Inkassobransjen har lenge vært gjenstand for kritikk i Norge og ikke minst av oss i inkassoguiden. En nylig tilsynsrapport fra Finanstilsynet om inkassoselskapet Settl AS gir et tydelig eksempel på hvorfor. Rapporten avslører flere tilfeller av regelbrudd som i bunn og grunn handler om elementær fagkunnskap innen inkasso, og reiser på nytt alvorlige spørsmål rundt bransjens evne til å følge lover og forskrifter til punkt og prikke.

Samtidig fremheves Finanstilsynets tilnærming seg igjen som unødvendig passiv, ettersom mange overtramp blir møtt med lite mer enn en oppfordring om forbedring, uten betydelige sanksjoner. Det eneste som viser seg å virke er å ta fra inkassobyrået inkassobevillingen eller gi tydelig advarsel om dette som konsekvens.

Feilberegning av purregebyr

En av de mest grunnleggende oppgavene et inkassoselskap har, er å beregne purregebyrer og inkassosalær riktig. Regelverket rundt purregebyr er klart: et gebyr kan ikke legges til før 14 dager etter fakturaforfall, noe som bør være veldig enkelt å følge. Likevel oppdaget Finanstilsynet i sin gjennomgang av Settl AS flere tilfeller der gebyrer var påført for tidlig.

Dette skjedde tilsynelatende på grunn av en teknisk feil i selskapets faktureringssystem, som tok ut feil dato når det ble ført kreditnotaer inn i systemene. Selskapet synes tilsynelatende det var rett og rimelig å også legge på purregebyr når skyldnere fikke en kreditnota, selv om de påstod dette var en systemfeil. Spørsmålet som vi stiller oss er hvordan ingen i selskapet reagerer på dette når slikt pågår over tid?

Det som er vanskelig å forstå, er hvordan en så grunnleggende feil kan finne sted i et system som er designet for å håndtere nettopp slike oppgaver. Det er inkassoselskapets ansvar å sikre at slike feil ikke skjer, og at deres systemer er oppdatert og i samsvar med lovverket. Inkassobransjen må forventes å ha tilstrekkelig forståelse av purregebyrregelverket til å unngå slike tabber. Dette handler ikke om kompliserte juridiske tolkninger, men om grunnleggende inkassokunnskap. Selskapet må jo selv ha stikkprøver og kontrollrutiner som kan fange opp slike feil.

Urettmessige fakturagebyr

Et annet kritisk punkt er håndteringen av fakturagebyrer. Finanstilsynet sendte ut et varsel til inkassoselskaper om deres plikt til å undersøke om fakturagebyrer som kreves fra oppdragsgivere, overstiger lovpålagte grenser. I Settl AS sitt tilfelle oppsto flere avvik der fakturagebyret oversteg tillatte grenser, og selskapet måtte gjennomføre kontroller for å rette opp i disse. Dette er nok et eksempel på manglende kompetanse og sviktende rutiner i bransjen, som igjen reiser spørsmål om hvilke mekanismer selskapene faktisk har på plass for å sikre korrekt praksis.

Finanstilsynets reaksjon på disse feilene fremstår også som altfor mild. Rapporten indikerer at selskapet har iverksatt forbedringer, men at Finanstilsynet «tar redegjørelsen til etterretning». Hva betyr det i praksis? Hvor er sanksjonene for å drive med urettmessige fakturagebyr som belaster forbrukerne? Det ser ut som Finanstilsynet er mer interessert i å få selskapene til å love bedring enn å holde dem ansvarlig for feilene.

Foreldede fordringer: Et brudd på god inkassoskikk

Finanstilsynet oppdaget også tilfeller der Settl AS forsøkte å inndrive krav som var foreldet. Foreldelsesfristen for inkassokrav er tre år, og forsøk på å inndrive slike krav uten å informere skyldneren om at forpliktelsen til å betale er bortfalt, er brudd på god inkassoskikk, det est grunnleggende prinsippet i inkassolovgivningen. Selv om Settl AS etter tilsynets oppdagelse korrigerte feilene og stanset inndrivelsen, viser det at selskapet ikke har de nødvendige kontrollmekanismene på plass.

Igjen et alvorlig overtramp som demonstrerer en grunnleggende mangel på kontroll og rutiner i inkassoselskapet. Å inndrive foreldede krav er en direkte trussel mot rettssikkerheten til forbrukerne. I denne sammenheng er skyldnere å regne som en svak og utsatt gruppe og er i mange tilfeller ressurssvake mennesker.

Finanstilsynet gir en mild reaksjon og tar til etterretning at selskapet har rettet opp i forholdene.

Negativ saldo og purregebyr

Det kanskje mest foruroligende funnet i tilsynsrapporten er tilfeller der Settl AS har sendt ut inkassovarsler med negativ saldo, samtidig som de har lagt til purregebyr. Dette betyr at skyldneren endte opp med å få tilbakebetalt et mindre beløp enn det de faktisk hadde krav på. Igjen en stygg feil.

Settl AS har rettet opp i disse avvikene og gjort endringer i systemene sine for å forhindre at slike feil oppstår igjen. Men spørsmålet som gjenstår, er hvordan et selskap som opererer i en bransje med så strenge regler, kan tillate seg slike feil i utgangspunktet. Dette viser en total mangel på oppfølging av systemene som brukes for å kreve inn penger fra forbrukerne, og det er uakseptabelt at forbrukerne skal bære konsekvensene av slike svikt. Det er bare å love bot og bedring og så får man fortsette som før.

Sammenslåing av saker

Inkassoselskap skal slå sammen flere krav fra samme fordringshaver mot samme skyldner hvis kravene er på samme stadium i inndrivelsesprosessen. Dette er ment å beskytte skyldnere mot unødvendige kostnader og gebyrer. Likevel har Settl AS ikke alltid fulgt disse retningslinjene. Selskapet har derfor måttet tilbakebetale salærer for saker som ble behandlet feilaktig.

Igjen ser vi at det som burde være helt elementære inkassoprosesser svikter.

Finanstilsynets svake tilnærming

Det er på tide at Finanstilsynet tar en mye hardere linje mot inkassobransjen. Dette har vi mast om i nærmere 15 år hos inkassoguiden.no. De tar en opprydding innimellom og tar fra bevillingen til et inkassobyrå som helt åpenbart ikke driver forsvarlig, mens resten får fortsette.

De feilene som blir avdekket i tilsynsrapporten for Settl AS er ikke små ubetydelige feil, men totalt sett grove overtramp som bryter med grunnleggende regler i inkassoloven.

At Finanstilsynet i alt for mange tilfeller kun velger å ta selskapenes redegjørelser til etterretning uten å følge opp med konkrete sanksjoner, er en svak tilnærming som ikke bidrar til å holde bransjen ansvarlig for sine feil og overtramp.

Finanstilsynet har et ansvar for å beskytte forbrukerne mot urettferdig behandling fra inkassobransjen, og da må det stilles strengere krav til at selskapene har full kontroll over ting som fakturagebyr, purregebyr, foreldelse og sammenslåing av krav. Når det kommer til slike grunnleggende regler, bør det være svært lav tålegrense for feil. Dette er forhold som inkassobransjen rett og slett må klare å ha stålkontroll på.

Det hjelper heller ikke når Settl AS sin hovedaksjonær er et selskap som igjen er eid av en kjendisinvestor som har uttalt at "det er bedre med dobbeltmoral enn ingen moral".