Den 6.april 2020 kom regjerningen med et hasteforslag til inkassoloven med høringsfrist 17. april. Forslaget medfører en halvering av alle purregebyr, halvering av inkassosalær på saker med hovedstol under kr 2500,-, samt halvering av det såkalte skrivegebyret inkassobyrået kan kreve når de igangsetter rettslige skritt.

I tillegg ble det foreslått 20 % reduksjon i salær på saker med hovedstol på et beløp mellom kr 2500,- og kr 50000,-, samt 10 % reduksjon på saker større enn dette. Utover dette ble det foreslått enkelte mindre endringer.

Frem til dette forslaget ble fremlagt så var den norske inkassobransjen nærmest uberørt av koronakrisen. Ja, antall nye inkassosaker ble midlertidig redusert siden en del oppdragsgiverne holdt stengt, og noen færre innbetalinger ble mottatt siden mange skyldnere var rammet av økt økonomisk usikkerhet, men samtidig vet bransjen veldig godt at dette er en kortvarig negativ effekt som vil bli fulgt opp av enorm vekst i antall saker og økte salærer på saker som har blitt liggende uoppgjort.

Når regjeringen fremmet forslag om hasteendringer i inkassoloven, som vil påvirke bransjen betydelig dersom det går gjennom, så gikk naturligvis alle alarmer i Inkasso Norge. De fleste aktørene har klart å holde seg rolig og la sine organisasjoner svare på vegne av sin bransje, men selvfølgelig er det noen som er så desperate at de slenger inn sine egne høringssvar. Når dette blir gjort nærmest i affekt og med tidspress, så blir ikke alltid alt like gjennomtenkt og kan fort virke avslørende i stedet for å fremme deres synspunkter.

Vi har funnet mange gullkorn i høringssvarene fra den delen av inkasso Norge som er imot denne betydelige endringen i inkassoloven. Dette er ikke bare svar fra inkassobyrå, men også fra programvareleverandører, offentlige innkrevere og andre private og offentlige aktører som vil beskytte sine kunder og sine interesser.

Selv om sitatene er ordrett gjenfortalt, så er det ryddig fra vår side å opplyse at de er tatt ut ifra en større sammenheng. Likevel tør vi påstå at det er veldig beskrivende for holdningene til disse aktørene.

Contado AS (fremmedinkassoforetak)

I sitt høringssvar skriver dette mellomstore norske inkassobyrået følgende:

"De fleste sakene vi mottar starter vi med purring eller inkassovarsel. I våre øyne så er det

det allmen oppfatning at det er minst jobb med en sak tidlig i prosessen og mest jobb sent i

inkassoprosessen. Vår erfarer det stikk motsatte.

 

Det er ofte når purring eller inkassovarsel blir sendt at skyldner tar kontakt. Ofte er det

innsigelser til faktura som skal behandles og ivaretas med respekt og iht lovverk. Trekker

man fra porto, lønnskostnad og IT og transaksjonsgebyrer (hos bank) så går man per dags

dato i tap på saker som er på førinkasso."

Vår kommentar: Endelig en innrømmelse fra inkassobransjen som bekrefter det vi alltid har påpekt. Det er ikke nemlig ikke noe dyrere å sende ut betalingsoppfordring eller senere inkassobrev, enn det er å sende ut purring og inkassovarsel. I tillegg bekrefter de at det faktisk er mindre jobb med disse sakene. Hele dagens salærmodell kan med andre ord avskaffes.

Vi må også påpeke at innsigelser normalt ikke kommer ut ifra intet. I de aller fleste tilfeller er dette gode og saklige protester mot et krav som er helt eller delvis feil. Uriktige krav har ikke noe hos et inkassoselskap å gjøre i utgangspunktet, og gir uansett ikke rett til hverken purregebyr eller inkassosalær uavhengig av størrelsen på dette.

En kreditor med gode og ryddige rutiner skaper særdeles få innsigelser. Her må Contado jobbe mot sine oppdragsgivere som sender over uriktige krav, og ikke angripe satsene på purregebyrene.

Concent AS (programvareleverandør til inkassobransjen):

I sitt høringssvar skriver denne programvareleverandøreren følgende:

"I høringsnotatet til ny inkassolov datert 6. april 2020 er det foreslått lovendringer som vil kreve endringer i programkode.

