Inkassoguiden.no

Det du lurer på om inkasso og gjeldsproblemer!

Hva har inkassobyrået lov til å legge på i salær ved avdragsordning?

Muligheten for å få en avdragsordning med inkassobyrået kan ofte være kjærkomment, men også bli svært dyrt. Det er gode grunner til at inkassobyrået er så vennlige og tilbyr deg romslige nedbetalingsavtaler med mange avdrag. De tjener nemlig gode penger på dette da en avdragsordning ofte ender opp med å bli en kostnadsbombe.

Når det avtales en avdragsordning på mer enn 4 avdrag kan inkassobyrået legge på et avdragsgebyr på 1,5 ganger inkassosatsen. I 2019 medfører dette kr 1050,- i avdragsgebyr. Dersom oppdragsgiver ikke har fradragsrett for merverdiavgift må du betale 25% merverdiavgift på toppen av dette.

Dersom det ikke er påløpt tungt inkassosalær ennå, og avdragsordningen er ment å vare så lenge at det går mer enn 42 dager etter utsendingen av betalingsoppfordringen, så kan tungt salær legges på i tillegg. Dette medfører en dobling av inkassosalæret og påløper selv om avdragsordningen er på mindre enn 4 avdrag.

Det medfører av god inkassoskikk at inkassobyrået skal opplyse skyldner om ekstra omkostninger som påløper ved en avdragsordning, og at dette kan unngås ved å velge færre avdrag eller kortere nedbetalingstid. Dersom dette ikke gjøres vil skyldners plikt til å dekke påløpte inkassoomkostninger normalt falle bort. Dette gjelder allerede påløpt inkassosalær og ekstra omkostninger ved en avdragsordning.

Dersom du misligholder en avdragsordning får du en betalingsanmerkning.

Det kreves normalt at det skal igangsettes rettslige skritt for at det skal kunne registreres en betalingsanmerkning på skyldner. Dersom en avtalt avdragsordning derimot misligholdes vesentlig, så kan det registreres en betalingsanmerkning på saken uten at det igangsettes rettslige skritt.

Det er derfor svært viktig at du ikke lar deg presse til å inngå avdragsordninger som du ikke trenger eller ikke vil klare å overholde. Det vil enten bli veldig dyrt eller du vil få en betalingsanmerkning det ikke er sikkert at du ellers ville fått. Det er nemlig ikke alle saker som det blir igangsatt rettslige skritt på.

Mange saker, spesielt småsaker, blir det aldri igangsatt rettslige skritt på. Disse blir purret på via brev og telefoninkasso i inntil 3 år. Etter 3 år foreldes gjelden dersom den ikke er sikret ved erkjennelse, gjeldsbrev eller rettslige skritt.

Det skal imidlertid nevnes at inkassobransjen stadig ser større butikk i å inndrive småkrav rettslig. Ikke for å få inn hovedkravet i seg selv, men fordi de kan legge på så mye ekstra omkostninger til seg selv i gjentatte rettslige skritt før kravet endelig blir oppgjort.

Avdragsgebyr påløper ved avtaleinngåelse selv om du betaler ned kravet tidligere enn avtalt.

Det er tidspunktet for når du avtaler en avdragsordning som er utløsende for et avdragsgebyr, dersom ordningen får utover 4 avdrag. Det samme gjelder for eventuelt tillegg av tungt salær, dersom du avtaler en avdragsordning før dette har påløpt men det vil påløpe i løpet av avdragsperioden.

Dette betyr at dersom du likevel får muligheten til å betale ned hele kravet på et tidligere tidspunkt enn avtalt og dermed kun betaler ned kravet i 2 avdrag, så må du fortsatt dekke avdragsgebyret.

Det samme gjelder dersom du er varslet om at det vil påløpe tungt salær under ordningen og dette derfor er lagt på saken. Du må da fortsatt betale tungt salær selv om du betaler ned kravet før dette salæret normalt kunne bli lagt på kravet.

Avdragsgebyret er et maksimalbeløp.

Ved en avdragsordning på mer enn 4 avdrag, så har som nevnt inkassobyrået lov til å beregne et avdragsgebyr eller avdragssalær på inntil 1,5 ganger inkassosatsen. Dette er et maksimalgebyr og inkassobyrået står selvfølgelig fritt til å kreve mindre eller ikke kreve dette i det hele tatt.

Avdragsgebyr kan kun beregnes en gang.

Det kan kun beregnes avdragsgebyr en gang på samme sak. Det betyr at dersom det er avtalt en avdragsordning på over 4 avdrag som misligholdes og det deretter avtales en ny avdragsordning på mer enn 4 avdrag så kan det ikke legges på nytt avdragsgebyr.

