Hovedårsaken til at folk flest opplever problemer med å bli imøtekommet når de skal forhandle med inkassobyrået om reduksjon av gjeld, er at skyldnere gjør den feilen at de lar inkassobyrået forstå at skyldner sitter på penger eller verdier.

La oss si at du har et krav på kr 80000,- som du ønsker å forhandle ned til kr 50000,-. Du tar da kontakt med inkassobyrået og foreslår kr 50000,- som fullt oppgjør. Sett deg så inn i saksbehandlers situasjon.  Er det ikke sannsynlig at dersom du klarer å hoste opp kr 50000,- så er heller ikke kr 80000,- umulig. Hvorfor skal de da ettergi kr 30000,- hvis du ser bort i fra at de ønsker å være snille med deg?

Du må overbevise saksbehandler at ditt forslag til redusert oppgjør er det beste som er oppnåelig.

For å få saksbehandler eller en kreditor (eier av kravet) til å godta ditt forslag så må du overbevise denne om at ditt forslag er det ikke er sannsynlig at det vil oppnås bedre resultat enn dette i overskuelig fremtid. Du må rett og slett overbevise dem om at dette er din eneste reelle mulighet til noen gang å betale kravet.

Hvordan overbeviser du dem således om dette? Du må klare å formidle at dette er en engangsmulighet du har fått og at alternativet er at du søker gjeldsordning, noe som er den eneste trusselen kreditor har for at kravet skal falle bort. For at dette skal være troverdig bør du faktisk ha et såpass stort gjeldsproblem at det er sannsynlig at en begjæring om gjeldsordning faktisk vil gå gjennom.

Samtidig må du ha en troverdig historie om hvor pengene som skal innfri kravet skal komme fra, samt det faktum at pengene kommer forutsetter at løsningen godtas. Det kan for eksempel være at du har fått innvilget en søknad om refinansiering på et bestemt beløp og at refinansieringen forutsetter at gjelden reduseres betydelig.

En annen løsning er å formidle at familie eller venner har tilbudt seg å hjelpe, enten ved gave, privat lån eller forskudd på arv. Dette under forutsetning at beløpet de er villige til å fremskaffe er tilstrekkelig til å løse ditt gjeldsproblem og at all gjeld utover dette skal bli slettet.

Du må aldri fortelle at du har penger på konto når du forhandler med kreditorer!

Det dummeste du kan gjøre er å formidle til inkassobyrå eller kreditor at du har penger på konto eller at verdier er i din besittelse på en eller annen måte. Dette er den sikreste fremgangsmåten for å bli tatt på sengen av inkassobyrået.

En kynisk og oppegående (sett fra kreditorperspektiv) saksbehandler vil i en slik situasjon med en gang iverksette tiltak for å sikre seg disse verdiene. Dette betyr at utleggsbegjæring vil bli sendt på dagen hvor det spesifikt bes om pant i de verdiene du har opplyst å være i besittelse av. De vil gjerne fortsette dialogen med deg og late som om de er interessert i ditt løsningsforslag rett og slett så du ikke skal kjenne lusa på gangen. Samtidig så holder de døren på gløtt dersom de ikke skulle lykkes i å snappe de aktuelle verdiene foran nesen på deg.

Jo høyere rentesats jo vanskeligere å forhandle

Man skulle normalt tro at en høy rentesats samt det at en stor del av kravet gjelder renter er et godt utgangspunkt for å forhandle om reduksjon av gjelden. Dette kan gjelde dersom du skylder penger til en liten kreditor som ønsker så raskt som mulig på konto av likviditetsmessig hensyn. For disse er det viktigst å få innfridd det opprinnelige kravet og drive sin forretning uforstyrret videre.

Problemet i dagens samfunn er at nesten all gammel gjeld gjelder gamle krav fra finansbransjen og i stadig større grad er dette relatert til forbrukslån og kredittkortgjeld. Det som skjer med nesten all slik gjeld er at det i løpet av 2-3 år fra misligholdet oppstod, nesten garantert er solgt til store konsern som har spesialisert seg på kjøp av «råtten gjeld».

Dette er profesjonelle aktører som ser på en portefølje med tusenvis av gjeldskrav som en enhet og velger strategier for å få mest mulig ut av porteføljen over lang tidsperiode. Store aktører i dette markedet er Kredinor Finans AS, Lindorff Obligations AS og Svea Finans NUF, ikke tilfeldigvis i samme konsern med inkassoselskapene Lindorff AS, Kredinor SA og Svea Finans AS.

Problemet med gammel gjeld knyttet til kredittkort og forbrukslån er at slike krav har en skyhøy rentesats. Vi tør påstå at den gjennomsnittlige rentesatsen ligger på anslagsvis 25 % på hovedkravet. Så hvorfor er ikke dette et godt utgangspunkt når du forhandler om reduksjon av gjelden?

Når et krav tas over av en oppkjøper så har det gjerne påløpt så mye renter allerede at dette utgjør halve kravet. Dette betyr ikke at rentene vil stoppe å løpe. For hvert fjerde år som går med en rentesats på 25 % av hovedkravet, så har det påløpt nye renter tilsvarende hele det opprinnelig kravet (hovedstolen).

Dette betyr at dersom det ikke skjer noe på 8 år så vil et 4 år gammelt krav som var kr 100000,- på oppkjøpstidspunktet, hvor fordelingen på oppkjøpstidspunktet var kr 50000,- på hovedstol og kr 50000,- i renter, ha økt til kr 200000,-.  Dersom det går enda lengre tid enn dette så vil kravet bare øke enda mer.
 

 
Det som skjer når du ringer inkassobyrået når kravet er på kr 100000,- og tilbyr kr 50000,- som et engangsoppgjør (noe som tross alt ikke er veldig urimelig da hele hovedkravet blir dekket) så vil ikke dette bare veies opp mot hvor stor sjanse det er for innfrielse i løpet nær fremtid. Det vil bli vurdert opp mot hvor statistisk sannsynlig det er at du vil klare å innfri kravet en eller annen gang i livet før du dør samt hvor mye kravet vil vokse i mellomtiden.

Selv om denne muligheten bare vurderes som 50% sannsynlig så vil det uansett være mye mer lønnsomt (på grunn av løpende renter) å ikke godta ditt løsningsforslag så lenge den oppkjøpte porteføljen ses på som en helhetlig langsiktig investering, noe som er realiteten i forhold til oppkjøpt gjeld.

Hvis du tar utgangspunkt i diagrammet over og ser for deg at oppkjøpsselskapet sier nei til 7 tilsvarende løsningsforslag i 2019.  Vi ser da for oss i utgangspunktet 7 identiske krav når det kommer til alder, størrelse og betingelser. Dersom kun ett av disse 7 kravene innfris med fullt oppgjør etter år 2038 så vil dette kravet alene utgjøre mer i kroner og øre enn å godta et redusert oppgjør på alle 7 kravene i 2019.

Jo yngre du er jo vanskeligere er det å forhandle.

Dersom du er gjeldsslave i en alder av 70 år uten eiendeler og kun har minstepensjon som ikke er tilstrekkelig til å gi kreditorer dekning ved en utleggsforretning så har du ingen fremtidsutsikter til å kunne dekke din gjeld. Dette er dermed et svært godt utgangspunkt for å forhandle om betydelig reduksjon av gjeld. Dessverre er dette også en situasjon hvor det er svært vanskelig å finne penger til et redusert oppgjør.

Dersom du er 25 år og har mye gjeld så er det svært sannsynlig at du i løpet av livet vil komme økonomisk ovenpå igjen og dermed kan innfri gammel gjeld. Dessuten vil du i så ung alder sannsynligvis en eller flere ganger i løpet av livet motta arv. En kynisk saksbehandler vil dermed være svært lite imøtekommende når det kommer til spørsmål om reduksjon av gjeld mot et engangsoppgjør.

Den eneste reelle muligheten til å få eier av gjelden (oppkjøpsselskapet) til å innvilge betydelig reduksjon av kravet i det siste eksempelet for en 25 åring, er å overbevise om at personen har et så betydelig stort gjeldsproblem at det eneste alternativet er å søke gjeldsordning. En gjeldsordning vil i praksis nesten alltid føre til at hele eller store deler av kravet vil falle bort når gjeldsordningsperioden er over.

For folk flest lønner det seg å få hjelp

Det er vanskelig å forhandle med kreditorer om reduksjon av gjeld. Man får inntrykk av det motsatte når man prater med folk og leser litt på internett. Alle vil jo ha penger på bok så fort som mulig. «En fugl i hånden er bedre enn ti på taket» brukes jo ofte som et argument.

Dessverre så tenker ikke profesjonelle og kyniske oppkjøpere slik. De ser på kjøpte porteføljer som en langtidsinvestering som de skal melke mest mulig penger ut av i mange tiår fremover. På grunn av dette så trenger folk flest å få hjelp av profesjonelle aktører for å få redusert gjelden. Dette er når du har mulighet til å tilby noe mot reduksjon av det resterende.

Dersom det er snakk om refinansiering hvor du får innvilget et lån som er nok til å innfri deler av din gjeld så bør du få hjelp i forhandlingene av dem som gir deg dette refinansieringslånet eller dem som har formidlet det til deg. Spesielt de som formidler dette til deg vil kun få provisjon dersom lånet blir utbetalt noe som igjen medfører at kreditorene har gått med på å redusere gjelden. Slike formidlere kan være forskjellige varianter av gjeldsrådgiver og mer ene låneformidlere.

Dersom du får hjelp av familie til å innfri gjelden så er det mer fornuftig at du får hjelp av de som tilbyr å hjelpe deg eller av en advokat. Dette vil fremstå som mye mer troverdig og viser samtidig at løsningsforslaget som fremmes ikke er ønskedrøm fra din side men et reelt alternativ.

Uansett er det igjen det samme som gjelder i forhandlingene. Nemlig å formidle at dette er en engangsmulighet for kreditorene til å få noen penger fra deg.