En endring av programkode vil kreve en tidsperiode med programmering - etterfulgt av en tidsperiode med test og pilot for å sikre nødvendig kvalitet i leveransen. Etter dette følger en installasjonsperiode hvor samtlige kunder må oppgraderes til siste versjon. Vi anbefaler at det settes av minimum 12 uker til denne prosessen for å sikre etterlevelse av IKT forskriften."

Vår kommentar: Alvorlig talt. Det er snakk om en halvering av konkrete satser. Dette er helt grunnleggende innstillinger som åpenbart bør kunne justeres av sluttbrukeren (inkassobyrået) uten noen form for programvareendringer. Dersom det likevel skulle kreve programvareendringer, så bør det kunne gjøres på dagen.

Hvis Concent AS sitt program er bygget opp på en så håpløs måte, at dette krever nærmest en restrukturering av hele programvaren, så får dette være et problem som hviler på dem og kundene deres som har valgt en så håpløs programvareleverandør.

Etter vårt skjønn tyder alt på at Concent kun er ute etter å smiske med sine kunder, ved å hjelpe dem til å kjøpe seg litt ekstra tid før den uunngåelige reduksjonen kommer.

Finans Norge (finansnæringens hovedorganisasjon):

I sitt høringssvar skriver representanten for norske inkassobyråers største kunder (samt den bransjen som tjener enormt på aggressiv innkreving av bl.a. forbrukslån og kredittkortgjeld) følgende:

"En reduksjon som foreslått vil gå ut over de mest sårbare skyldnerne. Forslaget vil medføre at inkassoselskapene umiddelbart må kutte kostnader og avvikle manuell oppfølging, call-sentre osv. Dette vil skje samtidig som flere skyldnere nettopp vil ha behov for slik bistand. I tillegg til flere arbeidsledige, vil en slik omlegging føre til at uoppgjorte krav sendes til utlegg på et tidligere stadium enn i dag. Resultatet vil også kunne bety at flere personer får betalingsanmerkninger og utelukkes fra å kjøpe varer og tjenester på kreditt, som normale telefonabonnementer, kredittkort mv."

Vår kommentar: Ingen skyldnere vil savne aggressiv pågang via telefon i tid og utid fra inkassobyrået. Dette bidrar kun til å bryte skyldner ned, og fører til lite positivt.

Når skyldner er klar til å diskutere kravet eller komme til en løsning, så tar denne kontakt med inkassobyrået på eget initiativ. Da er inkassobyrået pliktig til å svare på henvendelsen i henhold til god inkassoskikk. Dersom de ikke klarer dette har de intet annet valg enn å avvikle virksomheten. I så fall ingen krise, mange står klar til å ta over.

Inkassobransjen bidrar svært lite til verdiskapning. Det er en destruktiv bransje med profitt som eneste formål, og samfunnet bør ha som et mål at bransjen er så liten som mulig. Jo færre som lever av andres elendighet, jo bedre for samfunnet.

Arbeidsledighet i bransjen er i den store sammenheng en fordel for samfunnet, selv om det i en kort overgangsperiode kan føles alvorlig for de enkeltindivider det gjelder. Som tidligere inkassomedarbeider kan undertegnede opplyse at det finnes mye annet å jobbe med, som både er mer trivelig og givende.

Melin Medical AS (morselskap til Melin Collectors AS og Credicare AS):

Melin Collectors AS og Credicare AS er blant de større inkassobyråene i Norge etter Lindorff og Kredinor, og har spesialisert seg på inndriving av småkrav fra helsesektoren (inkludert sykehus og fastleger), samt treningssentre.

Disse har de siste årene drevet med enormt overskudd og tisser selvsagt litt i buksen av disse tiltakene, som ved første øyekast vil medføre nær en halvering av alle inntekter over natten. Da blir det moro å lese hvordan de kanaliserer denne frustrasjonen gjennom sitt høringssvar:

"Vi, Melin Group, har sterke innvendinger til forslaget i høringsnotatet. Forslaget tar ikke nok hensyn til at innfordring er et håndverk som krever at mennesker snakker med mennesker for å finne gode løsninger. Det vises liten forståelse for de konsekvenser forslaget vil ha for debitor, kreditor og inkassoselskapene."