Dette gjelder imidlertid ikke dersom inkassobyrået ikke utømte muligheten til å kreve fullt avdragsgebyr i første avtale. Vi kjenner imidlertid ikke til noen inkassobyrå som ikke forsøker å melke ut det de kan ved første avtale, så dette er ikke et tema i praksis.

Det kan med andre ord totalt legges på maksimalt 1,5 ganger inkassosatsen i avdragsgebyr på en og samme sak.

For saker fra ikke fradragsberettigede oppdragsgivere, kommer merverdiavgift på avdragssalæret i tillegg. Forklaringen på dette er at oppdragivere som ikke kan kreve fradrag på merverdiavgift vil få dette som en ekstra omkostning. På grunn av prinsippet om at skyldner skal dekke alle nødvendige omkostninger ved innkrevingen, så er det dermed anledning for at dette belastes skyldner i slike tilfeller. Dette gjelder typisk på finanskrav og helsekrav slik som forbrukslån, kredittkortgjeld, legeregninger og treningsavgift i helsestudio.

Avdragsgebyr kan også kreves før inkasso ved betalingsoppfordring.

Det er anledning til å kreve avdragsgebyr på all forfalt gjeld som ligger til behandling hos ekstern inkassator (inkassobyrå). Dette betyr at et inkassobyrå som også står for innkreving av purring og inkassovarsel kan pålegge avdragsgebyr på dette stadiet i innfordringsprosessen, dersom skyldner tar kontakt for å få en avdragsordning.

Det kan ikke kreves avdragsgebyr etter rettslige skritt.

Når det er igangsatt rettslige skritt eller etter at disse er fullført så er det ikke lenger anledning til å kreve avdragsgebyr ved avdragsordninger.

Avdragsgebyret er dermed et klart insentiv ovenfor inkassobyrået til å forsøke å løse saken utenrettslig, før rettslige instanser blir involvert. Dessverre er gevinstene ved å igangsette rettslige skritt større enn gevinstene ved å løse saken utenrettslig og dette fører til at insentivet med avdragsgebyr ikke har tilstrekkelig virkning.

Avdragsordninger fungerer i stedet for en metode for å maksimere inkassobyråets fortjeneste på, på den gjelden de har til inndriving. I praksis for fungerer avdragsordninger i stor grad som en metode for å slå bena under skyldner, samt gjøre kravet så stort og uhåndterlig som mulig.

Dersom et inkassobyrå forsøker å pålegge et avdragsgebyr etter rettslig inndrivning, så er dette et grovt overtramp av inkassoloven med forskrift. Siden saken allerede er behandlet rettslig, så har skyldner begrenset muligheter til å få ettergitt alle inkassoomkostninger som er påløpt. Samtidig så kan saken ikke lenger klages inn for Finansklagenemnda inkasso lenger ,siden disse kun behandler saker som ikke har vært rettslig behandlet.

Dersom du opplever å bli ilagt avdragsgebyr etter rettslige skritt, så er det derfor viktig at då protesterer på dette og samtidig rapporterer overtrampet inn til Finanstilsynet. Dette er grov overtredelse av gjeldende inkassolovgivning og forskrifter og bør få alvorlige konsekvenser fra tilsynets side.

Be om en utskrift av saken underveis, eller når den er ferdigbetalt.

I inkassobransjens inndekningsmodeller så dekkes normalt saksomkostninger før renter og hovedstol. Avdragsgebyret er gjerne det aller første som dekkes. Dette medfører derfor normalt at avdragsgebyret dekkes av det første avdraget.

Dersom senere krav kun spesifiserer restkrav så vil dermed avdragsgebyret ikke fremgå av senere kravsfremstillinger, selv om en slik praksis i forhold til kravsfremstilling er tvilsom. Dette gjør det derfor lett for inkassobyrået å snike inn et ekstra avdragsgebyr på omfattende saker, som går over flere år, og hvor avdragsordninger gjerne misligholdes en eller flere ganger underveis.

Den eneste måten du kan kontrollere dette på er å be om en fullstendig utskrift fra inkassobyrået. En oppstilling som viser full oppstilling over kravet, herunder hovedstol, påløpte omkostninger, påløpte renter, spesifisering av renter samt spesifisering av innbetalinger og hvordan hver enkelt innbetaling har blitt fordelt.

Selv om det i teorien er mulig å beregne dette selv, så er det i praksis nesten umulig på omfattende saker. Dette er derfor eneste måten du kan kontrollere at påløpte omkostninger og renter er riktig, samt at du har betalt riktig total beløp på saken. Det omfattes således av god forretningsskikk, bokføringsskikk og god inkassoskikk å forelegge en slik oversikt på forespørsel fra skyldner.

Dersom inkassobyrået ikke er villig til å sende deg dette så er det noe de vil skjule. Da er det igjen Finanstilsynet som er riktig instans å henvende seg til.

Søk i artikler: