Inkassoguiden har gode besøkstall, spesielt på hverdager. Fridager og helligdager har for vår del historisk vært ensbetydende med lave besøkstall og liten interesse for inkassorelaterte spørsmål.

Denne trenden har vi sett en endring på i det siste. På 17.mai i 2019 hadde vi enorm pågang fra besøkende innom sidene våre og vi fikk faktisk en ny besøksrekord, aldri før har så mange søkt hjelpt på en offentlig fridag. Så og si alle disse søkte opp artikler om hjelp til inkasso og gjeldsrelaterte spørsmål. Slik skal det ikke være på nasjonaldagen vår!

17.mai skal være en dag fri for bekymringer.

Det skal sies at inkassobransjen ikke alene kan ta på seg skylden, for at skyldnere ikke klarer å slå av bekymringsbryteren når 17. mai kommer. De har likevel en viktig medvirkende rolle, til at den økonomiske situasjonen til svært mange mennesker i Norge har blitt så alvorlig at disse ikke klarer å legge bort sine økonomiske bekymringer på selveste grunnlovsdagen.

Forskjellen på inkassoguiden og mange andre selvhjelpssider og artikler på internett, er at mesteparten av våre lesere søker etter svar på spørsmål relatert til enkeltsaker som pågår akkurat nå. Veldig ofte ser vi at spørsmål som sendes oss, og artikler som leses mest, har en naturlig relasjon til et brev som nylig har ramlet ned i postkassen. Vi tør således å påstå at mesteparten av våre besøkende på 17. mai var et resultat av nylig inkassopågang.

Når du bruker en dag som 17. mai, eller andre høytidsdager som forbindes med fest og moro, til å søke hjelp til gjelds og inkassoproblemer så er situasjonen gjerne veldig prekær. Dette er mennesker som er presset til det ytterste og med beviselig stor risiko for selvmord. Spørsmålet er da, hvordan kan vårt fantastiske norske samfunn, som vi liker så godt å skryte av at er verdens beste land å bo i, samtidig ha så mange desperate mennesker?

Inkassoguiden er en ledende aktør innen inkassorelaterte spørsmål, men er langt i fra den eneste aktøren på internett som gir svar på relevante inkassorelaterte spørsmål. Det er således liten tvil om at disse personene bare er en liten brøkdel, av det totale antall mennesker som søkte etter hjelp til inkassoproblemer på 17. mai.

Lovendringer må komme fort og må medføre store omveltninger.

Politikerne har begynt å se hvor galt det er i den norske inkassobransjen, en bransje som tjener store penger på inkasso mot dem svakeste i samfunnet. Fortjenestene er store, selv om det aller meste gjemmes bort i overskudd i forbrukslånsbanker, morsselskap, oppkjøpsselskap og andre varianter av foretak i samme konsern.

Det er blant annet satt ned et eget utvalg som skal se på inkassolovgivningen for å tilpasse denne til tiden vi lever i. Selv om loven bare er ca. 30 år gammel så har det skjedd enorme endringer i samfunnet i løpet av denne tiden. Dette i form av enorm vekst i kredittgivning samtidig med at inkassobransjen har hatt mulighet til enorme effektiviseringstiltak, som følge av den teknologiske utviklingen.

Når inkassosalærene som beregnes er fastsatt i egen forskrift, en forskrift som ikke tar høyde for den faktiske jobben som legges ned i saken, så blir det hele veldig galt når satsene ble utformet på en tid hvor det meste av inkassojobben ble gjort manuelt. Ja, det er gjort noen mindre justeringer underveis til fordel til skyldner men dette står langt i fra i stil med utviklingen ellers.

Følgende endringer må komme for å få vesentlige endringer:

• Inkassosalærene må betydelig ned og må stå i stil med den jobben som det er normalt å utføre på en sak. Det bør ikke være nødvendig å ta mer enn det kreditor selv kan beregne ved egeninkasso, nemlig kr 210,-, eller kr 350,- til sammen, inkludert 2 purregebyr. Jobben er den samme.

• Det må innføres en maksimalrente på forbrukslån, kredittkort og andre kreditter. Vi har foreslått forsinkelsesrentesatsen som er styringsrenten med et tillegg på 7 prosentpoeng som en fornuftig maksimalsats.

• Skrivegebyret må fjernes. Dette tilsvarer ett rettsgebyr, som inkassobyrået kan beregne hver gang de igangsetter et rettslig skritt som forliksklage eller utleggsforretning. Skrivegebyret er et av de viktigste kostnadsdrivende tiltaket og er i tillegg motivasjonsdrivende for inkassobyrået. Dermed igangsettes det rettslige skritt, som de ellers ikke ville igangsatt, kun for å pålegge saken mest mulig omkostninger før innfrielse.

• Livsoppholdssatsene ved gjeldsordning og utleggstrekk i lønn eller trygd er ikke verdige i et land som liker å kalle seg verdens beste land å bo i og samtidig er et av verdens rikeste og dyreste land å bo i. En oppjustering på 15 -20 prosent i forhold til dagens nivå vil være riktig og vil samsvare med det som ble benyttet frem til 2014, før satsene for livsopphold ble fastsatt i egen forskrift.

• Det må innføres store begrensninger i forhold til muligheten til tvangssalg av bolig når denne faktisk benyttes til bolig for skyldner og denne sin familie.

• Offentlige gebyrer ved avholdelse av utleggsforretning bør gå ned og prosessen bør effektiviseres. Prosessen kan effektiviseres og gjøres bedre for alle parter, ved å sentralisere oppgaven ved å legge det et kompetent organ som statens innkrevingssentral.

Vi har tidligere skrevet en egen artikkel om hvilke lovendringer som vi mener er vesentlige for å få en bedre inkassohverdag. Mye av ovenstående går igjen men er bedre spesifisert og flere punkter er tatt med der.

Media og politikerne har for alvor fått opp øynene for de problematiske forbrukslånene som har tatt helt av. Daglig kommer det nye sjokkerende nyheter om personer som får innvilget forbrukslån selv om betjeningsevnen ikke er tilstede. Et eksempel er saken om Leslie Henriksen som ikke fikk innvilget boliglån men samtidig fikk tilbud om et forbrukslån.

Det er mye som tyder på at forbrukslånsbankene holder på å gå på en alvorlig smell og forbrukslånsmarkedet har sett sine beste dager. Dette hjelper de hundretusener som allerede slitter med forbrukslån og kredittkort som de ikke klarer å betjene. Det eneste som hjelper disse er endringer i inkassolovgivningen og naturlig tilhørende lovverk som omfatter endringer som vi har nevnt over.