Vår kommentar: En kort oppfordring til Melin. Vi oppfordrer dere til å finne frem skyldnere som føler de har opplevd stor forståelse fra deres medarbeidere. Om dere lykkes med dette, så tør vi påstå at vi skal fremskaffe hundre personer som mener det motsatte for hver person dere fremskaffer.

"Det ligger implisitte antakelser i forslaget om at inkassotjenester er noe som kan standardiseres, automatiseres og digitaliseres i langt større grad enn hva realiteten tilsier. Bransjen kan over tid jobbe frem mer effektive og mindre ressurskrevende metodikk, men det må gis tid og anledning til å gjøre omstilling og konsolidering."

Vår kommentar: Kan dere med hånden på hjertet påstå at det i det hele tatt er en eneste saksbehandler som har sett på kravet før det dumper ned en betalingsoppfordring med kr 437,50 i inkassosalær i postkassen til skyldner?

Dette på et krav som opprinnelig var på en hundrelapp eller to og om forfalt for kun en måned siden. Vi vet at en slik manuell kontroll ikke skjer, muligens stikkprøver, men ikke kom og si at prosessen i det store og det hele allerede er automatisert.

Melins kommentar til halvering av skrivesalæret:

"For å kunne foreta en grundig vurdering av hvorvidt rettslig pågang skal iverksettes kreves det bruk av ressurser. Det er ikke tilstrekkelig å basere seg på automatiserte maskinelle prosesser for dette, noe også lovgiver og Finanstilsynet gjentatte ganger har uttalt.

I tillegg til kostnader forbundet med å innhente nødvendige data fra kredittopplysningsbyrå, må det gjøres manuell vurdering av den enkelte sak. Det er viktig å ikke undervurdere viktigheten av saksbehandling på dette nivået. Kravet til manuell vurdering er forankret i prinsippet om god inkassoskikk.

Vi er innstilt på å redusere omfanget av tvangsfullbyrdelse. Dette oppnås imidlertid ikke ved å redusere skrivesalæret."

Vår kommentar: Skrivesalæret skal ikke dekke omkostningene dere har med å vurdere om dere skal iverksette rettslige skritt, det er en del av den utenrettslige prosessen som inkassosalæret skal dekke. Skrivegebyret skal dekke omkostningene med å utarbeide det rettslige dokumentet etter at en slik beslutning er tatt. Dette vet dere like godt som oss at i praksis allerede er en mer eller mindre helautomatisert prosess.

"Gitt en beslutning om langt lavere salærer vil det være mindre anledning til å gjennomføre god saksbehandling i løpet av den utenrettslige inndrivningen. Vi vil måtte redusere antall ansatte dramatisk og hardt prioritere hvilke saker som kan være gjenstand for å kunne løses i minnelighet på tidlige stadier. Dette vil medføre økt anvendelse av rettslig pågang med mindre individuell vurdering og økt trykk på namsmannsapparatet."

Vår kommentar: Svada igjen. Når både salæret og skrivegebyret er halvert, så halveres også gevinsten deres ved vellykket tvangsfullbyrdelse. Ergo så må dere være mer forsiktige og sparsommelige med rettslige tiltak, all den tid dere eller deres oppdragsgiver må ta risikoen for omkostningene til rettsapparatet frem til saken eventuelt blir oppgjort.

"Det blir mindre tid til å være i dialog med debitorer som trenger vår hjelp til å finne gode løsninger.

Årlig håndterer vi 340.000 innkomne telefoner fra debitorer og 150.000 epost. Dette krever god håndtering, tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Vi kan ikke på kort sikt automatisere oss bort fra disse volumene. Vi er opptatt av å kunne tilby gode løsninger for debitorer og gir 42.000 avdragsavtaler og 90.000 kortere utsettelser i løpet av et år. I enkelte saker gir vi tilbud om reduserte oppgjør, som ble gjort for 62.000 saker i fjor. Denne type fleksibilitet vil ikke la seg gjøre ved dramatiske salærkutt.

Våre krav er i all hovedsak på kr. 200,- til kr. 500,-. Dette er små krav som krever god kunnskap å håndtere. Det stilles krav til dokumentasjon og innsikt."

