Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Endelig riktig fokus i media!

Media sitt fokus på inkassobransjen går i bølgedaler etter hvordan det politiske bildet ser ut. For en god del år siden var det fokus på fattigdomsbekjempelse innenfor Norges landegrenser. I den sammenheng endte fokuset med en betydelig nedgang i salærsatsene og gebyrene til namsmannen.

Etter dette har det vært relativt stille hvis vi ser bort ifra noe sporadisk fokus på de mest useriøse inkassoaktørene som Oslo Creditservice AS, Pri Credit AS, Capsa AS og Melin Collectors AS for å nevne noen som det har vært mye negativt rundt. Videre har det vært mye fokus på produktet forbrukslån men det har først og fremt vært rettet mot markedsføringen av slike produkter og lite om hva som skjer ved mislighold.

Nå ser vi endelig at samfunnsdebatten går i den retningen som vi mener er det riktige fokuset. Dette er mot de store og tunge inkassoaktørene og tilbyderne av forbrukslån. Endelig kommer fokuset er på hvor grådige og aggressive de er i sin innkreving av misligholdte krav. Dagbladet har en flott artikkel med overskriftet "grådigheten har en grense" som et etterspill etter TV programmet Luksusfellen. Artikkelen er skrevet av programleder Hallgeir Kvadsheim hvor det beskrives hvor kyniske og lite imøtekommende enkelte av de store aktørene er.

Bank Norwegian er en versting!

Her blir aktørene Bank Norwegian, Ya bank, DNB og Santanter trukket frem som verstingene på tilbydersiden når det gjelder manglende imøtekommenhet ved fremlegging av saklig løsningsforslag som i det aktuelle tilfellet ville gi full dekning av kravet og mer til.

Vi vil forøvrig bemerke at Bank Norwegian AS hadde et driftsresultat på ikke mindre enn 1,7 milliarder i 2016! Vi ser behovet for å poengtere at vi ikke har skrevet feil, det var milliarder, ikke millioner. Med dette i bakhodet kunne vel Bank Norwegian strengt tatt vært litt mer imøtekommende ovenfor de kundene som ikke klarer å betjene lånene som de markedsfører så aggressivt?

Lindorff og Kredinor gjør mest skade!

På inkassosiden er det Lindorff som får kjørt seg, her vil vi legge til Kredinor som er den andre store inkassokjempen i Norge og som er like aggressiv som Lindorff i negativ forstand. Begge fortjener kritikk for sin årelange utnyttelse av gjeldsofre i Norge med utstrakt bruk av tvangssalg på gjeld knyttet fil forbrukslån og kredittkort med skyhøy rente og hvor lånene nærmest er kastet etter kundene. Det finnes riktignok noen små inkassoaktører som er enda mer useriøse, men med tanke på det store omfanget Lindorff og Kredinor har så er det etter vårt syn uten tvil disse som totalt sett gjør mest skade med det vi mener er useriøs inkassovirksomhet dog så vidt innenfor loven. Vi ser gang på gang at de strekker lovverket til det ytterste i vinningens hensikt.

Vi ser ofte at tvangssalg prosesser settes i gang til tross for at skyldner viser vilje til å gjøre opp men det er ikke alltid godt nok for disse aktørene. Tvangssalg prosesser opplever vi ofte at kommer i bølger muligens styrt av ordre fra forbrukslånbankene i forbindelse med kapitalbehov. Dersom banken trenger kapital så er det en enkel måte å skaffe dette på ved å beordre tvangssalg i noen tusen saker som er avskrevet som tap. Da renner det fort inn en del millioner på kort tid, folk setter jo tross alt himmel og jord i bevegelse for å ha en plass og bo og ikke sjeldent er det foreldre og besteforeldre som ender opp med å betale inkassokrav, inkassokrav som ikke gjelder dem selv en gang. Selv om mange klarer å skaffe penger for å redde seg unna tvangssalget er det alltid noen som ikke har flere plasser å gå når tvangssalgsbegjæringen kommer og ender opp med å måtte flytte fra hjemmet sitt.

Forbrukslån og kredittkort er alltid inne i bildet!

Nesten alltid skyldes slike tilfeller forbrukslån og kredittkort, enten direkte eller indirekte. Dersom tvangssalget gjelder et krav med annen bakgrunn enn forbrukslån og kredittkort er det likevel gjerne forbrukslån eller kredittkort som er den bakenforliggende årsaken til gjeldsproblemene som er oppstått.

Veldig ofte har skyldner ved tvangssalgsbegjæring allerede betalt mer på kravet enn det gjelden opprinnelig var på.

På toppen av det hele ser vi svært ofte at skyldner faktisk har betalt mye på gjelden når det begjæres tvangssalg. Dette er ofte så mye at kreditor allerede har fått dekket mer enn det gjelden var på når misligholdet startet og vel så det. Til tross for dette er gjelden vokst til å bli enda større en den var opprinnelig til tross for betydelig betjening fra skyldners side. Hvordan kan dette skje tenker du kanskje? Jo, dersom renten er 25 % på et forbrukslån på kr 300000,- så utgjør renten kr 75000,- pr år. Dersom skyldner betaler avdrag på kr 5000,- pr måned så øker gjelden likevel med kr 15000,- pr år. Et avdragsbeløp som ellers ville vært tilstrekkelig til å rente betjene et mindre boliglån.

Banken og inkassobyrået er på toppen av det hele så grådige at de dekker inn renter først, dette fordi det ikke kan regnes rentes rente av forsinkelsesrente mens renter av hovedstolen løper av det som enhver tid er utestående av den. Når det hele tiden kun er renter det betales på så blir hovedstolen aldri mindre og skyldner kan dermed aldri bli gjeldsfri så lenge beløpet på innbetalinger utgjør mindre enn løpende renter. Dermed kan inkassobyråene sende utleggsbegjæring og få utleggspant i bolig og dermed sitte med ett sikret krav med en rentesats tilsvarende et usikret krav.

Fordringen er nå et sikkert krav (nesten garantert løsning ved et fremtidig tvangssalg) og som banken kan lene seg tilbake å nyte skyhøye renter på uten hensyn til skyldner. De lar det ofte gå lang tid, ikke av hensyn til skyldner men seg selv slik at rentene kan vokse. Når pantet nærmer seg foreldelse eller rentene nærmer seg foreldelse så smeller de til med en begjæring om tvangssalg. Dersom en begjæring om tvangssalg kommer tidligere er det fordi banken får et behov for kapital for å kunne fortsette å spy ut forbrukslån med like ugunstige betingelser.

Behov for maksimalrente på forbrukslån og kredittkort er prekært.

Vi har tidligere tatt til orde for å innføre maksimalrente på forbrukslån og kredittkort. Vi står fast på dette men vil endre det til å gjelde misligholdt gjeld. Så lenge kunden klarer å betjene sine kredittkort og forbrukslån er det ikke så farlig om renten er høy. Dersom skyldner ikke klarer å betjene sine forpliktelser bør det imidlertid innføres en maksimalrente tilsvarende forsinkelsesrentesatsen som er den maksimale renten som kan tas ved annet mislighold hvor høyere sats ikke er avtalt på forhånd. Dermed må bransjen ikke bare være mer nøye med hvem de låner ut til men de motiveres også til å samarbeide med kunden for å unngå at denne havner i betalingsproblemer. Dette har blitt prekært da vi ser at hundretusener av nordmenn er fanget i en gjeldsfelle på grunn av disse urimelig høye rentesatsene.

Innfør forbud mot tvangssalg av utleggspant i bolig

Det er mye som tyder på at det er en ny inkassolov på trappen. I denne sammenheng vil det også være naturlig å se på andre relevante lover som inkassovirksomheten omfattes av. Vi har tidligere tatt til orde for å forby tvangssalg av bolig i saker hvor pantet er ervervet ved utleggspant. Kun pant som er direkte tilknyttet ved frivillig pant i boligen i forbindelse med kjøp av samme bolig burde vøre mulig å begjære tvangssalg på.

Innfør plikt til å slette utleggspant utover salgsverdien ved frivillig salg

Dette betyr ikke at vi ikke vil stoppe muligheten til å få utleggspant i bolig men at utleggspantet ikke kan begjæres tvangssolgt men at kreditor må vente på at skyldner selv velger å selge. Samtidig ser vi ingen problemer med at utleggspant kan få lengre foreldelses enn de har i dag. Videre mener vi at det må innføres plikt for kreditorer som har pant utover salgsverdien ved et frivillig salg blir pliktige til å slette utleggspant slik at de ikke kan sperre et frivillig salg, noe som alltid vil være til det beste for skyldner selv og kreditorfellesskapet fremfor et tvangssalg.

I dag ser vi at panthavere som har utleggspant utover salgsverdien alt for ofte nekter å slette pantet uten at de får dekning. Således holdes skyldner som av ulike grunner ser behov for å selge boligen nærmest som gisler i eget hjem og må vente til at andre kreditorer begjærer tvangssalg av boligen, noe som er til ugunst for både skyldner og kreditorfelleskapet. Dette er destruktivt for skyldnere, seriøse kreditorer og samfunnsøkonomien.  De eneste som tjener på dette er useriøse aktører.

Søk i artikler: