Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Hva gjør jeg når arbeidsgiver ikke betaler skyldig lønn?

Vi er alle avhengige av den inntekten vi har og man blir fort desperat dersom arbeidsgiver ikke betaler lønn eller feriepenger man har til gode

Vi får mange henvendelser fra desperate arbeidstakere som lurer på hvordan de skal gå frem for å få utbetalt lønn og feriepenger som de har til gode hos eksisterende eller tidligere arbeidsgiver. Vi har derfor valgt å skrive denne artikkelen for å forklare prosessene rundt innkreving av lønn og hvordan du angriper dette.

Manglende utbetaling av lønn og feriepenger skyldes nesten alltid ett av to forhold, manglende betalingsevne eller manglende betalingsvilje hos arbeidsgiver. Det kan også være en kombinasjon av disse to. Hvilken av disse alternativene som er årsaken til at lønn og/ eller feriepenger uteblir avgjør hva som er den fornuftige fremgangsmåten.

Ved tvist sender du kravet til forliksrådet eller tingretten.

Dersom det er en reell tvist om kravets rettmessighet så må du på et så tidlig tidspunkt som mulig igangsette en rettslig prosess. Dersom kravet ditt er under kr 125000,- så må saken først sendes til forliksrådet.

Dersom kravet er over kr 125000,- og begge parter er bistått ved advokat kan saken sendes direkte til tingretten. Det kan være fornuftig da begge parter må samtykke til at forliksrådet kan avsi dom i forliksrådet. Hvis ikke vil forliksrådet bare fungere som mekling mellom partene og vil bare forsinke prosessen.

De fleste tvistesakene dreier seg om beløp mindre enn denne grensen på kr 125000,-. Dersom du føler deg trygg på deg selv og saken din er det ingenting i veien for at du kan føre saken selv i forliksrådet. Dersom du skulle tape så kan saken ankes til tingretten og du kan da engasjere advokat. Dette er vurderinger den enkelte selv må gjøre i forhold til kravets kompleksitet, bevise, egne fremstillingsevne og arbeidsgivers seriøsitet og fremstillingsevne.

Før du kan sende saken til forliksrådet så må kravet ditt ha forfalt og du må ha sendt et tvistevarsel. Normalt forfaller et lønnskrav til avtalt lønningsdato. Dersom det er store uklarheter rundt lønnskravet og forfallstidspunkt for dette så er det fornuftig å formalisere kravet og bringe det til forfall i et påkrav. Et påkrav kan sammenlignes litt med en faktura, det er rett og slett en oppstilling over det du mener å ha til gode med en liten begrunnelse og forfallsdato.

Når kravet er forfalt eller brakt til forfall ved påkrav må du sende et tvistevarsel med 14 dager frist. Når denne fristen er utløpt så kan saken sendes til forliksrådet i kommunen der arbeidsgiver har forretningsadresse. Mal på tvistevarsel og forliksklage kan du kjøpe hos dokumentbutikken.com.

Det påløper et gebyr til forliksrådet på kr 1322,-. Dette må du forskuttere men du krever det dekket av arbeidsgiver ved at du tar det med i kravfremstillingen i forliksklagen. Dette vil du også kunne kreve dekket av lønnsgarantifondet dersom forholdet ender med at arbeidsgiver begjæres konkurs eller melder oppbud underveis i prosessen.

Dersom du vinner saken i forliksrådet helt eller delvis og arbeidsgiver ikke anker saken innen ankefristen så er dommen rettskraftig når ankefristen har utløpt. Dersom arbeidsgiver fortsatt ikke betaler så kan du fortsette inndrivningen ved utleggsforretning eller konkursbegjæring avhengig av arbeidsgivers antatte økonomiske situasjon.

Dersom du taper saken i forliksrådet så kan du også anke saken til tingretten. Husk at forliksrådet ikke har juridisk kompetanse og avsier ofte feil dommer.

Konkurspågang eller utleggsforretning?

Dersom ditt lønnskrav ikke er omtvistet eller du har en rettskraftig dom fra forliksrådet eller tingretten så står du foran et valg mellom å begjære utlegg eller sende konkursvarsel med påfølgende konkursbegjæring.

Dersom arbeidsgiver på dette tidspunktet fortsatt ikke har betalt er det mest sannsynlig at det ikke finnes særlig med penger slik og at arbeidsgiver er insolvent. For å få åpnet konkurs er det en forutsetning at arbeidsgiver er insolvent, med det betyr det at arbeidsgiver ikke er i stand til å betale sine løpende forpliktelser samt at det foreligger insuffisiens (gjelden er større enn eiendeler). Problemene må heller ikke være av forbigående karakter.

Dersom det er åpenbart at arbeidsgiver er solvent med god økonomi er det begjæring om utlegg som er det riktige steget å ta på dette tidspunkt (se lenger ned i artikkelen).

Hvordan begjære arbeidsgiver konkurs?

For å begjære arbeidsgiver konkurs så må det foreligge et forfalt lønnskrav. Dersom kravet er eller har vært omtvistet (forutsatt at en innsigelse ikke er åpenbar grunnløs) så må det foreligge et forlik eller rettskraftig dom i saken. Videre må det påvises insolvens. Dette kan gjøres på to måter avhengig av om arbeidsgiver erkjenner å være insolvens eller ikke.

Dersom arbeidsgiver erkjenner at han ikke er i stand til å betale lønnskravet bør du be om en skriftlig bekreftelse på dette. Denne bekreftelsen bruker du som dokumentasjon på insolvens som et vedlegg til konkursbegjæring. Du trenger i slikt tilfelle ikke å sende konkursvarsel.

I de fleste tilfeller vil du ikke få en slik erkjennelse fra arbeidsgiver da dette vil medføre og erkjenne insolvens og en plikt til å begjøre oppbud (slå seg selv konkurs). Du må i så fall gå videre til neste steg for å sannsynliggjøre insolvens og arbeidsgiver må eventuelt dokumentere det motsatte.

Fremgangsmåten når arbeidsgiver ikke vil erkjenne insolvens (mens du antar at det er tilfelle) er å sende konkursvarsel i henhold til bestemmelsene i konkursloven § 63. Dette konkursvarselet kan sendes tidligst 4 uker etter kravets forfall. Konkursvarselet skal ha 2 ukers betalingsfrist som løper fra forkynnelsen. Du kan kjøpe mal på konkursvarsel her.

Konkursvarselet sender du ikke til arbeidsgiver men tar kontakt med hovedstevnevitnet (henvend deg til namsfogden eller namsmannen) i kommunen og ber dem forkynne konkursvarselet for arbeidsgiver. Når konkursvarselet er forkynt får du en kopi av dette med en bekreftelse på at varselet er forkynt og hvilken dato det ble forkynt. Deretter kommer det et «tidsvindu» som du kan sende konkursbegjæringen i. Konkursbegjæringen kan ikke sendes før fristen i konkursvarselet er løpt ut og senest 14 dager etter betalingsfristen er løpt ut. Du har med andre ord et «vindu» på 14 dager som konkursbegjæringen må sende. Dersom du ikke får gjort dette så må prosessen gjentas med nytt konkursvarsel.

En konkursbegjæring sendes til tingretten som gjelder for skyldners (arbeidsgivers) forretningssted. På dette stadiet er det fornuftig å fysisk oppsøke tingretten og be om hjelp av en dommer eller ansatt i tingretten til å fylle ut konkursbegjæringen.

Det er gratis å begjære konkurs når det gjelder lønnskrav!

Du trenger ikke å bekymre deg for omkostninger ved å begjære konkurs. I andre sammenhenger må konkursrekvirent (den som begjærer konkurs) forskuttere omkostninger tilsvarende 50x rettsgebyret, noe som i 2019 vil utgjøre kr 57500,-. Dette er noe du ikke trenger å tenke på når du begjærer arbeidsgiver konkurs på grunn av ubetalt lønn eller feriepenger så lenge ditt krav er omfattet av lønnsgarantiordningen.

Hva skjer etter konkursbegjæringen?

Når konkursbegjæringen er sendt til tingretten vil det li innkalt til møte om konkursåpning i tingretten. Du har allerede sannsynliggjort insolvens ved å ha fulgt fremgangsmåten i konkursloven § 63. Dette møtet er derfor arbeidsgivers mulighet til å dokumentere det motsatte, nemlig at insolvens ikke foreligger.

Dersom arbeidsgiver mot formodning klarer å overbevise tingretten om at dem er solvente så vil konkursbegjæringen bli avslått. I så fall må du igangsette inndrivelse etter bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven ved å begjære utlegg (se under). I de fleste tilfeller vil det bli fastslått insolvens og konkurs åpnes. Det betyr i så fall at arbeidsgiver nå er konkurs.

Når det åpnes konkurs blir det oppnevnt en bostyrer. Det er bostyrer som skal sørge for at du da får utbetalt lønnen du har til gode fra lønnsgarantifondet. Dette er en prosess som vil ta litt tid. Bostyrer vil normalt ha god forståelse for din situasjon så ikke vær redd for å kontakte denne for å holde deg orientert om når du kan forvente utbetaling. Det er veldig viktig at du forholder deg til de frister bostyrer gir i forhold itl å melde krav.

Hvordan begjære utlegg?

Dersom arbeidsgiver ikke er insolvent eller du av andre grunner ikke ønsker å begjære konkurs (f.eks. av hensyn til tidligere kollegaer i bedriften) så er alternativet å begjære utlegg.

For å begjære utlegg så må kravet være tvangskraftig. For å dokumentere tvangskraft må du ha et tvangsgrunnlag. I dette tilfellet er tvangsgrunnlaget en dom fra forliksrådet eller tingretten. Det kan også være et uomtvistet påkrav.

Du må normalt sende et varsel om tvangsfullbyrdelse før du begjærer utlegg. Dersom det foreligger dom i saken som er tvangskraftig (betalingsfristen i dommen er utløpt) og dommen ikke er eldre enn ett år så trenger du ikke å sende slikt varsel. Da kan du sende en vanlig utleggbegjæring til namsmannen i skyldners kommune.

Namsmannen vil da undersøke om arbeidsgiver har verdier som det er verdt å ta pant i. Dette kan være eiendom, biler, maskiner, verdipapirer og andre verdier. Her kan din kunnskap til din tidligere arbeidsgiver være til hjelp dersom du kjenner til spesielle verdier som ikke er registrert i offentlige registre. Be i så fall om pant i disse. Et annet tips er å be namsmannen konkret om å undersøke om det står beløp på bankkonto som det kan tas utlegg i.

Du må ikke slutte hos arbeidsgiver selv om du ikke får lønn!

Vi har skrevet denne artikkelen med et utgangspunkt at du har sluttet hos arbeidsgiveren da det er tilfellet for de fleste i forbindelse med manglende lønnsutbetaling. Det er viktig å poengtere at det ikke er en nødvendighet å slutte i jobben før du igangsetter prosesser som nevnes i denne artikkelen. Du har normalt din fulle rett til å bli stående i stillingen selv om du er i konflikt med arbeidsgiver. Veldig ofte er dette imidlertid lettere sagt enn gjort.

Hva med fagforening?

Dersom du er medlem i en fagforening så kan du ofte få god hjelp derfra. Vær oppmerksom på at fagforeninger ofte vil jobbe mot forlik fremfor full lønn i tvistesaker så ikke la dem ta beslutninger for deg selv om de som oftest er positiv hjelp i en krevende situasjon.

Hva dekkes av lønnsgarantifondet?

Du kan få dekket lønn for maksimalt 6 måneder ved konkurs. I tillegg kan du få dekket opptjente feriepenger for inneværende år og foregående år. Du kan kreve inntil en måneds lønn etter konkursåpning som skal tilsvare oppsigelsestiden. I tillegg kan du kreve forsinkelsesrenter og saksomkostninger ved å begjære arbeidsgiver konkurs. Det er imidlertid en maksimalgrense på 2G (2 ganger folketrygdens grunnbeløp) som den totale utbetalingen ikke kan overstige.

Dersom du har fått annet arbeid og inntekt i perioden du krever dekket vil dette bli trukket fra. Det kan også være begrensninger dersom du eller nærstående har hatt eierinteresser uten at vi går videre inn på det her. Daglig leder som kun er ansatt uten eierinteresser og styreverv som ansattes representant omfattes dog normalt av lønnsgarantiordningen.

Vanlige lønnskrav må normalt ikke ha forfalt for mer enn 12 måneder før fristdagen, fristdagen er normalt når konkursbegjæringen er mottatt av tingretten. For feriepenger er fristen lenger da opptjente feriepenger for inneværende år og foregående år er omfattet.
Denne fristen er i utgangspunktet absolutt. Dersom arbeidstaker imidlertid kan vise til at krav er forsøkt inndrevet uten ugrunnet opphold så kan det ses bort fra dette. Dette kan for eksempel gjelde dersom du forsinkelsen skyldes rettslig behandling av et omtvistet krav og/ eller forsøk på begjæring om utlegg. Det er derfor særdeles viktig at du ikke venter for lenge med å forsøke å drive inn et krav rettslig eller ved konkurspågang.

Lønnsgarantiordningen gjelder også pensjon fra arbeidsgiver og tapt arbeidsvederlag. Dersom du har tatt oppdrag som innleid arbeidskraft i egenskap av å være selvstendig næringsdrivende så er honorar for dette ikke omfattet av ordningen.

Vurder å engasjere advokat

Det å inndrive forfalt lønn og feriepenger er i utgangspunktet enkle prosesser. Dersom du føler deg utrygg så er det alltid mulig å engasjere advokat. Siden det er snakk om enkle prosesser så vil en advokatregning på dette ikke utgjøre mange timers arbeid. Advokatomkostninger kan alltid kreves dekket i en rettslig prosess og kan legges til som en del av kravet. Det kan også være mulighet for at du kan få refundert hele eller deler av advokatens omkostninger av lønnsgarantifondet dersom disse har vært nødvendige for å inndrive kravet.

Søk i artikler: