Ingen regel uten unntak, det gjelder også for temaet i denne artikkelen. Likevel vil vi som en tommelfingerregel anbefale våre lesere om å gi inkassobyrået minst mulig informasjon om sine private forhold, spesielt forhold som omfatter din privatøkonomi.

Fakta er at dersom du en eller annen gang i en telefonsamtale med et inkassobyrå for eksempel har nevnt at du før eller siden vil motta en betydelig arv, så kan du føle deg sikker på at dette er notert av den du pratet med. Dette medfører også dersom du har nevnt dette i en bisetning til en telefonkonsulent som ringte deg opp for 5 år siden, så kan du ære rimelig sikker på at dette står notert på dine saker den dag i dag.

Hvorfor er dette så et problem? Jo, dersom du nå 5 år senere fremmer et forslag om minnelig løsning som medfører reduksjon av gjeld, et forslag som normalt ville blitt godtatt, så kan du risikere at dette gamle notatet på saken får en overivrig saksbehandler til å motsette seg forslaget.

Du har jo opplyst at du før eller siden vil motta arv, denne overivrige saksbehandleren vil da tenke at siden du ennå ikke har gjort opp saken så er denne arven nært forestående. Dermed tenker denne saksbehandleren at det er mye mer penger å hente på å bare la saken stå, og dermed fortsette og forrente seg, da du før eller siden vil få penger til å gjøre opp hele gjelden.

Du vil normalt heller ikke få opplyst at dette er årsaken til avslaget, slik at du kan oppklare misforståelser slik som at arven allerede er utdelt og den var mye mindre enn ventet. Inkassobyrået vil nemlig aldri fortelle deg at dette er et notat på dine saker.

Det som du oppfatter som ubetydelige opplysninger kan mistolkes og få stor betydning i videre saksgang.

La oss si at du tidlig i fasen av dine gjeldsproblemer, gjerne i forbindelse med din første inkassosak, ønsker å kjøpe deg litt tid og smører på litt på en historie. Du forteller at du har en stor arv rett rundt hjørnet, eller vil få en større sum tilgjengelig på annen måte i løpet av kort tid og lager en historie rundt dette.

Eventuelt kan du ha fortalt en sann historie, men overdrevet litt. Du kan ha lagt ut om at du har en verdifull frimerkesamling eller myntsamling, og har forklart at du trenger litt tid på å selge deler av dette til å innfri kravet.

Dette som for deg er en liten uskyldig hvit løgn for å kjøpe deg litt tid, gjerne for i beste mening finne en løsning som er til det beste for alle parter, kan føre til problemer senere for deg. Dette komme til å bli notert på saken og kan brukes mot deg senere.

Når inkassobyrået senere mister tålmodigheten fordi din betaling uteblir, så vil de etter hvert begjære utlegg. Du kan være sikker på at denne frimerke og myntsamlingen på dette tidspunktet ikke er glemt. De vil da spesifikt be namsmannen om å ta pant i denne samlingen, noe som medfører ubehageligheter på flere områder.

For det første vil dette ofte medføre at namsmannen oppsøker deg på bopel for å sikre denne samlingen, ved å ta ett utleggspant i form av et såkalt håndpant (at de oppbevarer den i påvente av begjæring om tvangssalg). Normalt vil utleggsforretning avholdes ved en såkalt kontorforretning på namsmannens kontor.

For det første kan du dermed risikere at samlingen selges til langt under markedspris. Andre konsekvenser kan være at dersom samlingen ikke finnes (selv om den aldri har eksistert), eventuelt er mye mindre verdifull enn forespeilet, så kan dette brukes mot deg på flere måter. Du kan bli beskylt for å unndra midler fra kreditorene, eller at namsmannen saumfarer huset ditt etter disse verdiene. Vi poengterer at en slik saumfaring er svært sjeldent, men kan likevel skje, spesielt dersom de er på jakt etter bestemte verdier de er overbevist om at du har.

Selv om det skal svært mye til for å gjøre noe straffbart her, spesielt når det er påstand mot påstand, så vil det medføre at det skapes mistillit mellom deg, namsmannen og inkassobyrået. Dette er aldri et godt utgangspunkt senere.

Prat dine verdier ned, ikke opp.

Det er lett å la seg friste til å prate sin økonomiske sitasjon opp, og dermed gi inntrykk av at din økonomiske situasjon er bedre enn den er. Dette er en feil mange gjør spesielt når gjeldsproblemer begynner og korthuset er i ferd med å falle sammen.

Da har man gjerne fortsatt troen på at dette løser seg, samtidig som man ikke har mye erfaring med inkasso og inkassobyråenes tankegang. Ved å pynte på fasaden tror man da at man kjøper seg nødvendig tid til å få ryddet opp, veldig ofte hjelper ikke dette og har motsatt effekt.

Ikke skryt opp verdien på hus og bil, spesielt ikke dersom dette ikke er reelt, men fortell heller om alt det forestående vedlikeholdet som er nødvendig. Jo lavere antatt verdi, jo mindre mulighet for at et inkassobyrå med utleggspant senere forsøker seg med tvangssalg.