Vår kommentar: Melin sine saker stammer i all hovedsak fra to bransjer, helse og treningssentre hvor nesten alt er småkrav på kr 200,- til kr 500,- ifølge dem selv. Slike småkrav, hvor opphavet til kravet er nesten likt på alle saker, er det absolutt enkleste å saksbehandle og håndtere henvendelser på.

En relativt fersk saksbehandler (hvis dere i det hele omtaler dem som sitter å svare på slike førstelinjehenvendelser for dette) klarer fint å svare på mellom 50 og 100 henvendelser om dagen, uavhengig om det er telefon eller e-post.

Hvis kravene er rettmessige (noe de skal være når de sendes til inkasso), så vil det store flertallet av henvendelser dreie seg om avdragsordninger (mulighet for Melin til å legge på skyhøyt avdragsgebyr) og kortere betalingsutsettelser.

La oss si at i gjennomsnitt svarer hver «saksbehandler» på 75 henvendelser om dagen (sum av e-post og telefoner). Med 230 arbeidsdager i året blir dette 17250 henvendelser som besvares av en «saksbehandler i løpet av et år.

Melin opplyser selv at de har totalt 490000 henvendelser i løpet av et år via telefon og e-post. Det gir etter våre beregninger et behov på 28,4 ansatte for å håndtere denne mengden.

Hvorvidt dette er tall for både Credicare og Melin Collectors, eller bare Melin Collectors opplyses ikke. Ifølge proff.no hadde 87 ansatte i 2019. Credicare hadde 37 medarbeidere.

Det påpekes også fra vår side at førstelinjemedarbeidere, som normalt sitter og svarer på det store flertallet av slike enkle saker, ikke har godt betalt. De er normalt den billigste arbeidskraften i et inkassobyrå.

"Realiteten er at inkassoloven med tilhørende salær virker preventivt på mislighold. Det sikrer et godt vern for kreditorer. Med et for stort kutt i salærene vil debitor ha lavere terskel for å misligholde sine forpliktelser. Det gis anledning til å ‘kjøpe seg’ utsatt betaling mot at det belastes relativt små gebyrer. Det er all grunn til å tro at volum til inkasso vil øke."

 Vår kommentar: Selv etter de foreslåtte reduksjonene, så vil et lett inkassosalær være på kr 218,75. Dette påløper omtrent en måned etter forfall. Et tungt inkassosalær påløper 42 dager etter dette, og er da oppe i kr 437,50. Dette er ikke et relativt lite ekstragebyr for å «kjøpe seg» litt ekstra tid på et krav med hovedstol på et par hundrelapper. Det er mer enn en dobling av kravet!

"Kreditorer velger å inngå avtaler med inkassoselskaper for å unngå unødig administrasjon av sine fordringer. De ber inkassoselskapene om å sørge for å ivareta sine interesser, samtidig som de er opptatt av at sine egne kunder får en god og kundevennlig oppfølging. Kreditorer ønsker å ivareta sine kunder, selv om enkelte krav ikke er betalt. Konsekvenser av de lave foreslåtte satsene vil for kreditor være;

- Forsinket oppgjør for sine krav

- Høyere tap

- I større grad kreve oppgjør i forkant av sine leveranser

- Økt ressursbruk mht. finansiell risikostyring

- Økte kostnader for inndriving av sine krav"

Vår kommentar: Dette stemmer ikke med vårt inntrykk av deres kreditorer. Vårt inntrykk, spesielt blant det store antall kunder dere har blant fastleger, er at de føler seg helt låst i «Melin universet» med langvarige avtaler som det er særdeles vanskelig å komme seg ut av, samt at de opplever at deres kunder (pasientene) ikke blir behandlet med den forståelse og respekt som de forventer.

