Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Lønnskontoen din er godt beskyttet ved betalingsmislighold

Kan banken motregne andre krav i min lønnskonto?

De fleste bankkunder har flere avtaleforhold med den samme banken som de har sin lønnskonto hos. Dette kan blant annet være boliglån, billån, kredittkort eller andre typer finansiering. Mange banker tilbyr også forsikringsprodukter i samarbeid med forsikringsselskap de har tette bånd til. Hva skjer så når du misligholder disse avtalene og banken ser at du har penger på konto eller har en fast inntekt på din lønnskonto, kan banken forsyne seg av denne kontoen for å dekke opp annet mislighold? Svaret er at det har de svært liten mulighet til.

Finansavtaleloven § 29 er veldig tydelig på at hovedregelen er at banken ikke har rett til motregning i innestående på konto med unntak av forfalte krav som springer ut fra kontoavtale. Det betyr at banken kan trekke renter og gebyrer som er direkte relatert til kontoen men ikke andre kontoer eller andre avtaler med banken. Det er svært få unntak fra dette, nemlig ved straffbare forhold og retting av feilaktig godskriving av kontoen innen 3 virkedager jf finansavtaleloven § 31. Mislighold av gjeld er ikke et straffbart forhold.

Når man har betalingsproblemer så opplever man ofte at man ikke klarer å betjene deler av gjelden eller hele gjelden sin. Dette kan naturligvis også innebære gjeld til banken hvor man har sitt faste kundeforhold og sin lønnskonto. Den inntekten man har på sin lønnskonto kan det av ulike årsaker være ønskelig å bruke til andre utgifter til livsopphold til seg selv og sin familie eller prioritere annen gjeld enn den gjelden man har til banken hvor man har lønnskontoen i. Her er finansavtaleloven veldig klar som nevnt i forrige avsnitt, dersom du misligholder andre lån, kredittkort eller andre fordringer så har banken ikke lov til å forsyne seg av midler på din lønnskonto så lenge misligholdet ikke utspringer fra denne kontoavtalen. Dersom du imidlertid har gitt banken fullmakt til dette, for eksempel ved å opprette en fast overføring eller avtalegiro så har imidlertid banken mulighet til å føre dette frem til du eventuelt rekker fullmakten tilbake. 

Hvorvidt det å bortprioritere fordringer til din faste bankforbindelse er fornuftige prioriteringer eller ikke kan diskuteres frem og tilbake men det trenger ikke nødvendigvis å være feil, for eksempel kan det være ønskelig å betale ned et kredittkort eller forbrukslån med vesentlig høyere rente enn du har på tilsvarende gjeld i din vanlige fate bankforbindelse. På den andre siden kan du ved en slik strategi ødelegge et kundeforhold du på mange måter er avhengig av i fremtiden for å få til en refinansiering. Det er også viktig å huske at banken ofte har sikret sine utlån med pant eller annen sikkerhet i forskjellige varianter.

Hva gjør jeg dersom banken allikevel forsyner seg av min konto?

Vi får faktisk en del henvendelser fra personer med gjeldsproblemer som har opplevd at banken har tatt seg til rette ved å trekke midler fra deres lønnskonto for å motregne andre krav banken har mot dem. Dette til tross for at finansavtaleloven er så klar som den er. Årsaken til dette er nok veldig enkel, banken vet at 99 % av kundene ikke er klar over at dette ikke er tillatt og/ eller at de satser på at kunden ikke tør å protestere på dette i frykt for den autoritære posisjonen bankene har den dag i dag samt frykten for å ødelegge fremtidige kundeforhold. Dersom en kunde begynner å "rasle med sablene" så blir normalt pengene relativt fort tilbakeført, spesielt i tilfeller kunden truer med å gå videre med saken og trusselen ansees som reell av banken.

Hva bør du som kunde i så fall gjøre dersom du opplever et slikt overtramp fra banken? Det første du må gjøre er å omgående kreve at banken tilbakefører transaksjonen. Hvilke utfordringer dette påfører baken er ikke ditt problem, de skal bare sørge for å tilbakeføre midlene til din lønnskonto. Du kan deretter sette i gang en rettslig prosess for å få tilbake dine penger. Mange gjeldsofre har imidlertid ikke råd til utleggene dette medfører.

Finansklagenemnda er et flott gratis alternativ for slike saker dersom du har tid til å vente på lang saksbehandling. Avgjørelsene i finansklagenemnda er imidlertid kun veiledende så du kan risikere at banken ikke etterkommer en avgjørelse i ditt favør. Finanstilsynet er også en aktør du kan bringe på banen, bakene ønsker ikke å komme i unåde hos Finanstilsynet. Selv om Finanstilsynet nok sjeldent går direkte inn i slike enkeltsaker kan de skape mye problemer for bankene ved gjennomgang av rutiner og andre forhold som angår tilsynets normale tilsynsoppgaver.

Kan namsmannen ta utlegg i midler på lønnskonto?

Når det gjelder namsmannens mulighet å ta utleggspant i skyldners konto ved avholdelse av utleggsforretning så er det dekningsloven som gjelder istedenfor finansavtaleloven som kun regulerer avtaleforholdet mellom kunden og banken. En utleggsforretning kan fremmes av alle kreditorer jf, tvangsfullbyrdelseslovens bestemmelser ved misligholdt gjelden til den aktuelle kreditoren. Hovedregelen er at namsmannen kan ta beslag i penger og eler innestående på konto så lenge beløpet overstiger det som skyldner trenger til underhold av seg selv og familien frem til neste lønnsutbetaling. I praksis er nok namsmannen relativt romslig her i skyldners favør og skyldner risikerer sjeldent at namsmannen bryr seg om innestående på lønnskonto så lenge beløpet er innenfor det som er normalt å ha på en lønnskonto til underhold av seg selv og sin familie.

Folk flest har i mange tilfeller lån og faste utgifter som forfaller kvartalsvis eller halvårlig og det vil til en hvis grad være behov for å spare opp en del midler for å betjene slike utgifter når de forfaller. Dette kan variere mye fra måned til måned og det kan derfor være et reelt behov for å inneha relativt mye midler på en lønnskonto for å betjene slike nødvendige utgifter til underhold av seg selv og familien. Dersom namsmannen skulle tolke regelverket veldig strengt i slike tilfeller ville det bare ha resultert i at de påførte sg selv betydelig merarbeid ved avholdelse av utleggsforretning.

Søk i artikler: