Uforsiktig bruk av kredittkort er en av de viktigste årsakene til at nordmenn havner i økonomiske vansker. En fersk rapport fra SIFO avdekker at nesten 30 prosent av alle voksne mellom 18 og 80 år har kredittkortgjeld. Ifølge forskerne er det først og fremst blant disse at det oppstår betalingsvansker.

Rapporten ble lagt frem før Norge og den norske økonomien ble rammet av covid-19.

Bygger gjeld

Kredittkortenes brukerbetingelser er en av de viktigste årsakene til økonomiske problemer. Mange benytter seg av muligheten til å nedbetale minst mulig av det man skylder kortselskapene. Det månedlige minimumsbeløpet består i stor grad av høye renter. Selve avdraget utgjør bare en liten del. Dermed blir gjeldsreduksjonen knapt merkbar.

Betaler man bare det man må, tar det ikke lang tid før kredittkortgjelden har vokst seg stor hvis man også belaster kortet med mer forbruk. Lar man det gå for langt, kan det ende med at kredittkortselskapet iverksetter tiltak for å drive inn gjelden med tvang.

Unngå overbruk

Mange korttilbydere inkluderer rabatter og fordeler i kredittkortene sine. Slik sett kan det være fornuftig å benytte dem. Forutsetningen er at man bruker kortene klokt.

De fleste kortene gir kundene en rentefri periode. I denne perioden løper det ikke renter på beløpene man handler for. På det meste kan man få drøyt 50 dagers rentefrihet. Betaler man tilbake alt man skylder før den rentefrie perioden er over, unngår man rentebærende kredittkortgjeld og mulige betalingsvansker.

Å leve godt med kredittkort bunner ut i to prinsipper:

  1. Betal tilbake alt du skylder når den neste kredittkortregningen dukker opp.
  2. Ikke bruk mer av kortet enn hva du kan betale tilbake i ett avdrag.

Slette kredittkortgjeld

Nesten hver tredje nordmann har kredittkortgjeld. Flere skylder så mye på kortene sine at de har problemer med å håndtere gjelden. Hva kan disse gjøre for å komme problemene til livs?

Det første er å slutte å bruke kortene. Ønsker man å kvitte seg med kredittgjeld, er det ingen god ide å øke den. Gjør som forbrukerøkonomene sier: Klipp kredittkortene i mange biter.

Deretter bør man skaffe seg en oversikt over egen økonomi. Her vil et budsjett være til hjelp. Et godt budsjett holder styr på hvor mange penger som kommer inn hver måned, og hvor mange som forsvinner. Målet er å finne penger som kan brukes til ekstra innbetalinger på kredittkortgjelden. Jo mer, desto bedre.

Refinansiering

Det er ikke alle som kan betale ekstra til kredittkortselskapene. For disse kan en refinansiering av kredittkortgjelden være en løsning. Her er det først og fremst to alternativer som er aktuelle:

Å bake gjelden inn i boliglånet – Boliglånsbanker kan være behjelpelige med å bake kredittgjelden inn i huslånet. Gjelden forsvinner ikke, men de månedlige låneutgiftene kan bli vesentlig lavere.

Bare vær klar over at mange banker har blitt mer restriktive til refinansiering av kredittgjeld de siste årene.

Å benytte et forbrukslån – Hvis refinansiering av boliglån er uaktuelt, kan et forbrukslån være det nest beste alternativet, takket være rentene. Rentene på kredittkortgjeld er ofte høyere enn 25 prosent i året. På forbrukslån, kan de ligge rundt 15 prosent.

Derfor er det mulig å redusere de månedlige lånekostnadene noe ved å bytte ut kredittkortgjelden med et forbrukslån.