Solvencia AS (inkassoselskap):

Vi har spart selve gullkornet til slutt, fra dette inkassoselskapet som skriftlig bekrefter at de overhodet ikke har forstått begrepet «nødvendige inkassoomkostninger»:

"Det er selvfølgelig lett å argumentere med at når en faktura tilhørende privatperson på 49,- kan tillegges inntil 700,- i inkassosalærer om den ikke er betalt innen seks uker etter at inkasso er iverksatt, så står ikke inkassosalæret i forhold til hverken fakturaens opprinnelige beløp, eller inkassoselskapets kostnader med å forsøke å drive inn saken. Det er imidlertid ikke slik at enhver belastning av inkassosalærer medfører faktisk inntekt for inkassoforetaket. For mange porteføljer kan andelen saker som genererer faktisk salærinntekt være så lav som 50%. Dette medfører følgelig at den halvparten av sakene som løses og genererer inntekt, også må dekke kostnadene for den øvrige halvparten av sakene, som ikke lar seg løse, til tross for betydelig innsats fra inkassoforetaket. Dessverre synes ikke Rapporten å avklare problemstillingen knyttet til hva fordringshavers nødvendige kostnader med å engasjere en inkassator egentlig skal representere."

Vår kommentar: Intensjonen med inkassoloven har aldri vært at en skyldner som betaler sitt krav skal finansiere de kravene som ikke blir dekket. Det blir slik indirekte ved at Finanstilsynet av uforståelig grunn har godtatt «no cure – no pay» ordninger i bransjen til tross for at det ikke er dekning for dette i inkassoloven. Dog er det første gang vi ser et inkassobyrå så direkte beskriver at de mener at de som ender opp med å betale skal betale for dem som ikke betaler.

Det både skremmer og bekymrer oss at et inkassobyrå med en ledelse som formulerer seg slik, faktisk har konsesjon til å drive inkassovirksomhet.

Solvencia gir seg ikke med dette:

"I rapporten undervurderes det arbeid inkassator gjennomfører i forbindelse med begjæring om utlegg. I svært mange tilfeller velger inkassator i forbindelse med uttak av rettslige skritt å gjennomføre en frivillig sammenslåing/samling av saker, for å lette belastningen på skyldner, ved kun å ta ut et enkelt rettslig skritt, (fremfor å sende utleggsbegjæring i hver av sakene adskilt). Et slikt arbeid er manuelt og ofte tidkrevende."

Vår kommentar: Nei så snille dere er, all den tid dette er noe dere må gjøre. Dere har i de aller fleste tilfeller fint lite valg, annet enn å samle de saker som kan samles før rettslige skritt.

Dette savner vi i høringssvarene.

INGEN av aktørene har etter det vi kan se uttalt seg på en måte som viser at de i realiteten er villig til å ta sin del i den offentlige dugnaden som koronakrisen medfører. INGEN! De er kun ute etter å beskytte egne inntekter, all den tid det er ganske uomtvistelig at inkassobransjen er en av få aktører som i realiteten ikke taper noe på koronakrisen.

Noen forsøker seg med små hentydninger, men i realiteten er det ikke verdt papiret det er skrevet på. Virke lister for eksempel opp noen tiltak de har anbefalt sine medlemsbedrifter (inkassobyråene) å følge, men dette er helt frivillig for det enkelte inkassobyrået og er ikke noe som de taper nevneverdig med penger på.

Et av tiltakene er at Virke oppfordrer inkassobyråene til å vente med tvangssalg. Et inkassobyrå taper ikke penger på å vente noen måneder med å tvangsselge en bolig. Boligmarkedet står uansett nærmest stille under koronakrisen og det er vanskelig å selge, enda vanskeligere å gjennomføre et tvangssalg.

Det lønner seg derfor uansett å vente med tvangssalg, da det vil være mye lettere å få til et tvangssalg når koronakrisen er over. I mellomtiden løper det renter (ofte over 20 % årlig rente) som tilfaller kreditor og/ eller inkassobyrået, avhengig av deres avtale dem imellom.

Ja, inkassobyråene har kanskje fått en liten nedtur i noen måneder, men dette vil de til de grader få igjen litt senere når kreditorene sender over nye krav som har hopet seg opp under koronakrisen, samt at krav som har blitt liggende ubetalt under koronakrisen begynner å bli oppgjort med fult inkassosalær og gebyrer, omkostninger som har påløpt i disse krisetider.

Du finner alle høringssvarene her.

Sannheten om overskuddene hos norske inkassobyrå.

De aller fleste større norske inkassobyrå har enorme overskudd. Et positivt driftsresultat på mellom 10% og 30 % av totale driftsinntekter er særdeles høyt både i norsk og internasjonal målestokk i forhold til næringslivet ellers. Legg merke til at dette er det vanlige i bransjen, og ikke et enkelt selskap som utpeker seg ved å være særdeles effektive eller innovative.

Likevel kan det være lett å tenke at et selskap som Melin Collectors, som nær sagt kun lever av krav som i all hovedsak vil bli rammet av en 50 % reduksjon, plutselig vil ende opp med et like stort underskudd ved at de i praksis risikerer at driftsinntektene blir halvert over natten.

Heldigvis (for Melin) er det nok ikke så enkelt. For det første så opplyser selskapet selv at de inngår 42000 avdragsavtaler i året. Ved alle avdragsavtaler som går over 4 avdrag har Melin mulighet til å legge på kr 1050,- (eks. mva.) i avdragssalær.

Slik vi kjenner Melin, så tror vi at Melin uttømmer denne muligheten i så stor grad de kan i de aller fleste tilfeller i saker med mer enn 4 avdrag. Vi gjetter at avdragsgebyret på slike saker dermed i gjennomsnitt ender på kr 800,-.

Vi tror også at Melin ikke forsøker å overtale skyldner til å begrense seg til 4 avdrag eller mindre, men at en del skyldnere går ned til dette når Melin (forhåpentligvis) følger sin plikt til å informere om dette gebyret før ordningen endelig avtales.

Et forsiktig anslag fra vår side blir dermed at 1/3 av alle avdragsordninger er på mer enn 4 avdrag, selv om dette er unødvendig med tanke på kravets størrelse. Det vil i så fall utgjøre 14000 saker med en gjennomsnittlig ekstrainntekt på kr 800,-, totalt kr 11.200.000, - bare i avdragsgebyr i løpet av et år. Inntekter som allerede er bokført som en del Melin Collectors sine driftsinntekter og ikke vil bli berørt av endringene.

Ovenstående beløp er selvsagt bare gjetning fra vår side, dog kvalifisert gjetning basert på lang inkassoerfaring. Beløpet kan være både betydelig lavere og betydelig høyere. Dog er det klart at tallet sannsynligvis er så høyt at inntektene til Melin Collectors ikke vil bli redusert med fullt 50 %.

Samtidig tviler vi på at selv om mesteparten av krav er småkrav som påvirkes av endringene, så har nok Melin Collectors likevel en del krav med hovedstol på over kr 2500,- som ikke rammes av salærkutt på samme måte. Igjen en faktor som gjør at tapet ikke blir like alvorlig.

Payback er en annen faktor som kan påvirke mye. Det er ikke anledning til å kreve inn purregebyr i tillegg til inkassosalær. Dette medfører at kreditor taper det påløpte purregebyret sitt når en sak overføres til inkasso, dersom dette ikke kompenseres i payback.

Payback betyr at inkassoselskapet tilbakefører den delen av inkassosalæret, som tilsvarer det tapte purregebyret, til kreditor. Dette gjør at inntekten til inkassobyrået reduseres tilsvarende.

Det er i praksis umulig å få innsyn i slike avtaler om payback, men det er rimelig å anta at en stor del av Melin Collectors sine kunder får payback. Samtidig er det rimelig å anta at Melin har sørget for en formulering i sine avtaler om at payback vil bortfalle ved vesentlige reduksjoner i inkassosalærene.

Et tenkt regnestykke:

Melin Collectors har avtale med en stor treningssenterkjede. Treningssenterkjeden sender ut purring samt inkassovarsel, begge med kr 70,- i purregebyr (totalt kr 140,-) før inkasso. Melin Collectors sender så ut en betalingsoppfordring på med kr 437,50. Dette beløpet inkluderer merverdiavgift som skyldner må betale siden kreditor ikke er avgifts berettiget, slik at Melin sitter igjen med kr 350,- før payback. Når payback er overført til oppdragsgiver så sitter Melin deretter igjen med kr 210,- i salærinntekter.

La oss så si at forslaget om 50 % reduksjon i inkassosalærene går gjennom. Da blir salæret kun kr 218,75 inkludert merverdiavgfit. Med andre ord sitter Melin Collectors igjen med kr 175,-. Siden avtalen om Payback sannsynligvis er falt bort nå, så slipper de å overføre noe av dette til oppdragsgiver i payback. Dett reelle tapet etter halvering av salærsatsene blir dermed i praksis kun kr 35,-.

Enorme markedsføringsbudsjett på grunn av sterk overetablering i den norske inkassobransjen.

Det har i lang tid utvilsomt vært en enorm overetablering i den norske inkassobransjen. Antall inkassobyrå i Norge har i flere tiår ligget på mellom 100 og 150 inkassobyrå, noe som ikke er nødvendig all den tid lokal tilhørighet ikke er nødvendig.

Dette har ført til en enorm og unormal høy kamp om kundene, noe som er kreditorene som har utestående krav. Spesielt hos de 10-20 største inkassobyråene brukes det enorme summer på å skaffe og beholde kunder, ikke minst de største og mest ettertraktede kundene.

Problemet er at en stor inkassokunde ikke trenger å være spesielt stor når det kommer til omsetning. Et lite firma som et enkelt treningssenter kan produsere en stor og jevn strøm av småsaker til inkasso, mens et stort industrikonsern kanskje aldri trenger inkassotjenester, eller bare har noen få men store saker i løpet av året.

Det lokale treningssenteret kan dermed være en mye mer attraktiv kunde enn et stort nasjonalt eller internasjonalt industrikonsern. Dette treningssenteret finner fort ut av sin markedsverdi hos inkassobyråene og vet å utnytte seg av dette. Inkassobyråene vil stå i kø for å på- spandere alt i fra flotte seminarer, helkveld på byen, kurs, tjenester og alt mellom himmel og jord for å sikre seg dem som kunde.

Hvis det er snakk om en kjede strekker de seg så langt som overhodet mulig uten å få for mye negativt fokus fra Finanstilsynet. Dette koster penger, både i rene utlegg og i menneskelige ressurser i form av ansatte i inkassobyrået. Her velges det markedssjefer, selgere og Key Account managere på øverste hylle, med lønn deretter.

Alt dette er høye omkostninger som er med på å redusere driftsresultatene betydelig. En betydelig reduksjon vil tvinge aktørene til å redusere denne overproporsjonale markedsføringen, uten at det påvirker kundefordelingen nevneverdig. Endringene påvirker jo alle inkassobyråene som kjemper om denne kundegruppen.

Flytting av penger i konsern.

De aller fleste store inkassobyrå i Norge er en del av et konsern eller har et holdingselskap som moderselskap. Her kan vi love at det gjøres det som kan for å flytte penger lovlig og i gråsonen fra inkassobyrået til morselskap og andre selskap i konsernet.

Dette er igjen med på å få dagens underskudd hos inkassobyråene til å se mindre ut enn det i realiteten er.

Flere inntektskilder for inkassobyråene.

I tillegg til det vi har nevnt over så ar inkassobyråene en rekke andre små og større inntektskilder som ikke påvirkes av den mulige halveringen av salæret. Dette kan være årsgebyr fra sine kunder, salg av kredittopplysninger til kredittopplysningsbyråene, salg av ekstratjenester, møte i forliksrådet og mye, mye mer.

Oppsummert så tør vi garantere at ingen av de større norske inkassobyråene vil forsvinne selv om alle endringene i høringsforslaget år gjennom.

Dog er det et viktig signal til inkassobransjen om at gullårene nærmer seg slutten, og at hele samfunnet forventer at de også stiller opp så det monner, spesielt i den store dugnaden i disse koronatider. De bør bare lære å tilpasse seg for flere kutt, da flere lovendringer i deres disfavør vil komme i årene som kommer.

Ett hederlig unntak til slutt.

Det finnes et hederlig unntak som vi må berømme. Det er inkassobyrået Fair Group AS, et selskap med en forretningsprofil som er tilpasset det som er åpenbart at fremtiden vil bringe. Mindre profitt og større hensyn til skyldner.

Dette selskapet har i sitt tilsvar ikke bare applaudert endringsforslaget, de etterlyser også tilsvarende endringer med 50 % reduksjon på inkassosalær også på saker med hovedstol på over kr 2500,-. For disse vil dette ikke ha noen negative konsekvenser, siden de allerede har lagt seg under dette salærnivået. Et selskap det blir spennende å følge i fremtiden med andre ord.