For mannen i gata som sliter med gjeldsproblemer kan den rettslige saksgangen virke ganske uoversiktlig og vilkårlig i forhold til saksgangen på uoppgjorte gjeldsposter. Dette gjelder gjerne i forhold til om saken sendes til forliksrådet eller direkte til namsmannen i form av en utleggsforretning. Vi vil derfor forsøke å forklare forskjellen så enkelt som mulig og hva som er kravet for å sende et krav til ett av disse forskjellige instansene.

Krav for å sende et krav til forliksrådet:

Det eneste formelle kravet for å sende en forliksklage til forliksrådet er at det i forkant er sendt et varsel om at det vil reises sak og opplyses om grunnlaget for kravet med oppfordring til motparten om å ta stilling til kravet. Det som er litt merkelig er at det i tvisteloven eller lovens forarbeider ikke samtidig gis forliksrådet rett eller plikt til å avvise saken selv om dette formelle kravet ikke er oppfylt. I praksis sitter dermed forliksrådet igjen med den eneste reelle sanksjonen når et slikt varsel ikke er sendt å nekte å tilkjenne saksomkostninger til klageren. Det er heller ikke lovbestemt at et slikt varsel skal ha en gitt tidsfrist men vi mener det bør være på 14 dager.

Dersom det er et inkassoselskap som sender forliksklagen og det kreves inkassosalær så må en rekke formelle krav i inkassoloven være oppfylt. Blant annet kravet til å sende inkassovarsel og betalingsoppfordring først med en betalingsfrist på minst 14 dager på begge brevene.

En forliksklage kan sendes av kreditor selv (eieren av kravet) eller en prosessfullmektig som advokat eller et inkassoselskap. Det er ikke skjemaplikt når en sender forliksklage, det er imidlertid en del formelle krav til hva den skal inneholde og for dem som gjør dette sporadisk anbefales det derfor å bruke en standard forliksklage.

Krav til å sende en utleggsbegjæring til namsmannen:

Kravet må være forfalt slik at et mislighold har inntrådt. Videre må det foreligge et tvangsgrunnlag og dette må være tvangskraftig. Det skilles mellom alminnelig tvangsgrunnlag og særlig tvangsgrunnlag. Dersom tvangsgrunnlaget er et særlig tvangsgrunnlag eller det er gått mer enn ett år siden det var mulighet til å begjære tvangsfullbyrdelse av et alminnelig tvangsgrunnlag så må det sendes et varsel om tvangsfullbyrdelse med 14 dagers frist før en utleggsbegjæring kan sendes. Manglende varsling medfører at utleggsbegjæring ikke kan sendes og skal således føre til avvising hos namsmannen. Kravet kan naturligvis heller ikke være foreldet.

Tvangsgrunnlagene:

Alminnelige tvangsgrunnlag: Dom (deriblant dom fra forliksrådet), rettsforlik og vedtatt forelegg. Utenlandske dommer vil også normalt fungere som tvangsgrunnlag. Fullstendig oversikt går frem av lov om tvangsfullbyrdelse § 4.1.

Særlige tvangsgrunnlag: De vanligste særlige tvangsgrunnlagene er gjeldsbrev og skriftstykke. Fullstendig oversikt over særlige tvangsgrunnlag for utlegg går frem av lov om tvangsfullbyrdelse § 7.2.

Det som ofte er årsaken til forvirring, er når det sendes utleggsforretning uten forutgående forliksklage i saker hvor det foreligger gjeldsbrev eller skriftstykke i saken. Et gjeldsbrev utstedes typisk i forbindelse med lån fra finansinstitusjon som boliglån, billån, forbrukslån m.m. Et skriftstykke er et dokument som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang. Et typisk skriftstykke kan være en fakturakopi, påkrav, purring eller inkassovarsel som er sendt fra fordringshaveren til skyldner.

Uomtvistede krav må ikke gå via forliksrådet!

