder. Ikke bare den økonomiske siden av dette men for mange er det en frykt for at familie, venner og naboer skal få innsikt i personlige gjeldsproblemer.

På bakgrunn av dette er skyldner rimelig godt ”beskyttet” i inkassoloven, bl.a. ved at inkassoselskapets ansatte har taushetsplikt og lovens § 8 som omhandler god inkassoskikk. I inkassolovens § 8 heter det at ”det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe”. Det er med andre ord ikke fritt frem i forhold til hvilke inkassometoder som kan benyttes.

I denne sammenheng er det et spørsmål som til stadighet dukker opp. Er det i strid med god inkassoskikk og taushetsplikten å benytte inkassoselskapets logo på kravkonvoluttene? Hvor går i så fall grensen?

I forarbeidene til inkassoloven er problemstillingen til en viss grad tatt opp. Bruk av firmalogo er ikke nevnt, men det nevnes at beskrivelse av brevets innhold utenpå konvolutten som for eksempel ”siste varsel” eller ”kravbrev” antas å være i strid med god inkassoskikk. Forarbeidene sier samtidig at det normalt må godtas at inkassator benytter konvolutter som er påtrykket navn så lenge det ikke er benyttet oppsiktsvekkende navn.

Problemstillingen er nylig tatt opp til nemnds behandling i inkassoklagenemnda (sak 219-2008). I den aktuelle saken var det inkassoselskapet ”Hammersborg inkasso AS” som var innklaget av skyldner. Klager hadde klaget selskapet inn bl.a. fordi inkassoselskapet hadde brukt firmaets logo, som inneholdt ordet inkasso” på konvolutten. Dette mente klager at var beskrivende for brevets innhold og dermed var i strid med god inkassoskikk og taushetsplikten.

Inkassoklagenemnda konkluderte med at det ikke er i strid med god inkassoskikk eller brudd på taushetsplikten å bruke inkassoselskapets logo på konvolutten, selv om denne inneholdt ordet ”inkasso”. Avgjørelsen ble bl.a. begrunnet med at selv om ordet ”inkasso” fremgår av logoen så sier ikke dette noe om brevets innhold, kun hvem avsenderen er. Klagenemnda antar for øvrig at postens ansatte også har taushetsplikt og at skyldner kan sikre seg ekstra ved å sette lås på postkassen for å unngå at andre leser posten. Inkassoklagenemnda konkluderer med at slik bruk av logo utsetter skyldner for et vist påtrykk men at dette ikke er urimelig i forhold til klausulen om god inkassoskikk.

Vi i inkassoguiden.no mener at avgjørelsen er en feiltolkning av loven. Bruk av firmanavn som avsender av brevet må aksepteres så lengde dette skrives med normale bokstaver i beskjeden størrelse sammen med avsender adressen. Vi kan kun se at det er to grunner til å bruke logo, markedsføring/ merkevarebygging samt å påføre skyldner ubehagelig påtrykk.

Vi mener at konvolutter til skyldner ikke er rett ”forum” å drive markedsføring/merkevarebygging på, dessuten står den samme logoen normalt på selve brevarket slik at ”budskapet” om firmaets eksistens når likevel fem til skyldner. Logo på konvolutt vil dermed ha minimal effekt i forhold til markedsføring. Det eneste formålet som gjenstår med å ha logo på konvolutten er dermed å oppnå påtrykk mot skylder ved at denne skal være redd for at andre skal se konvolutten. Vi mener dette fremstår som urimelig påtrykk i henhold til inkassolvens § 8.

Inkassobransjen kommer imidlertid til å forholde seg til klagenemndas avgjørelse fremover selv om den ikke er overprøvd i norsk rett. Du må med andre ord forvente inkassokrav fremover kommer med inkassoselskapets logo påtrykket på konvolutten og vil neppe komme noe vei dersom du forsøker å protestere.

Vi antar at både finanstilsynet, forbrukerrådet og forliksrådene vil bruke avgjørelsen som retningslinje for hva som er akseptabelt. Med andre ord må du ta sannsynligvis ut stevning til tingretten for å muligens få en annen avgjørelse. Dette vil selvfølgelig ingen bruke privat tid og ressurser på slik at avgjørelsen i praksis vil bli stående som gjeldene rett.

Søk i artikler: