Jeg har fått inkassokrav men ikke inkassovarsel. Kan jeg nekte å betale inkassosalær og renter?

Du kan alltid nekte å betale inkassosalær. Om det alltid er like lurt er et helt annet spørsmål.

Selve renteberegningen påvirkes av helt andre forhold og det har ingen betydning om det er sendt inkassovarsel. Når det gjelder inkassosalær er det imidlertid en forutsetning at det er sendt inkassovarsel for at salær kan beregnes.

Det er ikke krav om at inkassovarsel skal sendes rekommandert. Det må ikke dokumenteres at det er mottatt, det er tilstrekkelig å sannsynliggjøre at inkassovarsel er sendt. Det er normalt å sannsynliggjøre at det er sendt ved å fremskaffe kopi av varselet eller fremlegge loggutskrifter som sannsynliggjør at varsel er sendt.

Problemstillingen er ved flere tilfeller behandlet av inkassoklagenemnda (nå Finansklagenemnda inkasso) som har trukket samme konklusjon hver gang om at det er tilstrekkelig å sannsynliggjøre at inkassovarsel er sendt.

Fra 2017 er det ikke lenger krav til å sende inkassovarsel fysisk på papir!

Tidligere var det et krav at inkassovarsel skulle sende på papir til skyldner. I praksis betød dette at det måtte sendes fysisk pr. post. I 2017 ble det imidlertid dette absolutte kravet til å sende inkassovarsel på papir fjernet. Dette i forbindelse med en større tilpasning av lovverket til å tilpasses vår nye digitale hverdag.

Det er fortsatt noe uklart hva det vil si å sende et inkassovarsel på betryggende måte elektronisk. Vår oppfatning er at tjenester som e-boks og Digipost er betryggende og lovlig men tradisjonell e-post er mer tvilsomt om er innenfor lovens rammer.

Foreløpig ser det ut til at inkassobransjen fastholder sine gamle rutiner med å sende inkassovarsel og betalingsoppfordring pr post. Det kan jo spekuleres i hvorfor de velger dette fremfor trygge tjenester som e-boks og Digipost som svært mange nordmenn bruker og hvor det ikke kan sås tvil om varslene faktisk er sendt. Vi håper at det ikke er fordi bransjen finner det fordelaktig at enkelte varsler kommer på avveie slik at de kan legge på inkassoomkostninger uten at skyldner har fått en reell mulighet til å gjøre opp kravet.

Det er en kjensgjerning at post av og til kommer på avveie, dette skjer imidlertid forholdsvis sjeldent. Problemet med at varsler ikke kommer frem skyldes i nok i mye større grad at det benyttes feil adresse enn at posten roter bort brev. I mange tilfeller legges nok disse brevene i postkassen på gammel adresse hvor dette deretter havner i søpla på grunn av uansvarlige nye beboere på adressen. Spørsmålet som da dukker opp er hvem som har ansvaret for at feil adresse er benyttet. Veldig ofte legges dette ansvaret over på skyldner dersom denne ikke har varslet adresseendring direkte til kreditor eller inkassobyrået.

Det sendes mangfoldige millioner inkassovarsler hvert år. Å kreve at alle skulle sendes rekommandert ville påføre samfunnet og aktørene (også skyldnere) store belastninger sett i forhold til at noen få inkassovarsler kommer på avveie hvert år.

Dette er i hvert fall deler av lovgivers tanke selv om problemet for mange oppleves som større og mer omfattende enn dette. Dette er imidlertid lovgivers tanker som stammer fra en tid hvor elektronisk kommunikasjon, slik vi kjenner det i dag, ikke eksisterte. Det er kanskje på tide med endringer som gir forbruker rett til å kreve at post sendes digitalt via tjenester som e-boks eller Digipost.