Muligheten til å benytte et skriftstykke som tvangsgrunnlag gir kreditor eller inkassoselskapet muligheten til å sende et uomtvistet vanlig pengekrav som f.eks. et fakturakrav direkte til namsmannen for utlegg uten å gå veien om forliksrådet. Muligheten er kun beregnet for uomtvistede krav og dersom kreditor forsøker å inndrive et omtvistet krav på denne måten kan det få følge for saksomkostninger.

Når namsmannen mottar en begjæring om utlegg hvor tvangsgrunnlaget er et skriftstykke skal namsmannen i foreleggelsen av begjæringen til saksøkte (skyldner) oppfordre saksøkte til å ta standpunkt til kravet. Dersom saksøkte gir beskjed til namsmannen om at den har innvendinger mot kravet så skal behandlingen av utleggsforretningen settes i bero og saken skal sendes til behandling i forliksrådet. Dette forutsetter at saksøker i begjæringen har opplyst at slik behandling ønskes, hvis det ikke er gjort skal namsmannen heve saken.

Dersom behandlingen i forliksrådet medfører en dom eller et forlik som medfører en betalingsplikt for saksøkte ovenfor saksøker, så kan saksøker innen en måned etter denne fristen og frist for å overprøve avgjørelsen (ankefrist) løp ut ved begjæring ovenfor namsmannen kreve at utleggsaken fortsetter. Dersom ikke en slik begjæring fremmes innen fristen skal saken avsluttes hos namsmannen og saksøker må eventuelt sende inn en ny begjæring om utlegg. Dersom dette skjer kort tid etter at namsmannen avsluttet saken og ny begjæring med nye omkostninger åpenbart skyldes forsømmelse fra saksøker ved at denne glemte å begjære saken videreført innen den nevnte frist på en måned, så vil vi oppfordre saksøkte til å protestere på disse ekstra omkostningene da det ikke var nødvendige kostnader jf lov om tvangsfullbyrdelse § 3.1. første ledd.

Et skriftstykke kan tvistes etter avholdelsen av en utleggsforretning!

Det svært få skyldnere er klar over er at det aldri er for sent å tviste et skriftstykke selv om det er avhold utleggsforretning i saken. Dette gjelder faktisk også selv om kravet er helt eller delvis betalt så lenge foreldelse ikke har inntrådt og man kan risikere at kreditor må tilbakebetale det aktuelle beløpet. Forklaringen på dette er at en slik sak ikke vil være rettskraftig selv om saken er tvangskraftig. Dersom det er avholdt utleggsforretning mot deg i en slik sak må du selv ta initiativ til å sende saken til forliksrådet eller tingretten for å få kjent kravet ugyldig.

Hvorfor sender kreditor uomtvistede krav til forliksrådet?

Det kan være flere årsaker til at en kreditor eller denne sin prosessfullmektig ønsker å sende en uomtvistet sak til forliksrådet før det sendes utleggsforretning. For det første er det fordelaktig fra kreditors ståsted å få en endelig rettskraftig avgjørelse i en sak og dermed utelukke muligheten som beskrevet i ovenstående avsnitt og videre forsinkelser på grunn av dette. Spesielt i saker der kreditor av ulike årsaker frykter at det vil fremmes innsigelse etter at begjæring om utlegg er sendt kan det være fornuftig å få avklart dette på forhånd. En annen vanlig årsak er dersom rettslig pågang iverksettes kun for å sikre et krav mot foreldelse hvor det er kjent at det er liten mulighet for dekning ved avholdelse av en utleggsforretning. Dette vil da være et rimeligere alternativ (som er i begge parters interesse) hvor foreldelsen blir brutt samtidig som man får en endelig avgjørelse i saken.

Det er viktig å huske at det er helt opp til kreditor å avgjøre om denne ønsker å benytte seg av muligheten til direkte tvangsinndriving av et skriftstykke eller om denne ønsker å gå den tradisjonelle veien via forliksrådet først, selv om det ene alternativet vil påføre saken mer omkostninger.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er en forenkling av problemstillinger rundt temaet da en fullstendig gjennomgang ville bli for omfattende for målgruppen. Vi henviser forøvrig til vår generelle ansvarsfraskrivelse. Vi minner også på om at pengekrav som er sikret med pant følger en egen saksgang i forhold til realisering av pantet.