Samtidig er det mindre mulighet til å få til gode løsninger med inkassobyråene, dersom de tror din økonomiske situasjon er bedre enn den faktisk er. Med andre ord lager du bare fremtidige problemer for deg selv ved å skryte opp reell verdi på dine formuesgoder.

Det samme gjelder din helsesituasjon og antatt fremtidige arbeidsevne.

På samme måte som du ikke skal prate opp dine verdier, så skal du heller ikke prate opp din helsesituasjon og fremtidige arbeidsevne.

Dersom din lege har foreslått at du søker uføretrygd, men din stolthet gjør at du kreker deg opp på jobb hver dag, så er det dette du deler med inkassobyrået dersom du først skal dele slike personlige forhold rundt dette med dem.

Det beste er å holde slik informasjon for seg selv helt frem til du finner det formålstjenlig å dele det. Da gjør du det for å oppnå et konkret poeng eller som et pressmiddel for å få gjennom en avtale.

Tilfellet ditt kan som nevnt være at du kreker deg på jobb hver morgen og har fått anbefaling av legen din om uføretrygd. Samtidig kan din arbeidsgiver være uvitende om hvor dårlig din helsesituasjon er, og har tilbudt deg en forfremmelse med høyere lønn.

Stoltheten i de fleste mennesker fungerer da slik at man gjerne har lyst til å fortelle at man er tilbudt forfremmelse, noe som er helt forståelig. Dette er imidlertid sjeldent lurt i dialogen med inkassobyrået.

Det er i så fall mye bedre å fortelle at du er kvalifisert til uføretrygd, men velger likevel å stå i jobb fordi du har et sterkt ønske om å gjøre opp for deg. Samtidig opplyser du at du vil gjøre alt du kan for å fortsette å stå i jobb, så lenge inkassobyrået behandler deg med respekt og vilje til fornuftige løsninger.

Men tilbake til utgangspunktet. Det beste er å holde mest mulig av slik informasjon for deg selv så lenge som mulig, og først dele dette når du tror du har noe å hente på å gjøre det.

Ikke del slik informasjon flittig med en vilkårlig telefonkonsulent som har dette som ekstrajobb ved siden av studier, og som ringer deg tidlig i prosessen for å få til en avdragsordning med deg.

Denne har gjerne et hovedformål, nemlig å få til en avdragsordning på over 4 avdrag slik at det kan legges til ytterligere omkostninger på saken. Informasjon du ukritisk deler med denne personen blir likevel notert på saken og blir lagret i lang tid, mye lenger enn du tror.

Legg ned telefonforbud og krev skriftlig dialog.

Det er for svært mange mye enklere å ta en telefonsamtale enn å sende en e-post til inkassobyrået. Uansett om du gjør dette uoppfordret, så vil inkassobyrået nesten alltid komme deg i forkjøpet og ringe deg tidlig i inkassoprosessen, samt fortsetter med jevnlige oppringninger helt til saken er oppgjort.

Enkelte saksbehandlere som ringer, spesielt på eldre saker, er veldig flinke på å lure ut informasjon av skyldner i løpet av samtalen. Igjen spilles det på det naturlige i mennesket, nemlig behovet for å være høflig og svare ordentlig på spørsmål man blir stilt. Man vil i tillegg gjerne holde samtalen gående og deler gjerne mer enn man bør.

Det er en enkel løsning på dette, noe som også gjør hverdagen som skyldner mindre ubehagelig. Du har nemlig rett til å legge ned telefonforbud og kreve skriftlig dialog. Da sliper du belastningen med ubehagelige oppringninger i tide og utide, og samtidig deler du ikke private opplysninger i et ukritisk øyeblikk.

Dette gjør du enkelt ved å sende en e-post til inkassobyrået og opplyse at du opplever telefonoppringninger som svært ubehagelig, og dermed kun vil ha skriftlig dialog i saken fremover. Dette må du gjøre på hver enkelt sak når du mottar sakens første betalingsoppfordring, men det skal være tilstrekkelig å gjøre det kun en gang på hver enkelt sak.

Enkelte personopplysninger får du aldri innsyn i.

Som en hovedregel har du innsynsrett i de personopplysninger inkassobyrået har registrert mot deg, men det finnes unntak. Et vesentlig unntak er at du ikke har rett i innsyn i opplysninger som er en del av den interne saksforberedelsen (personopplysningsloven § 16- bokstav e).

Dette unntaket forutsetter ifølge denne nevnte lovbestemmelsen at personopplysningene «utelukkende finnes i tekst som er utarbeidet for intern saksforberedelse, og som heller ikke er utlevert til andre, så langt det er nødvendig å nekte innsyn for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser».

Dette bruker inkassobyråene for alt det er verdt, og vi ser at det i stor benyttes som en begrunnelse for å nekte fullt innsyn i alle historiske saknotater. Vi mistenker også at det benyttes på samme måte for å unnlate å slette opplysninger, opplysninger som ellers skulle slettes etter samme lov.

Et annet interessant tema er at denne bestemmelsen i personopplysningsloven ikke samsvarer med EU sin personvernforordning, noe som igjen stiller mange interessante spørsmål vedrørende lovligheten av denne praksisen.

Vi gå imidlertid ikke inn på denne problemstillingen videre da det foreløpig er for omfattende og uavklart, men kan være interessant for enkelte som vil gå dypere inn i dette.